AMERIKANSK LANDSKAP
Jeg er ikke spesielt glad i USA som statlig institusjon. Jeg misliker landets posisjon som «verdens-sheriff». Jeg misliker mangelen på sosiale fallskjermer, og jeg får mark av systemet som innebærer at underbetalte arbeidere må selge sjela si for noen få dollar i tips.
Men jeg elsker naturen på det amerikanske kontinentet. Denne bloggutgaven er viet «landskap» i videste forstand. God lesing!
De fleste USA-reiser jeg har vært med på, starter i New York. En verdensmetropol. En syndens pøl. Hvor penger, Wall Street, fattigdom, Harlem og en haug utenlandske kulturer møter hverandre i en herlig gumbo hvor Italia, Irland, Karibien og Norge møter nye trender, polske og russiske innvandrere, ufattelige eiendomspriser og bunnløs fattigdom.
FRIHETSGUDINNEN. Hun ble avduket 28. oktober 1886 og var en gave fra det franske folk til det amerikanske folk. Hennes fulle og formelle navn er forøvrig Liberty Enlightening the World, eller «Frihetsgudinnen opplyser verden». Vi nordmenn har et aldri så lite eierskap i statuen som står på Liberty Island i munningen av New Yorks Hudson River. Mannen som tegnet rammeverket der statuen står, var den norske sivilingeniøren Joachim Jotsche Giæver. Stålkonstruksjonen som kobberdamen er fundamentert på er forøvrig konstruert av franske Gustave Eiffel. En mann som også er kjent for et visst tårn i Paris.
EN DIGER BY! Byen New York City (eller offisielt City of New York) er svær. Veldig svær, og ligger i delstaten New York. Selve byen har 8,5 millioner innbyggere (sånn cirka), men det som er kjent som New York Metropolitan Area har vanvittige 22,5 millioner innbyggere og er et av verdens mest folkerike områder. Så her skal det litt til for å hevde seg. Var det ikke Frank Sinatra som sang noe slik som «If you can make it here you can make it anywhere»?
YNDLINGSBY! San Francisco er en av mine absolutte yndlingsbyer i USA. Som ung sjømann på tidlig 80-tall var det helt magisk å seile inn her, legge til ved en av kaiene nær til berømte Pier 49, og bare nyte av denne lille storbyen (i underkant av én million innbyggere). Havna, berømte Golden Gate Bridge og det beryktede fengselet Alcatraz er naturlige turistmål. Men ta gjerne en tur gjennom Chinatown — og glem for all del ikke å kjøre en sving med de gamle Cable Cars.
SPANJOLENE, SELVFØLGELIG. Det var spanske kolinister som først etablerte seg i det vi nå kjenner som San Francisco. I det herrens år 1776. Byen er oppkalt etter Sankt Fransis. Ellers også kjent som Frans av Asissis. Virkelig fart i sakene ble det kanskje med gullrushet i 1894, da byen ble den største på vestkysten.
Etter siste verdenskrig skjedde det mye spennende i «The Fog City». Byen ble fort kjent som svært liberal. Her startet hippierevolusjonen, homo-bevegelsen og fredsbevegelsen (som en konsekvens av Vietnamkrigen). Alt dette gjør «Baghdad by the Bay» (et annet navn på «Frisco») til et spennende turistmål, godt forankret i liberal-demokratisk tankegang.
SYV MILLIONER. San Franciscos Cable Cars frakter drøyt syv millioner passasjerer hvert eneste år. Opprinnelig ble det bygget 23 linjer mellom 1873 og 1890. I dag er det bare tre linjer igjen: To ruter fra Union Square til Fisherman’s Wharf og en tredje rute langs California Street. De er absolutt verdt en tur, og sparer deg for masse gåing i bratte oppoverbakker.
MONUMENT VALLEY. Det er sandstein og jernoksid som skaper de røde «fjelltoppene» i Monument Valley. Dalen befinner seg på grensen mellom Arizona og Utah, ikke langt fra det amerikanerne kaller «Four Corners» (altså grensen mellom Colorado, New Mexico, Arizona og Utah). Snitt-temperatur i sommermånedene juni-august er drøyt 31 grader. Mens det i vintermånedene gjerne er 3–4 kuldegrader.
BURNING MAN. Dette er en snodig «happening» langt ute i «huttiheita» utenfor Black Rock City i Black Rock Desert i Nevada. «Burning Man» startet faktisk på en strand utenfor San Francisco i 1986, men flyttet seg senere inn i ørkenen i Nevada. Det er en kunstfestival for frisinnede av alle slag, og arrangeres alltid fra siste søndag i august til første mandag i september. De siste årene har arrangementet blitt en gedigen turistfelle med sterke kommersielle interesser. Men morsomt å se. Om det ikke plager deg å være sammen med drøyt 65.000 andre skuelystne.
