Hvorfor er bitcoin fremdeles med oss etter 13 år, og når skal boblen sprekke? Denne artikkelen er et forsøk på å oppsummere det jeg har lært om bitcoin på en måte som er tilgjengelig og forståelig for de aller fleste.
Alle har hørt om bitcoin, men de færreste har satt seg inn i hva det faktisk er, hva det er et opprør mot, hvorfor energibruken er nødvendig og hvordan bitcoin skiller seg fra all annen form for valuta (og annen “kryptovaluta”).
Tenk deg en verden hvor du ikke har tilgang på bankkonto, muligheter til å låne penger eller spare i fond. Eller at myndighetene når som helst kan fryse dine midler dersom du taler statsmakten imot. Kanskje du lever i en kultur hvor din nære familie nekter deg økonomisk frihet. Se for deg at lønningen du mottok i Juni har halvparten av kjøpekraften til lønnen du mottok i Mai. I følge Human Rights Foundation lever halvparten av jordens befolkning i autoritære stater og 1.2 milliarder mennesker lever i økonomier med kraftig inflasjon. For dem er dette høyst reelle problemstillinger. Bitcoin er første gang i menneskehetens historie at vi har en løsning som kan bekjempe disse problemene gjennom et globalt, åpent pengesystem hvor absolutt alle har like rettigheter og muligheter og ingen kan manipulere pengemengden, konfiskere midler eller stanse transaksjoner de ikke liker.
Det er ikke uten grunn at mange markante personligheter med kompetanse på emnet, inkludert Svein Ølnes som forsker på bitcoin ved Høyskolen på Vestlandet, har uttalt at skaperen av bitcoin kunne vært kandidat til nobelpris i økonomi, fredsprisen og Turing award («nobelpris» i computer science). Kanskje er det sagt med glimt i øyet, men bitcoin er simpelthen for viktig til at man kan akseptere at det på sviktende grunnlag blir avvist som “verdiløs energislukende spekulasjonsboble”. En overfladisk tilnærming fra mange medier reduserer bitcoin til kun et spekulasjonsobjekt når det potensielt kan være en av de største revolusjonene i vår tid.
Hva er penger — og er bitcoin penger?
Jeg vil forsøke å forklare bitcoin i detalj, men først må vi diskutere penger. En av grunnene til at penger eksisterer er at det løser problemet «lack of coincidence of wants». Uten penger blir det tungvint hvis bakeren vil kjøpe fisk når fiskeren ikke vil ha brød. Penger løser dette problemet og sørger for knirkefri handel. Det er lett for oss nordmenn å glemme at et velfungerende samfunn er helt avhengig av en velfungerende pengeform.
Da internet dukket opp på 90-tallet var det få som hadde den fjerneste anelse om hvor dramatisk det kom til å endre livene våre. Det er ikke utenkelig at bitcoin blir minst like viktig som internett. Det er faktisk en del personer, blant annet Harvard-historikeren Niall Ferguson, tidligere Twitter CEO Jack Dorsey (@jack) og forfatter Saifedean Ammous, som på forskjellig vis argumenterer for at bitcoin har potensiale til å erstatte amerikanske dollar som global reservevaluta. Det høres ekstremt ut og det er vanskelig å vurdere sannsynligheten for at det skjer, men samtidig så har ingen reservevalutaer vart evig; før USD har det vært andre, som GBP og gull.
Setter man seg inn i pengehistorie så forstår man hvorfor gull historisk har vært den regjerende pengeformen. Det handler om egenskapene til gull og det viktige poenget at det er en knapp ressurs og det krever arbeid og energi å inflatere pengemengden, altså grave etter gull. Det tekniske begrepet for å vurdere knapphet kalles “stock-to-flow”, hvor stock er den eksisterende mengden, flow er raten denne mengden øker per tidsenhet. Bitcoin kalles nettopp digitalt gull fordi det overgår gull på de fleste parametere man bruker til å vurdere pengeformer, og vil snart ha høyere stock-to-flow enn gull. Mange argumenterer mot bitcoin ved å si at det ikke er «koblet til noe», mens andre påstår at bitcoin, i likhet med gull, ikke trenger å være koblet til noe annet enn sine iboende egenskaper som penger.
