Ekspedisjonens logg: dag 6

Levert av Sport 1 Glexe og Jakt & Fjellsport, Notodden
Vi våknet relativt uthvilte og ved godt mot, selv om smilene var litt stive og latteren en anelese anstrengt. Vi hadde endelig fått en god natts søvn, men alvoret hvilte rett under overflaten. Regnet på morgenkvisten gav seg, vinden viste ingen tegn til å løye. Vi pakket raskt sammen og bar utstyret til kanoene.

Første hinder kom raskt. Grunnet den lave vannstanden møtte vi på flere steinete terskler på veien ut til åpent vann. Kanoene måtte tømmes, og delvis bæres og dras et stykke.

Da vi endelig kom ut på Øvsta Krokavatnet, fikk vi andre hinder rett i fleisen: motvind, ca. 20 km/t. Hvite skumtopper og enkelte bølgekammer. Det var det verste vi kunne oppleve på dette tidspunktet. Padlingen gikk tungt. Etter å ha brukt 2.5 timer (siden vi satte oss i kanoene første gang denne dagen) på å tilbakelegge 300 meter, lot vi oss blåse i land.

Vi var i villrede. Med en sterk følelse av å ha blitt overmannet av elementene kallte vi inn til ekstraordinært ekspedisjonsråd. Hva var alternativene?

Etter tung overveielse, hvor alle deltagere fikk sagt sitt, besluttet vi at vi ikke kom til å nå Mogen. Vi måtte snu.

Vi dro kanoene på land, spiste en rask lunsj og omfordelte vekt. Så la vi vei nord-vestover mot Litlos turisthytte. Til tross for at kanoene lå igjen hadde vi samlet ca. 70 kg. bør. Avstanden som ble kommunisert til guttene var 5 km. Sannheten var at det var det dobbelte, men tanken på en ny teltslagning fristet ikke. Dessuten visste vi at guttene kunne klare det.

Det ble en lang dag. Vi gikk på kart og kompass med tidvis svært dårlig sikt. Stikkord: mygg, tåke, regn, vading over elv, manglende sti og svært tunge sekker. Heldigvis hadde store og små skikkelige klær.

Bilde: Moldnuten (t.v.) gjemmer toppen i skodda

Vi holdt motet oppe ved å drømme om brus og potetgull på Litlos. På vår vei så vi også reinsdyr og ryper. Små lyspunkter på en tung dag. Og så glad blir man (kysser hytta) for å komme fram etter nærmere 10 timers «ørkenvandring».

Vi var lettet over å være fremme, og syyyykt stolt av gutta våre. De hadde gravd dypt, men klaget lite. Ofte underveis var det de som holdt stemninga oppe! Fantastisk innsats!!

Endelig i hus, men kanoene lå igjen i Øvsta Krokavatnet og det var 22 km. til nærmeste bilvei. Hva nå?

Etappe dag 6 (1:100 000)