Helhus — BDSM, et moderne Freakshow!!!

For noen uker siden arrangerte Kvarteret i Bergen Helhus med BDSM som tematikk. I ukene etter har jeg kvidd meg for å føre i pennen det jeg nå skriver.

Skjermdump: Fetlife.com (Sosialt nettverk for kinkstere)

For å understreke noe før jeg skriver noe som helst: Dette er et partsinnlegg og som alle meninger er den ikke veiledende for andre, eller å betrakte som en fasit på noe vis. Det er derimot en mening som avviker fra det organiserte BDSM miljøets selverklærte promoterings suksess i Bergen: Helhus BDSM
Ord med understreking er klikkbare lenker som leder til bakgr. informasjon.


Før vi går innpå temaet må jeg presentere meg for eventuelle nye lesere. De som har fulgt meg i en årrekke, vet selvsagt dette: JEG ER BDSM’er !!!!

Jeg er og noe så skjeldent som en BDSM’er som står frem med hva og hvem jeg er i offentligheten, og har belyst dette i flere blogger. Og ikke minst gjennom å følge tematikken gjennom mitt fotografiske arbeid i en årrekke. Alle bilder jeg lager signeres med mitt navn og gjemmes ikke i en skuff eller skjules bak et Pseudonym på et undergrunns nettverk, men legges ut slik at “alle” kan se meg i kortene. Det betyr også at en stor del av “offentligheten” , altså du som leser dette, -kan få lov til å mene noe om det jeg lager. Du får også mange ganger lov til å mene noe om hvem jeg er som person — uten at vi noensinne har møttes. Det er ikke alltid like lett……..

Jeg skal ærlig inrømme at det å høre uvirkelige historier om seg selv noen ganger er en svært tung bør å bære. Men det er en gang slik at skal vi få noen fremgang, så må noen tørre. Jeg er ikke alltid like begeistret av å være den fyren, og ekstra ille blir det når en av de som står i relasjoner til meg berøres. Enten det måtte være min ekskone, eller min kjære samboer. Verst av alt er det når det berører en av barna mine og jeg må sette meg ned å ha den vanskelige samtalen det til tider kan være.

Meninger krever mot — og det å skrive dette innlegget vil også nok føre til reaksjoner fra BDSM miljøet i Bergen. Et miljø hvor jeg har mange fine venner, som er verdens hyggeligste mennesker. Men akkurat nå svever mange av dem rundt i en boble av villfarelse, fordi de har nesten religiøs tilnærming til det å bli akseptert av samfunnet. Samtidig er de totalt balleløse i forhold til å være meningsbærere i det offentlige rom. De lever sine liv i skjul, med signerte erklæringer om hemmlighold. Og de opptrer under pseudonymer på undergrundsstedet Fetlife.com — som er et sosialt nettverk for kinkstere.


Kvarteret i Bergen er studentenes samlingssted og eies / drives av Aktive Studenters forening. Huset har et yrende liv og tre ganger i semesteret arrangeres HELHUS der hele bygget fylles med innhold basert på temaer som belyses. Det måtte være seg temaer fra Game of Thrones, Øl og kultur eller politiske temaer som valg / demokrati.

Den 18 mars skulle HELHUS sette fokus på BDSM og arrangørene skriver: Aktive Studenters Forening presenterer: Helhus: BDSM // Fetish
Fra Bergens underliv har Aktive Studenters Forening hentet frem et Helhus uten like. Vi har gått dypt inn i Bergens historie og lett i de mørke krokene hvor BDSM-kulturen lever sitt spennende liv. Det blir kropp, fetishkultur, quiz, spennende og engasjerende samtaler, demonstrasjoner, kunstutstilling.