I dag er det ikke lenger noen kobling mellom gull (arbeid og energi) og verdens statlige valutaer, også kalt fiat-penger. Denne frikoblingen startet under første verdenskrig, da partene hadde akutt behov for valuta for å fortsette krigføringen. Er ikke valutaen koblet til gull så trenger ikke sentralbanker bekymre seg for at de som holder valutaen vil komme og be om gullet de har rett på. Derimot kan man få andre bekymringer istedet, som for eksempel at ett brød koster milliarder slik det gjorde i Weimar-republikken etter første verdenskrig.
Etter andre verdenskrig ble USD global reservevaluta som følge av en internasjonal avtale (Bretton Woods) og den eneste valutaen som var koblet til gull frem til Nixon kuttet alle bånd i 1971. Dette skjedde etter en periode hvor USA finansierte galopperende statlige utgifter, blant annet finansieringen av Vietnamkrigen, med ekspansiv pengepolitikk («pengetrykking»). Dette førte til at dollaren falt i verdi og amerikanske myndigheter var med rette bekymret for at fremmede stater mistet tilliten til USD og ville komme med sine dollarreserver og ønske dem konvertert til gull. Problemet var at prisen for å konvertere dollar til gull var fastsatt i Bretton Woods-avtalen og etter pengetrykkingen var det simpelthen for mye dollar der ute og for lite gull der inne i Fort Knox. Nixon brøt altså avtalen om å konvertere dollar til gull for å hindre at dollarverdien gikk inn i en dødsspiral hvor alle land ville ønske å kvitte seg med dollar for å hente ut gullet de hadde rett på.
Historien etter frikoblingen fra gull har vist at sentralbanker øker pengemengden i nedgangstider, men ikke alle gjør det på en ansvarlig måte. Det finnes omtrent 50 eksempler på hyperinflasjon etter 1917, og noen få historiske eksempler før det. Se til Libanon, Venezuela og Tyrkia for å forstå hva som skjer når pengene ikke fungerer lenger, og hvordan kraftig inflasjon raserer livene til de som taper all kjøpekraft og all oppspart verdi mer eller mindre over natten. De fleste har fått med seg de siste globale inflasjonstallene, men det har ikke fått like mye oppmerksomhet at den amerikanske sentralbanken har sørget for en historisk vekst i pengemengden på omtrent 40% siden pandemien startet.
Makroøkonomer argumenterer for at inflasjon er viktig for stabiliteten i verdensøkonomien, og det kan være at det er netto positivt til tross for alle de åpenbare negative effektene. Men i de tilfellene hvor effekten av økt pengemengde er reduksjon av innbyggernes kjøpekraft, så kan det anses som en skjult skatt som går mest utover de som ikke eier eiendom og aksjer, som stiger i verdi på grunn av inflasjon. Det er også verdt å lese seg opp på “Cantillon-effekten”, som mange påstår bidrar til økte forskjeller som følge av økt pengemengde.
“A rapidly increasing broad money supply along with constraints on the supply of goods and services, is what can lead to inflation.” @lynaldencontact
Økt pengemengde alene er ikke nødvendigvis inflasjonsdrivende, da det avhenger av kontekst og hvordan det gjennomføres. Sitatet over er fra denne artikkelen, som gir en grundig innføring i temaet “pengetrykking”.
De færreste har samme finansielle muligheter og rettigheter som oss nordmenn.
Estimatene varierer, men flere milliarder mennesker har ingen bankforbindelse og/eller lever i en økonomi hvor (hyper)inflasjon fjerner muligheten deres til å planlegge for fremtiden. Men en stor andel av disse menneskene har tilgang på internet og mobiltelefon — og derfor tilgang til bitcoin-nettverket. Jeg tror de er mindre bekymret for at prisen til bitcoin svinger i en langsiktig oppadgående trend når alternativet deres er konfiskerbare og inflaterbare valutaer i fritt fall. Også uteliggere og tiggere i vestlige land lever ofte uten bankforbindelse, men mange har tilgang på smarttelefon og kan derfor motta støtte og spare det de måtte ha til overs.
