SELVVALGT PRESS
Foto & tekst: Antika Vihovde
Jarle Utne Reitan, politibetjent og ordførerkandidat forteller at han aldri har opplevd et press for å gå ned i vekt eller få bedre helse.
— Det presset har jeg lagt på meg selv.
Kroppspress og motepress blant de yngre er problemstillinger som ofte går igjen i media. Men er det også et press blant voksne og eldre?
SLANKEOPERASJON
Da Jarle Utne Reitan gikk inn i 2015, bestemte han seg for at han ville være en av kandidatene for slankeoperasjon. 9.mars la han seg under kniven.
- Stort sett har jeg gjennom hele livet hatt overvekt. Selv har jeg trent en hel del i alle år, aldri hatt store inntak av godteri, brus, usunn eller hurtigmat.
Han forteller videre at tanken om å ta slankeoperasjon modnet hos han selv, gjennom to år med vurderinger for og i mot. For tre år siden sluttet han med røyk og har forsøkt siden å redusere vekten ved hjelp av økt trening og diett, men det gav ikke permanent virkning.
- Når det gjelder spørsmålet om en operasjon var nødvendig for meg, så er svaret todelt. I et kortsiktig perspektiv var det ikke nødvendig med noen operasjon. Jeg fungerte godt med min overvekt. Jeg har vært aktiv, trent, gått turer i skog og mark og følt at jeg har vært i helt grei fysisk form. I et langt perspektiv ville overvekten være skadelig for meg. Den ville gi meg høyere risiko for følgesykdommer som jeg er arvelig betinget for.
Jarle har hatt fokus på hjerte-og karsykdommer, da hans far og farfar hadde det.
UTBREDT I SAMFUNNET?
Helsepress er ikke utbredt i samfunnet mener Jarle. Og presset han fikk for å slanke seg var det han selv som gjorde.
– Nyhetsbilder i dag har likevel daglige artikler om hva som er godt og dårlig for folks helse.
Måten vi lever på, og hvor god helse vi har henger som oftest sammen.
Ivar Jacobsen, race manager for Iron Man, mener at befolkningen bør tidligst mulig tenke på helsen. Med god helse forebygger en fysikk i forhold til å bli eldre og en tåler mer fysiske utfordringer i arbeidslivet.
ØKT LEVEALDER
Levealderen i Norge har økt de siste tiårene, der økningen har vært størst blant menn. Vi lever lenger, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant eldre.
Folkehelseinstituttet skriver at flere vil leve med kreft og færre vil dø av hjertesykdom. Både arv og miljø er viktig for å kunne være frisk og aktiv i eldre år.
— Overvekten min skyldes nok i stor grad genetiske forhold, sier Reitan.
Jacobsen mener at det viktig å tenke på helsen sin. Han forteller at når en har god helse oppnår man bedre livskvalitet i voksen alder. Og en god fysisk form gir også bedre mental helse.
Les også artikkelen: Ikke komplisert å spise sunt.
- Dessverre er det slik at vi er i et reparasjons samfunn. Vi kan sammenligne oss selv med en bil. Når bilen trenger ny olje så bytter vi og forebygger, i stedet for at den går tom og må ha ny motor. Kroppen er det dessverre slik at mange går tom for olje og trenger ny motor. I stedet for å forebygge de fysiske utfordringene som kommer med alder etter 20, avslutter Jacobsen.
FREMTIDEN
Artikkelen “Barnas blod fylt med fett og insulin etter helgekosen” forteller oss om hvordan samfunnet er, og hvordan fremtiden blir.
Ernæringsfysiolog, Gunn Helene Asky forklarer at en forskning viser at norske barn får i seg 90% mer sukker enn anbefalt. At barn spiser godteri “halveuka”, bekymrer Diabetesforbundet.