Jeg blir naturlig nok interessert og sier begeistret til min bedre halvdel at dette må vi jo få med oss, før vi går inn å faktisk leser programmet. Da begynner skepsisen å melde seg og vi begynner begge å ane at dette kan bli helt feil å presentere for den alminnelige student. Det er nemlig ingen studenter på “talerstolen” og første regel for å snakke til studenter om et tabuemne, er å finne noen av dem selv som snakker til sine jevnaldrende. Her er det derimot “Gamle menn i mørke huler” som skal taes ut i offentligheten, og fetisj fotoer som presenteres under det mer smakelige begrepet “Kunstutstilling”. En ting må vi ha klart for oss — et bilde blir ikke kunst automatisk fordi det passer fotografen. Ei heller mine bilde blir det. Noen ganger er det bare et bilde av en naken dame.

Såpass bekymret blir vi at vi etter en lang diskusjon bestemmer oss for å kontakte arrangøren og legge frem våre tanker. Noe vi får gjort i en halvtime lang telefonsamtale med Nils Arne Rolland og hvor svaret er at de mener de har god kontroll, men oppfordrer oss til å komme med videre innspill. Noe vi selvsagt gjerne skulle gjøre.

Men når vi kontakter andre i vårt nettverk som også er studenter, så kommer det raskt for en dag at de ikke ønsker å stille opp. De ønsker ikke å bli assosiert med det som ser ut til å komme. Sammen med flere andre bestemmer vi oss for å ikke gå, fordi vi er bekymret for at dette skal slå dårlig ut. Og i min erfaring er det uhyre vanskelig å forklare BDSM til en “Vanilla” (vanlig person) — når ølglass og konsertlyd er følgesvenner i den samtalen. La meg ikke minst nevne at studenter har et noe høyere alkoholforbruk en folk flest.

-FJERNET BILDE — FJERNET BILDE — FJERNET BILDE — FJERNET BILDE-

På tross av at diskusjonen har svirret i ukene før, og vi begge bestemt oss for å ikke gå — så nærmest føler vi at vi MÅ se dette med egne øyne. Vi vil heller vite med sikkerhet hva som har skjedd enn å få det referert som annenhåndsinfo. Så på klokkeslaget 20.00 stiger jeg inn døren, og Vibeke skal komme til programmet starter. Jeg orienterer meg rundt på huset, og sjekker ut litt saker når det første hakesleppet kommer denne kvelden.

I mot meg kommer Høyrepolitikeren og leder av SM Bergen med en stor plakat på brystet med teksten: SPØR EN PERVO

Jeg er vantro over at dette er “innpakningen” som skal kjøres denne kvelden, og det blir bekreftet i det neste plakat dukker opp på vei inn i diskusjonssalen Tivoli.

SPØR EN MASTER blir klesset i trynet på meg på vei inn — og jeg reagerer med ryggmargsrefleksen når jeg spør bæreren om han virkelig er på alvor? Fremtoningen er sjumilssteg fra den sexy Christian Grey som alle vanilla folkene (de vanlige) HAR et forhold til. I steden for dress og pent slips med matchende sko, har jeg tilsynelatende med en svartmetall rocker med fettet langt hår å gjøre. Hvor mange helt vanlige mennesker vil faktisk spørre en Pervo om noe som helst? Har ingen tenkt den tanken? Å være pervo er noe av det samfunnet rundt oss finner mest uakseptabelt og det faller på sin egen urimelighet at noen skal drive opplysning med en slik tekst på brystet.


Jeg stiger inn i Tivoli — og tenker at navnevalget er syrlig ironisk, uten å vite at det skal bli et virkelig sirkus noen timer senere. I Tivoli kommer det eneste lyspunktet denne kvelden, nemlig paneldebatten som er lagt opp rolig å informativt der tilhørerne får mye god info.

Samtalen med SMB Lederen og hans kone er godt lagt opp og i bakgrunnen jobber en Bondage Artist og hans rep-partner i det stille med en Shibari performance som er godt lyssatt og som foregår så rolig at det blir et kompliment til den Skavland lignende “paneldebatten”. Både i ord og gjennom det å vise frem elementer fra BDSM verdenen blir det en samtale som belyser flere punkter som er viktige innen det å tilfredsstille behovet for opplysning til de som måtte være nysgjerrige. Alt i alt er denne delen veldig bra og inne på rett spor. Rep-artistens flotte Shibari show har kommet langt de fire årene jeg har fulgt ham tett, og det er virkelig flott å se at han er i ferd med å komme dit at dette er noe som kan vises frem for flere enn de innvidde.

