Shibari Modeller — Non Public !!!

La meg si det enkelt…: Jeg kommer til å kle av deg. Blindfolde deg og binde deg så du ikke kan gjøre noe som helst! Høres det ut som din greie ????

Som du sikkert skjønner. Her er det rene ord for pengene fordi jeg for tiden holder jeg på med endel tau-møstre som skal brukes i planlagte bilder fremover. Nå trenger jeg noen modeller til rene øvingsformål. Jeg får kroppen din. Du får en opplevelse som ligger litt utenfor allfarvei :-)

Det vil bli tatt bilder underveis, men bildene blir tatt for å dokumentere / huske. DERMED BLIR DE IKKE PUBLISERT I SOSIALE MEDIER/NETT.

Dette åpner altså opp for at du som har vurdert å prøve det, men ikke turt av forskjellige årsaker, — nå har en mulighet. Jeg har nemlig fått en god del henvendelser fra folk som gjerne kan tenke seg å prøve, men ikke ønsker muligheten til at det blir kjent gjennom publisering av bilder.


Bakgrunn
Shibari er en eldgammel Japansk kunstart, som direkte oversatt betyr “Å binde” — og hvor den ene parten blir bundet opp med tauverk som gjør at det å bevege seg blir enten vanskelig eller tilnærmet umulig. Se gjerne for deg en skulptør som utformer et levende menneske til en statue, ved å plassere armer, ben og kropp i særegne posisjoner.

Bilde: Skjermklipp fra Google

Kunstarten har eksistert i Japan helt siden Edo perioden (1603–1868), og nedstammer fra kampsporten Hojōjutsu som i all enkelhet går ut på å pasifisere motstanderen med tauverk. Hojōjutsu læres ikke som en kamsport alene, men inngår som et del-studium innen den mer kjente Jujutsu’en. Som Shibariens “far” utpekes den Japanske maleren Seiu Ito, som i sin tid studerte denne kampsporten over mange år.

Japan ble Shibari viden kjent på 60 tallet med bildene som ble publisert i bladene Kitan Club og Yomikiri Romance, og på tidlig 90 tal kom praksisen til Europa og vesten forøvrig. Den første tiden i undergrunnsmiljøet som sorterer under BDSM paraplyen, men de senere år som en mye mer åpen kunstart.

Bob Helm Petersen i aksjon på Aros Kunstmuseum

Fordi det også regnes som en stor kontemporær kunstart, er det også mange kunstnere innen eksempelvis Performancekunst som utøver dette. Og mange velrenommerte kunstmuseer i Europa har satt dette på kartet ved å vise det frem til publikum. På Aros Kunstmuseum som er et av Nord Europas største, ble dette gjort som en performance nå i Spetember av mine Danske venner i Klubb Nawa. Og i Sjefsstolen i Aros, finner vi ingen ringere enn Bergenseren og den tidligere KODE Direktøren, Erlend Høyersten. Høyersten har vert medieomtalt for sine mange modige fremstøt i kunstverdenen, og også vert en Direktør som tørr å sette ting som kan tolkes som kontroversielt på plakaten.

Shibari er Japansk Tau bondage, hvor det stort sett er to deltakende personer. Riggeren og Modellen. I likhet med i fotografi brukes uttrykket Modell om den som blir bundet, og i enkelte miljøer kalles hun Bunny ! På tross av at det ikke alltid er en “hun” som er modell, så følger rollefordelingen stort sett kjønnsmøsntre. Selv har jeg rigget både menn og kvinner, men i all hovedsak har også jeg brukt kvinner, fordi det er dem som jeg synest skaper de aller fineste kontrastene når det kommer til det billedmessige.

Selv begynte jeg med Shibari i det små i 2012, og skulle i utgangspunktet kun lage et bilde. Jeg ble imidlertid så facinert over virkningene av det jeg holdt på med, at jeg satte meg veldig godt inn i det. Både via online research, og ikke minst ved å rett og slett gå på kurs her i Bergen.

Nå skriver vi øyeblikk 2017 — og med snart 6 års erfaring, begynner jeg å bli “dreven i faget”. I løpet av disse årene har jeg bundet et stort antall personer og det er kanskje “virkningen” som i dag facinerer meg i langt større grad en sluttresultatet som blir festet til fotopapiret. Selv om det å lage gode bilder fremdeles er fokus nummer en, er jeg blitt for gammel til å skylde alt på at det er “kunstnerisk”. Det er det, men det er også en sanselig opplevelse som du aldri kommer til å glemme om du først tar steget inn i det ukjente.