“Check your financial privilege” @gladstein
Store deler av BNP i fattige land kommer fra remitteringer, altså internasjonale overføringer fra venner og familie som jobber utenlands. Selskaper som Western Union har tradisjonelt håndtert slike overføringer, som tar flere dager og avkreves vanvittige gebyr, fordi mottakeren ikke har bankkonto. Entreprenører som Strike bygger nå geniale løsninger som bruker bitcoin-nettverket uten at sender og mottaker trenger å forholde seg til bitcoin. Avsender sender feks USD og mottaker mottar feks Thailandske Baht, men det er bitcoin som sendes over grensene, umiddelbart og til minimalt gebyr. I et år hvor den amerikanske børsindeksen S&P500 har steget omtrent like mye som pengemengden så har aksjekursen til Western Union falt med omtrent 30%. Kursfallet har nok flere årsaker enn bitcoin, men de har utvilsomt fått en seriøs konkurrent.
Hvordan fungerer bitcoin?
Bitcoin ble lansert i 2009 av en anonym utvikler og bygger på en lang historie av forsøk på å lage en rettferdig digital pengeform som alternativ til fiat valuta. En unik egenskap ved bitcoin er at man har klart å finne en løsning som sikrer absolutt digital knapphet; det vil aldri kunne eksistere mer enn 21 millioner enheter av bitcoin. En krone kan deles opp i 100 øre, en bitcoin kan deles opp i 100 millioner enheter som kalles “satoshi”. I avsnittet under forsøker jeg kort å forklare hvorfor den absolutte digitale knappheten virkelig er tilfelle. Dersom man ønsker å forstå i detalj hvordan bitcoin teknisk fungerer, så må man investere en del tid. Sjekk leselisten helt nederst, hvor spesielt boken “Inventing Bitcoin” er et fint sted å starte på den reisen.
Før du blir frustrert over at det er vanskelig å forstå hvordan bitcoin teknisk fungerer; Husk at livene våre er helt avhengig av f.eks e-post protokoller, bankID og meldingsteknologi som de færreste forstår hvordan fungerer. Man trenger ikke forstå bitcoin teknisk for å erfare at det fungerer og er trygt. Siden bitcoin handler om penger så har mange et større behov for å forstå det enn e-post protokoller, så her kommer en kort forklaring.
“Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic” — Arthur C. Clarke
For at penger skal fungere så må det være enighet, en liste, som viser transaksjoner og hvem som eier hva. Hvis Truls Vippser 40 kroner til Trine for å kjøpe kaffe og en vaffel med brunost, så må alle være enige om at Truls har 40 kroner mindre og Trine er 40 kroner rikere. Så lenge denne handelen ikke skjer kontant så er vi i dag avhengig av tredjeparter (f.eks banker) til å verifisere transaksjonen og vedlikeholde listen.
Skaperen av bitcoin ønsket å fjerne tredjepartene fra ligningen ved å lage verdenshistoriens sikreste desentraliserte liste hvor alle parter er enige om alle transaksjoner som noensinne er utført. For å få til dette måtte man løse noe som kalles «the Byzantine Generals problem»: hvordan kan man oppnå global enighet uten en sentral instans når det alltid vil være en eller flere aktører som ønsker å sabotere for egen vinning?
Her kommer energibruken inn. Minere er selskaper og enkeltpersoner som bruker spesialiserte datamaskiner til å utvinne (“mine”) bitcoin og samtidig sikre bitcoin-nettverket mot manipulasjon. Dette foregår ved at de gjør beregninger som koster energi i en konkurranse om få lov til å oppdatere listen med de siste transaksjonene i nettverket. Prosessen kalles «Proof of work». Vinneren av konkurransen får lov til å oppdatere listen og blir belønnet med bitcoin i henhold til det fastsatte regelverket i bitcoin-koden. Dette kalles å “mine en blokk i blokkjeden”. Denne blokken med transaksjoner distribueres deretter til titusenvis av “noder” globalt. Noder er privatpersoner og bedrifter som kjører bitcoin-programvaren. Nodene kan veldig raskt sjekke at det ikke ble minet noen feilaktige transaksjoner i den siste blokken. Dersom minere forsøker å jukse og berike seg selv ved å inkludere feilaktige transaksjoner eller øke pengemengden, så blir det umiddelbart avslørt av nodene, blokken blir avvist og den aktuelle mineren har kastet bort energi i forsøket på å jukse. Nodene sørger altså for at kun ærlighet belønnes, alt annet er bortkastet energi.