Det er bare sørgelig at knappe ca 10% av Helhus deltakerne denne kvelden får det med seg. Det er ca 70 besøkende på informasjonsmøtet av de totalt ca 700 som deltar på Helhus i løpet av kvelden. Når lyset i salen kommer på helt på slutten er det også enkelt å se at brorparten av tilhørerene ikke er studenter, men medlemmer i foreningen SM Bergen. Det er altså en debatt som snakker til “sine egne” og ikke de studentene de var der for å informere. Det fremstår som veldig rart og det er ikke rart at applausen sitter løst.

Nå skjer det også noe annet som gjør at fotografen i meg vrenger meg. Det opplyses fra scenen at det ikke blir tillatt å ta bilder denne kvelden og lapper distribueres raskt over hele Kvarteret med fotoforbud. SM Bergen ønsker åpenbart en informasjon de selv kan kontrollere og det ligger i kortene at det kommer ting som en ikke vil ha “på avveie”. Selv er jeg ikke medlem i noen foreninger for å kunne stå fritt til å skrive å fotografere det jeg vil uten represalier, men har likevel alltid respektert at folk som snakker med meg skal kunne gjøre det trygt og uten at de outes i noen sammenhenger. Men et fotoforbud på et offentlig arrangement? Det hører ikke hjemme noen plass.


Collar ringen til min kjære

Klokken tikker mot 21.30 og min bedre halvdel er forsinket frem fra bursdagsselskapet hun er i. Såpass mye forsinket at vi aldri rekker å melde oss på kveldens “Kinky Quiz”. Vi blir dermed sittende i blant studentene og ikke med folk vi kjenner fra før. Det blir kanskje nøkkelen til å forstå hva som skjer rundt oss i mye større grad en SM folkene som klynger seg sammen i gjenger hvor de allerede har sosiale nettverk.

Vi er begge kledd pent for anledningen, og det er ingenting utover Vibekes svært diskre ring som avslører at vi er høyst “normale” folk som tilfeldig er på arrangementet. To studenter kommer i mot oss og spør om stolene ved siden av er ledige, og slår seg ned like ved. Begge studerer Samfunnsøkonomi ved UiB og den neste timen blir grunnvollene Deres rystet av det de ser.

Som fotograf er jeg vant til å lese ansikter, det er noe som går hånd i hånd med det å få tatt gode bilder av folk. Som BDSM’er bruker jeg den samme observasjonsevnen til å “lese” en lekepartners reaksjoner på mine handlinger.

Bare tenk deg om som leser av dette innlegget, hvordan du utfra små ansiktsuttrykk kan sanse at ditt barn har det bra eller dårlig uten at de trenger si noe. Barneansikter er lett å lese og det blir vanskeligere og vanskeligere etter voksnere folk blir. Folk kan lett lyve deg opp i ansiktet, men mikrouttrykkene de ikke greier å skjule vil lett avsløre at de farer med u-sannheter for en som er vant til å se slikt. Det kreves ikke mye trening for å se at studentene som har satt seg ned ved siden av oss har reaksjoner på det de observerer i rommet. Jeg og Vibeke begynner å se oss omkring i lokalet for å se om det er flere. Det vi ser er dårlig nytt. Det er mennesker som sitter med armene i kors, og flere som holder hendene opp fremfor ansiktet.

Det topper seg da Quizet er over og en Dame kommer inn i salen med en mannlig slave i slutten av 60, begynnelsen av 70 årene ikledd høye hvite lakkstøvler, truse og matchende jakke. Iført lenke og halsbånd blir han leiet rundt som en hund i bånd og våre to naboer blir plommerøde av forlegenhet. Mobiltelefonene kommer frem og kameraene begynner å ta bilder av Freakshowet de er vitne til. Rundt i lokalet skjer det samme i mange av de andre studentgruppene. Ansikter som er vantro og forlegen på vegne av det som utspiller seg fremfor dem. SM Bergen folkene smiler derimot bredt og ser ikke etter hva som skjer rundt seg. Det er som den berømmelige Elefanten i glassbutikken.