Så — hvorfor Shibari ???
For det første, -kunst er ikke alltid logisk. Det er eksempelvis ingen logikk i at Norges mest kjente kunstmaleri, SKRIK er blitt så omtalt. Det er et verk som det er vanskelig å like med sitt særegne uttrykk og iboende desperasjon.

For det er menneskets mørke og mindre omtalte side som Munch fører i malerpennen når han i sin tid laget dette bildet. Og med tiden er maleriet blitt så allment kjent at det til og med har blitt en EmojiCon. Du kjenner gjerne denne: 😱? Ikke engang det ikoniske DaVinci’s “Mona Lisa” har fått det.

Det samme er det med Shibari. — Det er ingen logikk i det at noen ønsker å bli bundet opp slik. Og det er heller ingen logikk i at noen utfører det. Men likevel er det en god del av oss som synes det er vakkert og sanselig. Og sanseligheten i seg selv, er det som gjør det til kunst sammen med de intrikate mønstrene som flettes rundt kroppens lemmer.

Du som leser dette, har med stor sannsynlighet lest modellinfoen min før, og gjerne vurdert å stille. Men av forskjellige årsaker latt være. Du vet gjerne ikke helt hva du går til eller hva du kan vente deg? Så jeg skal heller prøve å forklare litt ved bruk av et par skjermdumper jeg har fått i årenes løp.


PRESTASJONSSAMFUNNET — DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE GOD!

Gro Harlem Brundtlands ord fra Nyttårstalen i 1992 er meislet i oss Nordmenn.

Enten det er studier eller jobb, er det mange av oss Nordmenn som higer så mye etter det å være god, eller det å prestere på et veldig høyt nivå — at vi rett og slett aldri blir “skrudd av”.

Vi kontrollerer hele tiden. Passer på hva vi legger ut på Facebook, og prøver hele tiden å være våre egne “omdømme eksperter”. Barna våre kjøres hit og dit, slik at ingen skal si vi er dårlige foreldre, og vi er konstant “på”. På tross av det urgamle “turer i skog og mark”, er det vanskelig å oppnå total utkobling. Bare se — det ville ikke overraske meg om du leste nettopp dette innlegget midt uti ødemarken. På mobilen din….. På en plass der du ikke skal være på.

Vi bruker så mye energi på å kontrollere, yte og å passe på å ikke gjøre noe som skiller oss ut av mengden! Ingen skal ha noe å si på oss………

For tenk om noen visste…? Tenk om det er oss de snakker om når de hvisker?
Skjermdumpen ovenfor er selvsagt sladdet, slik at hun som skrev det slipper å tenke på hva hun skrev. Men les det….! Hun slapp kontrollen, helt og holdent.

Se denne videoen før du går videre……..!

I januar møtte jeg en høyst uvanlig mann. Leif Roar bor i en av Bergens omegnskommuner og ville ha sin kone gjennom 13 år til å stille modell for meg. Jeg fikk en distinkt magefølelse av at “her var det noe mer” — så jeg satte meg ned med ham og drakk kaffe i noen timer. Det er bare slik at det er sjelden at jeg hører fra menn i det hele tatt og når jeg først gjør det, har det vist seg å bli interessante samtaler av det.

Kaffepraten tar endel timer mens Leif Roar konsekvent pakker ting i i bomull, viss-vas og utenomsnakk. Han vet ikke hva han skal tørre å si, men så løsner det i det han ser en utgave av 50 Shades of Grey som ligger på stuebordet i sofagruppen i studio.

“ — Jeg skjønner rett og slett ingenting av det der greiene med 50 Shades”, sier han. “Og hjemme har ting vert lunkent inntil hun begynte å lese serien. Da fikk ting seg en oppsving kan man si”.

I korthet forteller Leif Roar at han rett og slett sliter med fruen, og hans eneste ønske er at hun skal slappe av. Hun er en av de som er påslått hele tiden, og selv om de har et koselig samliv hjemme — så er det noe som mangler. Han kommer egentlig til poenget at han vil hun skal bindes opp og er villig til å bite i seg eventuell sjalusi som måtte oppstå som følge.

Vel hjemme forteller han det til sin bedre halvdel, som regelrett blir fly forbanna. Dama går i fistel og tror nemlig det er et slags fremstøt for at Leif Roar skal kunne få seg et “fripass” senere. Det blir en kranglete natt i ektesengen hvor Leif Roar ender ut med å si at han selvsagt skal kansellere hele greiene. Noe han er i ferd med å gjøre når konen våkner opp. Hun rekker akkurat å stoppe ham og sier at hun skal prøve det for hans skyld. Noen dager senere ender hun i samme sofaen som han satt i og vi to prater lenge.

