Jeg begynner å sikte meg inn på å stille døgnrytmen inn til East coast time — for å utnytte turen best mulig.

Forberedelser og atter forberedelser

OK, hvordan skal man egentlig gjøre forberedelser til en tur, hvor eneste målet er en flyplass og en påfølgende kjøretur ??? Bilanskaffelse er selvsagt, men å finne den fra Norge — er litt komplisert. Eller ?

I California kan man enten leie eller eie en bil og begge deler er like fristende. På leiebilen får man en nyere og driftssikker KIA til en helt overkommelig pris på rundt 150 lappen i døgnet, med fri “mileage”. Noe som er høyst aktuellt — ettersom det kommer til å gli en del kilometer under hjulene.

På den annen side er det ikke særlig i tråd med drømmen om Route66 og andre plasser med utelukkende komfort. Så hva med å kjøpe en — og selge like før avgang ??? Det siste er fristende for hjertet, men kommer til å binde opp mye penger som jeg ikke har. På den annen side, blir nok toaltkostnaden lavere — og stilen definitivt høyere. Så, jeg har altså reservert en leiebil, bare for å være sikker via Hotwire.com . Hotwire er en leie-søkemotor for slike som er “gnitne” som meg. :P Sjekk gjerne ut siden Deres.

Så — har jeg vert på Craigslist.com og sett meg neeedy på en 30 år gammel Cadillac Seville som står et stykke unna flyplassen. Spørsmålet er: Skal så mange penger bindes opp — og hva med comforten og kjørebudsjettet? Dette er nemlig en 1985 Cadillac Seville — med 135 tørste hester under “hood’n”. Og de står oppstillt i en rekke på 8 makaløse hull i blokken.

Du vet: DEN FØKKINGS FEITA LYDEN! Men så var det de pengene………
Den gode nyheten er at et lokalt firma muligens nå vil sponse akkurat den biten — men det er noe uavklart ennå. Men sender min lokale kontakt ned for å se på den i dag (Onsdag).

La oss holde oss til pengene…… — for dette har vært fantastisk å se. Folk fra hele landet og i mange fotomiljøer, har bidratt med sine skjerver gjennom mikrofinansieringen. Og på min side er det viktig at de hver får en varmfølt takk. For uten slike som dem……

Så jeg har tatt frem mitt lille vidunder av en Tysk reiseskrivemaskin, som jeg bare bruker i spesielle anledninger. Og hvor ofte får en noe i posten, skrevet med omhu og på en fordums innretning som denne ?? ALDRI !!!

Men nå skjer det altså. I tillegg har jeg begynt å velge ut bilder fra det enorme arkivet, til hver enkelt. Så innen avgang — skal alle ting være pakket i hver sin konvolutt, og sendes fra små utposter på landeveien :D
#TAKK TAKK

En annen ting er at målet både helliger middelet og skaper andre resultater. Jeg har nemlig spinket og spart i alle bauger. Og en av dem er på mat. Så de siste ukene har jeg gått (med vilje) på et realt kaloriunderskudd og fulgt knekkebrødkuren slavisk. Dette betyr at vekten er rast fra 115 omfangsrike kilo,til dagens 103,6 på ca 3 uker. Bare i fra i går til i dag er nye 400 gram av.

For dem som ikke kjenner “Knekkebrødkuren” — så er denne i bruk ved Norske sykehus, og du finner masse resultater ved et lite Google søk.
En annen årsak for min egen del, er at jeg ønsker å lette litt på vekten, fordi ørkenen kommer til å bli en fysisk påkjenning. 38–42 grader medfører at kroppen kommer til å være i ulage de første 24–48 timene. Husk vann…

Resultater har vært:
17 juli — 115 kg
31 juli — 109,5 kg
06 aug — 105,5 kg
16 aug — 104,8 kg (satan det går sakte nå ja)
18 aug — 104,0 kg
19 aug — 103,6 kg

Som en ser så skrur den gamle feite kroppen ned forbrenningen — og dermed så går ting saktere og saktere. Men om jeg skal nå målet på under 100 kg før avreise, så ligger vi an til en reduksjon på ca 330 gram i døgnet.
Så ingen avvik fra knekkebrød, leverpostei, crabsticks etc. Som Dere ser, det kan være sykt morro å “leke med maten”. Selv om min mor neppe hadde vært fornøyd. Dette er Crabsticks, Fiskekaker og skinke. Med div. grønnsaker og en liten dæsj Lønnesirup — fordi jeg var så søtsugen.


Så var det å holde kroppen “i gang” rent medisinsk.

Jeg har 3 daglige medisiner etter det der forbaska infarket. Det er blodfortynnende, Kolesterolsenkende og Ramitpril, som hjelper hjertet å trekke seg sammen. På siste undersøkelsen nå — så ble nemlig operasjonen stoppet, fordi legene er skeptiske til om jeg klarer anestesien. Så den siste medisinen er dobblet i dose.

Nå er det ingen av medisinene som medfører noen form for problemer i tollen. Men farmasøyten ba meg pakke ned i originalforpakninger, slik at Tollerene kunne sjekke om de ønsket. Så nå er forbruket på turen klargjort og pakket ned i hådbagasjen.


Så en kjapp tur tilbake til disse pengene. Det er lett å se at når mange deler innleggene med sine venner — så får mange vite om prosjektet med mikrofinansiering. Og det har en helt konkret sammenheng med hva som kommer inn.

Den første dagen delte 19 mennesker innlegget — og hovedposten som du finner her. Ble sett av hele 26 537 mennesker. Men den ble bare lest av 3100 mennesker. Av disse 3100 vil sikkert noen være skeptiske til en slik “tiggerferd” — og andre ikke ha anledning eller ønske om å bidra. Noe som gjør at de ca 50 som har donert noe, befinner seg i en eksklusiv liten klubb.

Med andre ord — om du liker denne ideen, vil et klikk på DEL knappen være et absolutt interessant bidrag. Og det koster deg bare noen sekunder, og gir helt konkrete resultater. Og du vinner absolutt intet annet på det selv enn en bit av drømmen om å gjøre noe annerledes. Hovedinnlegget som du bør dele — finner du på denne lenken:

https://medium.com/@Kharon/%C3%B8rkenvanding-i-usa-44a954a649b4

Tusen takk — neste blogg blir ROSA. I PROMISE :P

Like what you read? Give Rossland’s rare verden a round of applause.

From a quick cheer to a standing ovation, clap to show how much you enjoyed this story.