I det flere og flere BDSM folk entrer lokalene i sine Fetish drakter tar jeg kontakt med våre to Økonomistudenter og spør dem om det er vanskelig å forholde seg til det de bevitner, hvor de svarer det ansiktene allerede har sagt en stund: Ja!!!

De skjønner ikke noe som helst av det de ser, og ikke minst “hvordan en mann som kunne vert bestefaren Deres” er dradd inn på huset i “det kostymet der” (Studentenes egne ord). Vi blir sittende i en timeslang prat med de to karene i håp om å ta ned inntrykket noe i forhold til det som foregår rundt oss. Men de er begge to krystallklare på at det er helt fremmed for dem å gi dama si i rævva. Det er bare helt u-akseptabelt og noe “virkelige menn” ikke driver med. Ikke minst er andre studenter vi snakker med av samme oppfatning. De er kvalme og ille berørt. Det de beskuer er langt over Deres fatteevne.

Mens vi snakker kommer en annen dame leiende inn med ikke mindre enn tre mannlige slaver i bånd, og både jeg og studentene ser at det er noe som skurrer. Den ene spør meg: “Er det ikke slik at dama ofte er den underdanige da? — slik som i 50 Shades?” Og jeg inser at vi ikke bare et utsatt for en grell presentasjon, men også politikk. Faktum er at det bare presenteres mannlige submissive/slaver. Det er ikke en kvinne å se slik. SMB benytter anledningen til å forsterke at dette er samtykkende sex, ikke kvinner som blir mishandlet. Og de bare fjerner bare alle damene fra Submissive rollen i sin helhet. En presentasjonsteknikk som er å lefle med sannheten. Det er IKKE slik at et overtall av menn i SMB sine medlemsrekker er submissive. Legning kan ikke kjønnskvoteres.

Studentene har en masse spørsmål til oss begge og spør meg om det er slik at de kun kan snakke med meg, eller om de kan spørre Vibeke om noe og. Og selvfølgelig gir hun dem svar at hun fint svarer for seg selv. De spør videre om det bare er “voksne” som driver med slikt, og det er selvsagt vanskelig å påpeke at mange av Deres jevnaldrende også bedriver BDSM men ikke ønsker å være tilstede. Seeing is beliveing heter det — og vår forklaring holder ikke mål i mot det det studentene vi snakker med kan se med egne øyne. Å forklare dem noe i denne settingen blir en håpløs oppgave. De er fysisk uvel av det de ser og velger som svært mange andre studenter, å forlate Kvarteret.

Det er nemlig det som skjer. Studentene som skulle bli opplyst forlater i større og større grad lokalene og tilbake blir medlemmer og “hang-arounds” av SM Bergen. Klikk på understreket link for å komme til foreningens hjemmeside for mer info.

Tilbake sitter vi å observerer et BDSM miljø som blir stadig mer utagerende og som går på kryss av det allment vedtatte mantraet om at BDSM og alkohol ikke hører sammen. Både Dominante og Subber får flere og flere glass innabords og med det fjernes de allerede skadeskutte sosiale antennene gjengen har med seg denne kvelden. Selvfølgelig gjelder det ikke alle, men for en stor del er det tradisjonell norsk helgefylla som tar over. Mange av dem har sorte bånd som betyr at de ikke får kjøpe noe i baren, men naboen spanderer mer enn gjerne viser det seg og flere av dem med sorte bånd drikker.

Med halvliteren i ene hånden og pisken i andre må det bli en begredelig forestilling videre. Og som programmet sier: Show blir det………

Oppe i tredje etasje på Kvarteret er det en “mingle-gang” og rommet som kalles Grøndahls som er viet til utstilling av diverse BDSM møbler. Det er en opphengsrigg i metall for dem som driver med tau. Et Andreaskors (lenke) og en Spanking bench (lenke). Ikke minst har de rigget opp et bur i metall hvor folk kan prøve.