Dette er hva Leif Roar skriver noen timer etter endt “session”.
Det han ikke vet — er at det eneste jeg og hans kone gjorde var å prate.

Først tre uker senere er det at hun endelig beslutter på egen hånd å prøve det hele ut i praksis. Hun er dødsnervøs når hun ankommer studio. Skuldrene sitter langt opp mot ørene og hun kjederøyker i ett.

Inni seg har hun en latent panikk, fordi hun føler hun gjør noe ulovlig. Ingen andre menn enn ektemannen har lagt sin hånd på henne på disse 13 årene. Og det å bli bundet fast, skaper en eller annen form for skrekkblandet fryd i henne. Det går noen timer meg prating før hun er klar. Så slipper hun kontrollen helt og holdent og “svevner bort” i sin egen verden. To dager senere skriver hun den innsatte tilbakemeldingen til meg. Hun er en av mange.

Bildet under er fra en session hvor min kollega i Berlin, rigger modellen Vanessa. Steven har holdt på med dette i en del år mer enn meg, og holder en god del workshops for å lære bort teknikker. På tross av at bildet inneholder en god porsjon nakenhet, vil jeg at du fester blikket ditt på ansiktet til modellen.

Prøv å still deg selv spørsmålet: Ser ansiktet hennes ut som om hun er skremt eller føler ubehag på noe vis ??? Hvilken følelse ville du tro hun har dersom du utelukkende ser på fjeset?


Så tilbake til deg….. Altså du som sitter å leser dette. Enten gjør du det fordi du er oppriktig forskrekket over at noen kan finne på å gjøre noe slikt, ellers så er du en av dem som har en tanke om å prøve. Det er bare de to nemlig ;-)

De forskrekkede skal jeg vie null tid — for det har likevel ingen hensikt. Du andre derimot — kan jeg prøve å si noe til gjennom disse 5 punktene.

  1. - Du har hatt denne tanken lenge. Det å bli satt fast er noe som du har tenkt på flere ganger. Du synest det er sitrende spennende….. men kanskje “ulovlig”.
  2. - Du er organisert i hverdagen. Jeg skal vedde på at du skriver lister, og har en temmelig sirlig ført kalender. Kanskje har du og kjøpt ny årsplanlegger fordi det ble rotete i den gamle? Slik at du kan føre inn alt “ordentlig” en gang til ?
  3. - Du er en planlegger. Når du først har lagt planer, skal ting være slik. Ting som tuller med planen er noe du misliker, og det skaper kaos i hodet ditt.
  4. - Du er alltid “på” og du opplever at ting går litt fort oppe i hodet og du er litt redd for hva andre sier om deg. Du skjøtter oppgavene dine vel, og elsker når du kan stryke ut noe av listen din. Det gir deg en god følelse.
  5. - Det overrasker meg lite om du har en “god stilling” eller høyere utdannelse, selv om det ikke er alle som har. Men du har gode karakterer fra skolegang, det er ganske sikkert. Du er flink pike rett og slett.

Så — hvorfor disse fem punktene ??? Det er langt fra noen fasit, men det er mer enn et fellestrekk på dem som passer best til akkurat det å bli surret. Og selv om ikke alle tingene treffer, så gjør nok i allefall noen av dem det. Det er rett og slett slik at det er endel likhetstrekk som går igjen i de personene jeg har surret opp og ned. Og listen er en slags oppsummering.

I løpet av årene har jeg sakset mange slike skjermdumper som de over og den på siden her fra folk som har tatt skrittet å prøvd.

Og det er en fellesnevner i dem alle: De har sittet igjen med en følelse i kroppen som er vanskelig å sammenligne med noe som helst annet. Like uforklarlig for de fleste og selvfølgelig til forundring for dem selv.

Så — om du nå sitter igjen med spørsmål, så er det slik at det er bare å sende en PM så skal jeg prøve å svare deg direkte og grise-ærlig. Det er en metode som funker for de fleste selv om jeg vet veldig godt at dette er noe du kvir deg for å snakke med noen om.

Ikke pakk ting inn i bomull eller viss-vass fordi det er ikke til nytte for noen av oss.

Og er alt rett til slutt — Så gjør vi en bindende avtale……. ;-)

Like what you read? Give Rossland’s rare verden a round of applause.

From a quick cheer to a standing ovation, clap to show how much you enjoyed this story.