Men det må nevnes at en uærlig aktør kan, i teorien, manipulere enkelt-transaksjoner dersom den aktøren kontrollerer mer enn 50% av energien i bitcoin-nettverket (“51% angrep”). I en slik situasjon kan Truls lure nettverket til å tro at han ikke har brukt 40 kroner på kaffe og vaffel, og han kan dermed bruke de samme 40 kronene på nytt i morgen. Det Truls uansett ikke kan gjøre er å bruke andres penger eller utvinne mer bitcoin enn hva som er tillatt i bitcoin-koden. Kombinasjonen av økende desentralisering og energibruk i nettverket gjør et “51% angrep” til kun en høyst usannsynlig teoretisk trussel. Kraftkostnaden til et slikt angrep vil være voldsomt høy, og muligheten til å gjennomføre det vil begrenses av tilgang på tilstrekkelig spesialisert hardware.
Tilbake til den desentraliserte listen. Som eier av bitcoin er dine midler oppført i denne listen, men de er ikke knyttet direkte til deg som person, de er knyttet til en “offentlig adresse” også kalt “offentlig nøkkel”. Alle i hele verden har mulighet til å sjekke hvor mye midler som er knyttet til hver offentlige nøkkel, men ingen kan røre dem uten å ha den tilhørende “private nøkkel”. Denne private nøkkelen er genial, og litt skummel. Så lenge du skriver ned og passer godt på din nøkkel, og holder den unna internett for å unngå hacking, så kan ingen røre dine midler noensinne. Men nedsiden er at dersom du mister nøkkelen, så er alt tapt. Mange unngår denne risikoen ved å oppbevare sine bitcoin hos en børs, men det innebærer andre typer risiko. F.eks betyr det at du ikke har noen privat nøkkel, men stoler på at børsen vil frigi dine midler når du trenger dem. En analogi til systemet med offentlig og privat nøkkel er bankbokser av glass. Vi kan alle se hva som er i hver bankboks, vi vet ikke hvem som eier hvilken boks, og kun eieren klarer å åpne sin boks.
Og forresten, det som er helt usannsynlig rått med den private nøkkelen er at man kan pugge den, fjerne alle fysiske spor av den og fremdeles ha kontroll på sine midler. Praktisk om man f.eks er dissident som eier bitcoin og skal rømme fra et autoritært regime som har sperret bankkontoen din.
Ingen sentrale myndigheter kan konfiskere dine midler så lenge du har tatt dem av børs og oppbevarer dem selv, med unntak av ekstremtilfeller hvor personer tvinges til å oppgi private nøkler etter trusler, tortur e.l.
Anbefaler å følge @gladstein fra Human Rights Foundation på Twitter og lytte til denne episoden for å forstå mer om hvorfor bitcoin er viktig for frihet og menneskerettigheter.
Bitcoin er ikke fritt for utfordringer og risiko. Under forsøker jeg å besvare noen vanlige spørsmål.
Nasjonalstatene vil vel ikke akseptere å miste kontroll over valutaen? Dersom bitcoin får en posisjon som utfordrer de store statlige valutaene så kan man se statlige angrep i form av forbud og lignende, og det er nok den største og mest reelle trusselen mot bitcoin. Kina har forsøkt å forby bitcoin mange ganger uten hell, og dersom forbud skal lykkes så må det bli en global enighet. Det kan vise seg å bli vanskelig — noen stater ser på bitcoin som en mulighet til å tiltrekke seg kompetanse, kapital og bedrifter. El Salvador er en liten aktør, men et eksempel på en stat som allerede har innført Bitcoin som nasjonalt betalingsmiddel og de vil nok ikke støtte et forbud.