Dette bildet er et skjermdump fra arrangørens Facebook side og som neppe etterlater mye tvil om studentenes oppfatning.
Teksten lyder: Crazy Metallbur på Grøndahls. Og ordene Crazy og sykt er ting jeg hører gå igjen blant de studentene som ennå er igjen. Det er moderne variant av godt gammeldags homohat på 80 tallet da byens “ekle homser” møttes på toalettet i Rasmus Meyers allé for å ha sex , bare i BDSM versjon.

I baren utenfor Grøndals står køen av SMB’ere som feirer med flere drinker den suksessen de opplever, og i beltene til de “dominante” henger piskene løst. Flere av SMB’erene er det jeg vil kalle “kanakas” og så langt går det at en av dem faktisk begynner å tafse på Vibeke. Noe som er helt utenkelig i en “normal” BDSM setting. I vår verden spør vi om lov, og får eller ikke får samtykke til det vi vil. Får vi ikke samtykke, så gjør vi INGENTING :-(

Det er nå at kveldens mest utagerende “show” finner plass. Subber blir satt på spankingbenken og pisket i alles påsyn og til hujing, tilrop og applaus fra tilskuere. Det blir det jeg oppfatter som en konkurranse som går ut på hvem dasker hardest og hvem av Subbene som tåler mest. Så hardt foregår det at noen må trekke opp kodeordet GULT å gi seg. De tåler ikke det de blir utsatt for. Og det er så fjernt fra BDSM som det kan bli. En av dem som fikk spank i denne salen skriver dette om sin opplevelse:

“Stålsett deg nå, nå kommer det…. Master pisket meg med flogger, med belte, med dragon tail, og med håndflaten sin. Jeg kjente jeg tålte mer idag, kanskje på grunn av adrenalinet av festen, stemningen, folkene og alt det nye. Ville gjøre Master stolt ved at jeg tålte så mye, men jeg merket at han ble ekstra giret selv og tok hardere i. Jeg stivnet, dette gjorde vondt, og det ble med et veldig vanskelig, jeg kjente jeg ikke var klar for å ha det vondt foran ukjente mennesker, i utrygge omgivelser. Her var ikke stedet for å pushe grensene mine. Så langt var jeg ikke klar for å eksponere meg for de ukjente. Jeg måtte si “gult” for å få snakket med han, så han stoppet og strøk meg på rompen mens hans spurte hvordan det gikk og hva som var galt. Jeg forklarte at alt var bra, men at jeg ikke taklet å ha vondt og smerter foran ukjente mennesker. Det var en ganske forskjellig opplevelse av trygghet å leke i klubben fremfor å leke blant “uinnvidde” og “utenforstående” i offentligheten.”

Bloggen hvor dette sitatet er hentet fra ligger offentlig og er dermed dekket av sitatretten. Jeg har derimot ikke lenket til originalinnlegget fordi forfatteren ikke står offentlig frem, men bærer heldekkende maske denne kvelden.

Både jeg og Vibeke har fått mer enn nok og forlater Kvarteret vel vitende om at BDSM som legning er satt årevis tilbake. Det har blitt sirkus og fremvisning slik man før reiste rundt å viste dverger og folk med misdannelser. Og det har blitt offentlig pisking ikke ulikt det vi hadde på torget i middelalderen.


Etterord til Dere “vanlige” som følger fotosiden min:
For svært mange av Dere som følger meg er jeg han “rare” fotografen som Dere aldri kunne tenke Dere å ta bilder hos, men følger i all hemmelighet via sosiale medier. For mange andre er jeg han fotografen som allerede har “sett alt” og dermed bli en trygg og erfaren fyr å snakke med. Mange av Dere tar kontakt og lurer på ting som relaterer seg til mine mer “kinky” bilder og mange har funnet veien via meg til det mer organiserte miljøet. For både meg og mange av følgerne mine har det blitt minneverdige samtaler der jeg har fått et verdifullt innsyn i privatlivene til ganske mange av Dere.