KEYSTONE, SOUTH DAKOTA. Velkommen til Mount Rushmore i det sørlige Dakota. Et helt avsindig, gigantisk og imponerende prosjekt. Kjenner du igjen de fire presidentene som er hugget i fjell? Ikke? Da skal jeg hjelpe deg litt. Fra venstre har vi George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln.
De 18 meter høye portrettene ble påbegynt i 1927, og sto ferdig 31. oktober 1941. De er skapt av den dansk-amerikanske skulptøren Gutzon Borglum og drøyt 400 arbeidere, og ligger i Black Hills-området. Vel verdt et besøk.
VERDENS STØRSTE. Dette er en bitteliten bit av Grand Canyon. Et helt umulig sted å fotografere, om du ikke sitter i et fly eller et helikopter. Her kan du faktisk observere drøyt to milliarder år med evolusjon, siden kløften på sitt dypeste er 1600 meter! Grand Canyon har i løpet av et par millioner år blitt gravd ut av elven Colorado River, er 446 kilometer lang, og varierer i bredde fra 500 meter til ca 29 kilometer. Eneste «canyon-konkurrent» er Fish River Canyon i Namibia.
EN FAVORITT! Jeg velger meg Bryce Canyon i Utah over Grand Canyon hvilken dag som helst. Fjellformasjonene, lyset, langt færre turister og fantastiske motorsykkelveier inn hit gjør stedet helt magisk.
MAGISK! Er det ikke vakkert? Bryce Canyon ligger sørvest i Utah, og er slett ingen canyon i det hele tatt, men heller en samling av fjellformasjoner samlet i en rekke «amfiteatre» — som du ser på bildet over. Her er det langt færre besøkende enn i for eksempel Grand Canyon og Zion som ligger ikke langt vekk. Det lave besøkstallet i denne nasjonalparken skyldes først og fremst at Bryce ligger relativt langt unna allfarvei. Men definitivt verdt et besøk. Som sagt.
ZION NATIONAL PARK. Jeg sa at denne fotobloggen skulle handle om amerikanske landskap, og da er det umulig å komme utenom Zion. Dette er også en canyon; 24 kilometer lang (herlige, svingete motorsykkelveier) og omtrent 800 meter dyp. Vi befinner oss fortsatt i Utah, ikke langt fra byen Springdale.
PS: For motorsyklister; legg merke til de sorte «fugene» som går på kryss og tvers i kjørebanen. Det er en slags gummi som brukes for å reparere sprekker og sår i veidekket. De blir ulidelig glatte når det regner eller er kaldt. Eller når du ligger i fullt og inspirert nedbrekk i en sving.
BAD LAND. BADLANDS. Dette er et av de fineste områdene jeg vet om i USA. Vi er i hete Arizona. I «The Badlands». I den delen som kalles «The Painted Desert». Her har arkeologene funnet bosettinger som er mer enn 8000 år gamle.
Painted Desert er en nasjonalpark som på sitt høyeste ligger på ca 1900 meter over havet (husk solfaktor om du besøker stedet om sommeren).
STOR ATTRAKSJON. Kanskje den største attraksjonen i «The Painted Desert» — bortsett fra naturen i seg selv — er samlingen av forsteinet tre. For å være litt leksikalsk: De fleste av disse tresortene tilhører den utdødde bartreslekten Araucarioxylon arizonicum. Jeg må innrømme at det ikke sier meg så mye, men flott er det.
SAD FACT: Amerikanske myndigheter antar at omtrent tolv tonn forsteinet tre blir stjålet fra denne nasjonalparken hvert eneste år. Det til tross for relativt streng bevoktning og et legalisert salg av forsteinet tre fra private områder av parken. Nuvel.
UT MOT HAVET. Det er på tide å komme seg ut mot kysten, ut mot havet igjen. Her er jeg ikke så langt fra Hearst Castle på Highway One i California. Den fineste delen av Highway One (min personlige mening) går fra San Francisco til Santa Monica (altså kysten av California).
FARGERIKT: Denne fotobloggen slutter der Route 66 slutter — i Santa Monica. Huset og hagen er som dratt ut av Animals-låten «House of the Rising Sun». Men dette er altså ikke New Orleans. Dessverre.
KUNNE IKKE DY MEG! Etter å ha krysset syv-åtte amerikanske delstater i til tider mer enn 40 varmegrader, er det greit å unne seg litt luksus på tampen av turen. Sånn ser en amerikansk limousin ut innvendig. Og sånn ser svenske mc-turister ut ;-)
SANTA MONICA. «Tettstedet» Santa Monica er strengt tatt en del av store Los Angeles, og velkjent for høy sigarføring, pengestinne innbyggere, en vakker pier og høy jetset-faktor. Jeg lar likevel dette bildet være siste «landskapsbilde» i denne bloggen, og håper det kan være litt til ettertanke i strømmen av vakker natur, saftige hamburgere, fete Harleyer og «The American Dream».
Claus Diseth
