Snedig!

Vel hjemme etter Kvenna-turen kom første henvendelse fra en større avis i Telemark. Lettere smigret takket vi ja til et intervju. Ytterligere en avissak (samt tv- og radiodekning) senere, sitter vi smått undrende tilbake.
Misforstå oss rett. Vi synes det har vært kjempegøy. Samtidig lurer vi på hvorfor vårt valg er så spennende for mange? Vi risikerer jo ingenting. Vi har jobb og hus å komme tilbake til. Guttene har sine aktiviteter og miljøer som forhåpentligvis ikke blir borte i løpet av året.
Undringen har ført oss til å tro at det kanskje er mange, ihvertfall noen flere enn oss, som går ubevisste rundt og jager ting, og ytre og indre opplevelser. For å fylle tilværelsen med mening? Hva vil vi egentlig? Vi har ett liv! YOLO lissom😄 I den store sammenhengen svært liten tid, så desto større grunn til å gjøre the most of it! Men hva?

En vestlig turist hadde lagt ferien til sydligere himmelstrøk. En morgen støtte han på en lokal fisker som lå i skyggen på stranda og nøt livet. Turisten spurte om hvorfor han ikke var ute å fisket? Det har jeg allerede vært, svarte fiskeren. Jeg fikk god pris på fangsten på markedet også. Turisten spurte videre; så hvorfor drar du ikke ut en gang til, slik at du kan fange mer fisk og spare mer penger til å kjøpe en båt til? Etterhvert vil du kunne kjøpe enda flere båter, og om ti år kan du bare ligge i skyggen og nyte livet. Da svarte fiskeren; det er jo det jeg gjør nå😄

Fra vårt hytte-asyl, tenker vi at det bør være en gevinst i andre enden av ei klemme. Vi undres om tidsklemma har en?
