Fy fan, jeg elsker kroppen min!
Click here for the english version of this story.
Jeg elsker mitt tykke brune hår, som min bedstefar også hadde, og som min far hadde, og som nå min sønn har.
Jeg elsker de vakre ørene mine, som jeg har arvet fra faren min.
Jeg ser ansiktet til moren min når jeg ser Meg i speilet, bortsett fra øynene. Hennes var brune, mine er blå.
Jeg ser også det søte runde ansiktet til min kjæreste tante.
Jeg troede altid at mine hender var stygge helt til tvillingene mine ble født med eksakt samme hender. Så ble de pludselig de mest elegante og vakre hender jeg noensinne har sett.
Jeg elsker de stærke bena mine som har bært meg rundt på hele planeten, og som en dag vil gå caminoen. Kanskje tar de hele hugget og går fra Helskinki til Spania.
Jeg elsker de store puppene mine. De har ernæret barna mine. De er vakre.
Mitt mest intime sted er også vakkert. Jeg har sjekket mange ganger i speilet for å se hva alt oppsyret handler om.
Jeg forstod at jeg elsker øynene mine da min sønn sa at vi har samme øyne. Sjelens vindu.
Jeg har en sunn og sterk kropp. Bare for noen dager siden tok en ung 25 årig fyr, en pause i sin beskjed skrivning, og øynene hans var festet på kroppen min og sjekket den fra topp til tå. Og jeg er altså ikke en pur-ung kylling mere.
Fy fan, hvor jeg elsker kroppen min.
En Jon-Hamn kopi skal ihvertfall ikke fortelle meg at jeg ikke er en vidunderlig vakker skabning.
Jeg elsker fregnene mine og formene mine.
Jeg afholder meg konstant fra å kritisere kroppen min. Hvem tror jeg at jeg er som kan kritisere den Darwinistiske kraft som gjorde det mulig at jeg som skabning kan leve i dag?
Min kropp overlever.
At Jeg var den del av mine forfedre som overlevede sultenød, krig og folkemord.
Takk til kroppen min for at du er så utroli Sunn.
Takk for at du tjener meg så godt.
Jeg ELSKER dig, kroppen min.