Vil ikke statene forsøke å lansere konkurrerende former for digital valuta? Utviklingen er allerede i gang, og kalles CBDC (Central Bank Digital Currencies). I praksis er det ingenting annet enn digitale statlige valutaer som har fått det lite flatterende kallenavnet “Surveillance Coins”. I autoritære regimer er det ikke utenkelig at vi ser en fremtid hvor pengene får en utløpsdato “for å holde økonomien i gang” og hvor myndighetene fristes til å detaljstyre hva befolkningen og enkeltborgere får lov til å bruke dem på. Det kan hende personvern blir ivaretatt gjennom CBDC, men det er god grunn til å være kritisk til en slik utvikling.
Vil det ikke være smart å diversifisere litt, siden det finnes så mange “kryptovalutaer”? Ethereum (ETH) er den største «konkurrenten» til bitcoin og mange har tjent, og vil sikkert tjene, mye på å investere i ETH. Men det betyr ikke at ETH er en reell konkurrent som pengeform. Den kanskje viktigste grunnen er at pengepolitikken i ETH har vært endret flere ganger og det er ingen garanti for at den ikke vil endres i fremtiden. I bitcoin har den aldri vært endret og vil aldri endres. Andre grunner er også at ingen andre valutaer er i nærheten av desentraliseringen, nettverkseffekten, likviditeten og sikkerheten til bitcoin. Andre populære “kryptovalutaer” som dogecoin, Shiba, Safemoon etc krysser omtrent ingen av boksene som skal til for å være penger og må bare styres unna som trygg investering. Som gambling derimot så er det vel ikke noe verre enn å spille lotto, man kan jo være heldig. Glemmer man «krypto» for en stund og leser pengehistorie ser man at i et fritt marked, før statlige valutaer kom på banen, vil brukerne konvergere til den hardeste formen for penger, altså den som det krever mest energi å inflatere. Historisk var det gull, i fremtiden er det ikke utenkelig at det er bitcoin. Jeg tror andre kryptovalutaer i beste fall vil spille perifere roller i fremtiden, på grunn av problemet «lack of coincidence of wants». Hvis den nevnte bakeren har ethereum og fiskeren liker dogecoin, så er de avhengig av en tredjepart (bank) som veksler for dem, noe som betyr unødvendig friksjon og mindre personvern.
Tre små signaler som støtter poenget om konvergens mot én pengeform: Jack Dorsey, CEO og grunnlegger av Twitter sluttet nettopp i selskapet for å jobbe med Spiral, et selskap som finansierer «open-source projects aimed at making bitcoin the planet’s preferred currency». Aker ASA investerte 500m NOK i bitcoin gjennom datterselskapet Seetee som investerer i «exciting projects and companies throughout the Bitcoin ecosystem». Mange nasjoner har nå USD som offisielt eller uoffisielt betalingsmiddel på grunn av svak eller ikke-eksisterende egen valuta. Og som allerede nevnt, i 2021 var El Salvador den første av disse nasjonene som startet reisen bort fra en pengepolitikk de ikke kan endre (USD) til en annen pengepolitikk som ingen kan endre — bitcoin. Anbefaler å lese denne artikkelen som gir en god og kritisk gjennomgang av El Salvador sin beslutning om å adoptere bitcoin.
Kan det ikke komme en konkurrent som er like god som bitcoin og bruker mindre energi? Bitcoin er i dag verdt i størrelsesorden tusen milliarder dollar så en ting som er sikkert er at mange har forsøkt, og vil fortsette å forsøke, å lage en bedre og mer energieffektiv versjon. Kanskje vil noen finne opp en løsning som er like god og mer energieffektiv en gang i fremtiden, men den må være vesentlig bedre for å utkonkurrere bitcoin på grunn av den etablerte nettverkseffekten som blir sterkere for hver dag. Her også kan internett være en analogi. Forsøk å lansere et nytt internett som er litt bedre enn det eksisterende og overtal alle aktører til å bytte.