Gjennom de siste fem årene har jeg samlet meg en følgerskare på over 5000 mennesker på FaceBook og ytterligere over tusen på Instagram. Det er fordi jeg har greid å balansere hårfint på kanten mellom det smakelige og usmakelige i en årrekke uten å snuble. Det er dette som gjør meg til en god fotograf og de som har snakket med meg sier: “Du greier å si kontroversielle ting på en forståelig måte”. Mange av Dere er modige “Vanilla’s” og tør i ny å ne å dele noen av de tingene jeg legger ut, både i bilder og i blogg versjon. En oppriktig takk til Dere alle sammen :-)

BDSM er litt som med mat. Liker du overhodet ikke Indisk mat, skal du selvfølgelig ikke oppsøke en restaurant der dette serveres. Det er og skal være helt OK å holde seg til norsk husmannskost om det er hva du liker.

Skulle det derimot vise seg at du en dag spiser trauste fiskeboller med karri — og synest den Karrismaken absolutt har noe ved seg, så er det gjerne ikke så dumt å prøve seg på den Indiske likevel. Tabben blir om kelneren anbefaler deg det sterkeste de har på Menyen. Da detter du nemlig av lasset og kommer ikke tilbake. Det var ikke menyen eller råvarene det var noe i veien med denne kvelden. Helhus hadde bare dårlige kelnere på jobb :-( som serverte det sterkeste på menyen til forferdelse for mange.

Etterord til leserne som er aktive på Fetlife.com
I etterkant av dette arrangementet skrev min venn Monica Renate Røsland (som også er en av få som er offentlig om sin legning) -et kritisk innlegg om denne kvelden der hun mante til å finne et minste felles multiplum for hvordan en arbeider utad når en skal opplyse. Hun ble enkelt og greit overkjørt av SMB medlemmer som selverklærte “HELHUS” som en gigantisk suksess og hun så seg nødt til å fjerne sitt kritiske innlegg fra Fetlife siden sin. Det er derimot tilgjengelig i gruppen NorwegianBDSM på Fetlife.com på denne lenken: BDSM som “show" om noen ønsker å lese det. Innlogging på Fetlife krever at du registrerer deg.

De som måtte være enig med henne har ikke turd å delta i debatten i frykt for represalier. Hun er nå innkalt til et møte med SMB sitt styre. Det er og med sorg en registrerer at leder i SMB oppfordrer til at innlegget skal slettes og at noen inkalles på teppet for sin mening og rett til å ytre seg.

Monica har i mine øyne samme varslerrolle som Politimannen Robin Schaefer hadde. Han varslet om kritikkverdige forhold og ble innkalt på teppet av Politiledelsen. Senere fikk han Fritt Ord prisen for sitt mot til å avdekke kritiske forhold i saken hvor ingenting stemte.

Fritt Ord prisen ble også tildelt en annen modig Bergenser i 1978 for hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon. Karen Kristine Friele. Hun tok også den personlige belastning det er å tale samfunnet midt i mot og ble i årevis sjikanert for sin legning. Det skulle ta årtier før hun fikk aksept.

Nå nær 40 år senere står BDSM’ere i bresjen for den samme kampen. Kampen for aksept av storsamfunnet, og kampen for å ikke bli hetset og gjemt bort under falske navn og i mørke huler der bestefedre i 70 årene går i undertøyet på byens student sted nummer en. Vi må lære en ting fra de homofile, nemlig at den kampen kan kjempes med humor og opplysning. Ikke med fyll og show. Alle vet forskjellen på han litt koselige homsen, og han som bare er creepy.

Når Dere skriver noe på Fetlife er Dere aktive i et offentlig forum på tross av at Dere opptrer under pseudonymer. Og det er veldig lett å koble hva Dere skriver, bildene Dere ofte legger ut etc. til Deres virkelige identitet. Videre skal Dere vite at SMB er like lekk som en krabbeteine når det gjelder info. Jeg har aldri vert med i foreningen, men kjenner identiteten til de aller fleste av Dere.

På den annen side — jeg har absolutt ingen interesse av å eksponere Dere.

Jeg vil minne Dere på at vi har ytringsfrihet i Norge og at Karen Kristine Friele var sterkt medvirkende til at straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972, at «homofili» ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme (§§ 135a og 349a) til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning.