En telefonsamtale

(Bilde: Flekkmarihånd, én av våre ca. 40 viltvoksende orkidéer. Den er den eneste som er vanlig, og det er mange her i Vå.)

For et par dager siden, ringte en svært god venn av meg. Han fortalte at farfaren hans nettopp var gått bort. Det første jeg spurte om var «hvor gammel ble han?»

En klok franskmannn, som virket i opplysningstiden, sa noe i retning av: vurder en person ut i fra hvilke spørsmål denne stiller, ikke hvilke svar denne gir. Jeg vet ikke hva mitt spørsmål om farfarens alder sier om meg. Andre gode spørsmål jeg kunne stillt, men ikke gjorde, er; var han alene da han døde?, hadde han vondt?, eller hvordan hadde han det den siste tiden?

Noe annet som sier mye om et menneske, er måten en snakker om og til andre. Mange av dere der ute har kommet med heia-rop, støtte og oppmuntring til oss de siste dagene. Det betyr så mye for oss! Tusen takk til alle dere som tar dere «bryet» med å gi av dere selv. Det er til stooor inspirasjon for oss!

Vi vil gjerne dele en skikkelig fin melding vi fikk av to gode venner, som vi føler oppsummerer alle tilbakemeldingene vi har fått i det siste:

« Kjære Marie og Anders og Sigurd og Tellef🌺. Dere er modige som gir slipp på hverdagslivet og må på let etter nye rammer når ikke A4 gjelder lenger! Dere er modige fordi dere gjør drøm til virkelighet! Dere er modige fordi dere lar tiden stå litt mer stille og må finne bevegelsen selv! Dere er modige! All ære til dere! Nå er det tid for eventyr 🍀»

Til alle dere som leser dette: Ta vare på dere selv og hverandre. Og husk å oppmuntre hverandre hver dag😊