STURGIS — VERDENS STØRSTE «BAD TASTE-PARTY»

2009 var Sturgis-treff nummer 69. Kreativ plakat.

Sturgis er en bitteliten by i Meade County i staten South Dakota i USA. I underkant av 7000 fastboende. Det hindrer ikke byen i å være vertskap for det som regnes som verdens største motorsykkeltreff med over 600.000 besøkende hvert år.

Jeg sier i overskriften at dette er «verdens største bad taste-party», og bildene er valgt deretter. God lesing. Og som vanlig: Legg gjerne igjen en kommentar i bunn av saken.


AUTENTISK: Første gang jeg besøkte Sturgis var i 2009, den gang invitert av Harley-Davidson USA for å prøvekjøre fabrikkens 2010-modeller i autentiske omgivelser, så og si.

Opprinnelig skulle denne bloggen handle om Harley-Davidson og Sturgis, men ved gjennomgang av bildene ble det relativt klart for meg at her må det skjæres til beinet (se bildet over) og prioriteres hardt. Så det blir en fotoblogg fra Sturgis i stedet.


Gateliv i Sturgis hovedgate.

GIGANTISK: I år (2015) var det over 730.000 besøkende på Sturgis Motorcycle Rally. Bystyret i Sturgis har regnet ut at motorsyklistene og andre besøkende gir staten South Dakota en årlig inntekt på rundt 800 millioner dollar.

Hvor mye penger karen på bildet over har lagt igjen er usikkert, men de fleste besøkende overnatter tre netter i snitt i den uken treffet varer, må selvfølgelig ha mat — og så vidt jeg har observert — en god del væske for å kompensere for væsketap i det varme Dakota-været.


Bartender «Belle» poserer for fotografen.

TIPS, TIPS, TIPS: Så og si samtlige bartendere i Sturgis under «Bike Week» er kvinner. Godt avkledde kvinner. Selvfølgelig for å hanke inn så mye tips som mulig fra halvgamle og hel- og halvfeite mannfolk. De jobber hele tiden på grensen av South Dakotas strenge moral-lover. Ingen brystvorter må eksponeres. Men gjerne så mye som mulig ellers.

Jeg har selv sett flere av disse «midlertidige» barene bli stengt på øyeblikket fordi en av bartenderne har eksponert litt for mye av de niplene de mannlige besøkende kan flashe så mye de vil.


Som sagt…

POSERING: Sturgis startet i 1938 (14. august, for å være eksakt), den gang mest som et motorsykkel-løp hvor deltakerne konkurrerte i flat-track og hill climb. Det første løpet — arrangert av «Jackpine Gypsies» motorsykkelklubb — hadde forøvrig 19 betalende tilskuere. «Jackpine» eier fortsatt rettighetene til de fleste områdene i Sturgis hvor treffet arrangeres, og har sett arrangementet gå fra racing til posering. Mer og mer posering, selv om det fortsatt arrangeres fartskonkurranser under treff-uken.


Greit å få vasket seg.

VASKA SEG: Sturgis ligger i Black Hills-området av South Dakota — som blant annet er kjent for presidentstatuene i Mount Rushmore (se gjerne min blogg «Amerikansk Landskap» her). Lenge før du kommer inn til Sturgis begynner det å bygge seg opp til party.

Her er det en svensk mc-journalist som benytter seg av et av de generøse tilbudene underveis…


Åhhh… vi «kosær vårs, se»!

FRIGJORT, ELLER..? Som nevnt i introen til denne fotobloggen karakteriserer jeg Sturgis som «verdens største bad taste-party». Hvorfor det på død og liv er så viktig å flashe hud her, har jeg egentlig ikke skjønt. Men det gjøres uansett med både selvironi og (hos noen) med godt humør.


Hells Angeles hjertelig til stede.

APROPOS HUMØR: Mens vi snakker om godt humør: Hells Angels er godt representert på Sturgis. Men de gutta viste seg å være relativt humørløse. Siden jeg nå føk rundt på treffet som fotojournalist, var jobben min å ta bilder av folkelivet. Som på bildet over. Jeg opplevde flere ganger å bli «strengt tilsnakket» av fullverdige HA-medlemmers «assistenter» (eller prospects som det heter i det miljøet) fordi de mistenkte at «sjefen» hadde kommet med på et bilde. De forlangte stort sett — relativt bryskt og håndfast — at bildene skulle slettes. Etter å ha forsøkt å argumentere mot neandertalerne et par ganger ga jeg opp, slettet bildene under strengt overoppsyn. Og hentet dem opp igjen senere via et enkelt dataprogram. Nuvel.


Captain Cool!

CAPTAIN COOL: Det skal innrømmes at jeg vel ikke er spesielt imponert over akkurat den kulturen som dominant presenteres på Sturgis. Men treffet er et funn hva gjelder å finne herlige personligheter å ta bilde av. Som denne karen.


Helt fullt!

VELKOMMEN TIL STURGIS: Slik ser det ut i hovedgaten i Sturgis en «vanlig hverdag» under treffuken. Treffet har blitt avholdt hvert eneste år siden 1938, med unntak av noen år under Andre Verdenskrig. Treffet besøkes av motorsyklister og entusiaster fra hele verden — fra Norge til Kina, fra Mexico til Island.

Om du kjører motorsykkel har du sikkert hørt om «Daytona Bike Week»? Det treffet er gigantisk. Men bare halvparten så stort som Sturgis.


What to say, what to say?

KJØREUTSTYR: Du imponerer ingen med å farte rundt i fullt og politisk korrekt sikkerhetsutstyr på treffet i Sturgis. Her handler det meste om å posere. Men det er kanskje ikke så rart, heller. Staten South Dakota har et par rare lover. Og den rareste når det gjelder å kjøre motorsykkel er denne: Om du ikke flasher kvinnelige brystvorter kan du kjøre i bikini eller badebukse. Hjelm er ikke påbudt. MEN: Du risikerer bot eller inndragelse av førerkortet dersom du ikke har beskyttelse foran øynene. Solbriller, for eksempel. Forstå det den som kan.


Oh Deere ;-)

(NESTEN) BARE HARLEY: Personlig empiri forteller meg at drøyt 95 prosent av motorsyklene som er innom Sturgis i løpet av uken i august, bærer merkenavnet Harley-Davidson. Men ikke alle. Som denne raringen av en John Deere-traktor. Både fører og passasjer er forøvrig årvisse gjengangere på treffet. Det eneste som varierer er fargen på damens puppestjerner.


BLÅS I FORDOMMENE: Dersom du virkelig skal ha det moro på Sturgis er det viktig å legge fra seg både fordommer, prippenhet og den politiske korrektheten hjemme. Gjør du ikke det, er det lett å bli både sjokkert, forferdet og indignert. Det er faktisk viktig å tenke på dette mer som et karneval og/eller et slags regissert «fesjå». Selv om det tidvis kan holde hardt…


Up yours!

UP YOURS! Sturgis er selfølgelig en langfinger rett opp til alt det etablerte. I tillegg er det gjennomkommersialisert, samtidig som det klarer å dyrke både individualisme og samhold. Om du liker motorsykler, har planer om en tur til USA og ønsker litt «action» i en friuke i august: Ta deg en tur til Sturgis!

Som vanlig: Legg gjerne igjen kommentarer i bunn av saken her, eller gi meg feedback på tekst og bilder på f.eks Facebook.

Takk for at du hang med så langt!

Claus Diseth

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.