Lekser
Bård Standal
65

Takk for et veldig godt innlegg som jeg i det store og det hele kan si meg hjertens enig i. Som far til to i Oslo-skolen kan jeg nok anta det er variasjoner i kvalitet og kvantitet på lekser skolene i mellom, men også mellom trinnene på samme skole. Mine barn har for eksempel ikke brukt samme læringsverk, men alle på samme trinn benytter det samme og dette mener jeg gjenspeiler seg noe i leksene som gis. Imidlertid gjelder nok for begge at de ikke har fullt så store mengder lekser som du beskriver og de inneholder i følge dem selv aldri nytt stoff.

Jeg tror forklaringen på dette er noe av den samme som på hvorfor jeg tror Høyre tapte byrådsmakten slik du nevnte: det er uholdbare forskjeller bydelene i mellom på hvordan enkelte ting håndteres. Hvorfor, eksempelvis, er strøket rundt enkelte (ikke alle) østkantskoler mer nedslitt og dårligere vedlikeholdt enn i noen annen større europeisk by? Dette er ikke nødvendigvis bevisst politikk av Høyre, og kan heller ikke nødvendigvis lastes udugelige bydelsutvalg, men jeg tror Oslo her har mye å lære av andre byer hvor det tverrpolitiske samarbeidet ikke i samme grad følger hva politikere anser å være uoverstigelige ideologiske skillelinjer. Jeg tror nemlig at det er mer enighet enn de fleste er villig til å innrømme om skolepolitikken, i hvert fall når man begrenser seg til å snakke om offentlig skole. Hva gjelder valget så er det nok vanskelig for hipster-velgere så vel som politikere på Grünerløkka å stole på et byråd som hadde blikket stivt festet på et OL-luftslott når det ikke evnet å vedlikeholde de to eneste sentrale idrettsanleggene i Oslo øst (Dælenenga og Jordal). Jeg er her klar over at «noe» holder på å skje, men det er altfor sent. Så kan man hevde at det uansett er bedre å ha disse anleggene enn å ikke ha noe, slik situasjonen er for andre sentrale bydeler, men det er jeg jammen ikke sikker på om stemmer. For de samme nedslitte anleggene er en magnet for alt ingen foreldre ønsker i sitt nabolag; mens det spilles fotball i flombelysningen røykes det betydelige mengder cannabis bak den fullstendig nedslitte tribunen hvor hullene i alle gjerder og ulåste dører gir hvem som helst tilgang. I de kommunale, nedslitte blokkene ovenfor bor det skolebarn side om side med tunge rusmisbrukere psykiatriske pasienter, og de har gjerne også den bakgrunnen du nevner i ditt innlegg som gjør at leksebyrden blir knapt annet enn et absurd rituale, spesielt med full fest i naboleiligheten som gjerne starter klokken tre en tirsdag ettermiddag. Dette tror jeg ledelsen på mine barns skole ser kanskje bedre enn hos deg.

Meningen min med å påpeke dette er todelt: på den ene siden er slike sosiale skiller en åpenbar grunn til å slutte seg til dine argumenter, men på den andre siden tror jeg at leksepresset samtidig er et resultat av det press mange skoler har for å «prestere» på et uhåndterlig antall indikatorer. Disse indikatorene er vél så absurde som leksepresset. Ta en kikk på de sentralstyrte læringsmålene som kommer fra femte klasse og oppover for eksempel: om fem år skal din seksåring plutselig kunne komponere musikk og redegjøre for Napoleonskrigene i løpet av én og samme uke.

Dette er både et nasjonalt og et kommunalt anliggende, men det styres en gang lokalt, og enkelte skoler havner fort i blindsonen: de har ikke sosioøkonomiske utfordringer i sitt inntaksområde som er tydelige nok til at de utløser ekstra midler, samtidig som de mangler tilstrekkelig ressurssterke foreldre som evner å si klart fra. Men på mine barns skole har de rett og slett vært heldige med skoleledelsen som klarer å stå i mot. Dermed tror jeg nok det må innrømmes at det du opplever på ditt barns skole er en refleksjon av hva skolen pålegges ovenfra og kanskje også av det fenomenet du selv nevner: en oppfattelse av at man MÅ ha mye lekser for å framstå som en god skole. Denne er nok svakere i andre deler av byen.

For å prøve å oppsummere: hvis ikke skolen har en sterk leder som klarer stå i mot presset både ovenfra og «utenfra» vil altså svært uheldig praksis fort kunne bli resultatet, slik du påpeker så klart. Men jeg tror det først må gjøres noe grunnleggende med dette uavlatelige eksterne presset, for de tingene du foreslår koster penger og lærerkrefter som hverken gammelt eller nytt byråd vil finansiere med det første.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.