Hva er samvær med tilsyn?

Etter barneloven § 43 a kan retten bestemme at samvær mellom barnet og samværsforelderen skal skje under tilsyn. For at retten skal bestemme at samvær skal skje under tilsyn, så må det foreligge et særlig tilfelle. I tillegg må hensynet til barnets behov tilsi at samværet skjer under tilsyn.
Det finnes to ulike former for tilsyn. Det er støttet tilsyn og beskyttet tilsyn. Ved beskyttet tilsyn overvåkes barnet og forelderen kontinuerlig under samvær, for å ivareta barnets sikkerhet. Beskyttet tilsyn vil typisk være aktuelt der samværsforelder tidligere har hatt problemer med rus, vold eller alvorlige psykiske lidelser eller andre former for foreldretvister.
Retten skal kun bestemme at samvær skal skje ved beskyttet tilsyn hvis samvær vil være til det beste for barnet, til tross for utfordringer på samværsforelderens side. Dersom det foreligger fare for barnebortføring, følger det av forarbeidene at retten ikke skal anvende beskyttet tilsyn. Ved fare for barnebortføring må retten bestemme at det ikke skal gjennomføres samvær.
Støttet tilsyn er mindre omfattende enn beskyttet tilsyn. Ved støttet tilsyn vil det være en person tilstede under tilsynet, for å trygge barnet og veilede samværsforelderen. Støttet tilsyn benyttes ofte der barnet og samværsforelderen har behov for å skape en relasjon, eller der det har vært et særlig høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Når retten skal bestemme om samværet skal gjennomføres, skal de fastsette samværet så detaljert at det ikke er rom for diskusjon mellom foreldrene. I tillegg så må retten holde seg innenfor timeantallet som loven setter som begrensning. Retten kan maksimalt bestemme 16 timer med beskyttet samvær per år, og maksimalt bestemme 32 timer med støttet tilsyn hvert år. Dette følger av forskrift om samvær med tilsyn etter barneloven.