Bitcoin-transaksjoner er for trege og har for høye gebyrer! Bitcoin bygges lagvis, hvor bitcoin-blokkjeden (“base layer”) er det enormt robuste fundamentet som er designet for å overleve en atomkrig. Derfor har det begrenset transaksjonskapasitet og det tar alt fra 10 til 60 minutter å verifisere en transaksjon. De som mener bitcoin er tregt og dyrt har kanskje ikke fått med seg at det er en eksponensiell utvikling i det som heter Lightning Network (det neste laget — “2nd layer”) som sørger for lynraske bitcointransaksjoner med neglisjerbare gebyrer. Ta en titt på denne demonstrasjonen.
Hva med hacking? Bitcoin-nettverket har aldri blitt hacket, men de enkelte bitcoin-børsene kan potensielt hackes til tross for at de fleste profesjonelle aktørene har veldig gode sikkerhetsrutiner som gjør det vanskelig. Samtidig så er potensialet for hacking av børser et argument for å lære seg hvordan man kan oppbevare sin egen privatnøkkel i en såkalt “offline hardware wallet” slik at man ikke er avhengig av en børs, og ikke kan hackes. Alle som oppbevarer sine private nøkler selv, såkalt “self-custody”, må være oppmerksomme på “phishing”, hvor svindlere forsøker å lure til seg privatnøkkelen din, og dermed dine midler.
Må jeg skatte av bitcoin hver gang jeg kjøper en is? I Norge er det gevinstbeskatning (og tapsfradrag) på bitcoin når man selger tilbake til statlig valuta (fiat) eller bruker bitcoin til å kjøpe varer eller tjenester. Min holdning er at man som nordmann bør vurdere bitcoin som rent spareprodukt med veldig lang horisont, og bruke fiat til varer og tjenester. På den måten er skatt et tema man ikke trenger forholde seg til med det første. Det er vanskelig å spå fremtiden, men da El Salvador adopterte bitcoin som valuta så fjernet de gevinstbeskatningen.
Vil ikke bitcoin skape enorme forskjeller når så mange har vært tidlig ute og tjent enorme summer? Veldig mange som kjøpte tidlig har solgt, og kjøpt seg inn igjen til en høyere pris. Ytterst få har vært sterke nok i troen hele veien, men det er riktig at mange har tjent seg veldig rike på dette. Det er ingen som påstår at bitcoin vil slette gapet mellom fattig og rik, men det er mye mer rettferdig enn dagens system. Fra dagens utgangspunkt vil alle kunne spare til sin egen fremtid og lagre den verdien de skaper i et medium som ikke kan devalueres eller bli fratatt dem på noe vis. Man kan på en måte si at prisen på bitcoin (nesten) er irrelevant, fordi fra den dagen du velger å lagre din verdi i bitcoin så vil verdien bevares og kjøpekraften vil stige i en langsiktig oppadgående trend. Adopsjonen av bitcoin er størst i en del land som har det dårlig i dagens system. Hvis nordmenn, og andre i velstående land, overser bitcoin lenge nok fordi vi har det så bra, så kan et resultat bli utjevning av forskjeller.
Min største bekymring med bitcoin:
Dersom bitcoin får en dominerende rolle globalt, hva vil det si for verdenssamfunnet generelt, og den norske velferdstaten spesielt, at stater ikke lenger har kontroll over valutaen? Er det netto positivt eller netto negativt? Foreløpig er dette rene tankeeksperiment, men bitcoin har i ytterste konsekvens potensiale til å endre global maktbalanse og nasjonalstatenes myndighet over borgerne på måter vi ikke klarer å se for oss i dag. Det er et alvorlig tema som fortjener mer oppmerksomhet og opplyst diskusjon. I dag får temaet i hovedsak oppmerksomhet gjennom diskusjonstråder på Twitter og en hyperaktiv produksjon av “memes”. Et av de eldste bitcoin-memes er inspirert av filmen “The Matrix”, og kan vise seg å være ganske fremsynt.
Helt til slutt om den digitale elefanten i cyberspace — energibruken
Energibruken til bitcoin er et viktig og komplekst tema som er veldig godt håndtert av Lyn Alden i denne artikkelen. Den er lang, men verdt å lese!
Det jeg synes er viktigst å få frem er at det er misvisende å diskutere hvor mye energi bitcoin-nettverket krever, uten å diskutere hvilken energi det benytter. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor stor andel det er snakk om, men mye av energien som minere bruker for å sikre nettverket har minimal alternativ nytteverdi. De fleste store minere er profesjonelle børsnoterte aktører som jakter den billigste kraften som ingen andre vil, eller kan, benytte seg av.
Et par eksempler:
- Mange kraftprodusenter, som svenske Vattenfall, med vind, sol og vannkraft i miksen har overskuddskraft i perioder av døgnet eller året. Det er mange eksempler på at minere inngår avtaler med slike selskaper hvor minerne kjøper overskuddskraft og har avtalefestet at de slår av, eller reduserer, miningen når belastningen på nettet er høy. Ikke alle støtter denne utviklingen, men denne rapporten legger frem en del interessante argumenter for hvorfor bitcoin mining kan bidra til å gjøre flere grønne energiprosjekt lønnsomme.
- I Canada rulles det ut løsninger hvor bitcoin minere erstatter gassfyrte kjeler til vannbåren varme og har dermed en reell positiv effekt på klimagassutslipp. Hvorfor skal innovasjonen stoppe der? Se for deg en fremtid hvor varmtvann og vannbåren varme i alle bygårder og private boliger kan subsidieres fordi varmekilden er en bitcoinminer.
- El Salvador har mer termisk fornybar energi enn de kan benytte og landets infrastruktur er underutviklet. Gjennom mining kommer denne fornybare energien til umiddelbar nytte og kan bli en viktig inntektskilde for et fattig land rikt på naturressurser. Optimistene mener inntekten kan brukes til å finansiere infrastruktur og velferd slik at landet vil dra mer nytte av sin fornybare energi. Denne utviklingen er ikke uten sine kritikere, og tiden vil vise om det vil gagne kvinnen og mannen i gata.
- På små oljefelt hvor gassen tidligere ble faklet, siden volumene er så små at det ikke lønner seg å bygge infrastruktur for gasstransport, kan produsentene nå drive gassturbiner og mine bitcoin. Ikke så miljøvennlig å subsidiere små oljefelt kanskje, men kraften har ingen alternativ nytteverdi når ingen er villige til å investere i nødvendig infrastruktur.
Alle eksemplene over viser at energibruken til bitcoin i en del tilfeller kan være mer nyttig enn skadelig, og dette burde få større plass i debatten.
Når man snakker om energibruken til bitcoin så kan det være nyttig for diskusjonen å sammenligne det med vårt eksisterende pengesystem, hva det krever av energi og hvordan det systemet er avhengig av kontinuerlig forbruksvekst. Et annet interessant punkt er at graving etter fysisk gull har sammenlignbart klimautslipp som bitcoin, ofte dårlige arbeidsforhold og skadelige lokale utslipp. Nå har gull også nytteverdi i industri (og noen vil påstå smykker), men mesteparten av verdens gull brukes til lagring av verdi.
Selv om det ikke er helt presist så kan man forenklet si at bitcoin står for 0.1–0.5% av verdens energiforbruk. Energibruken er høy, men avgjørende for å sikre et åpent pengesystem hvor alle verdens borgere har like rettigheter og muligheter, og ingen autoritære regimer kan konfiskere midler, stoppe transaksjoner eller hindre folk i å spare til sin egen fremtid. Verdien kan heller ikke vannes ut gjennom ukontrollert inflasjon.
Hvis du synes dette var spennende og vil vite mer så håper jeg du etterlever kanskje det viktigste meme innenfor bitcoin: “Don’t trust, verify”. Under er en liste over gode ressurser du kan bruke til å “verify”.
Det originale bitcoin whitepaper
Inventing bitcoin (En kort bok, men veldig god teknisk innføring)
En podcast som forklarer hvorfor bitcoin er viktig for menneskerettigheter
Hva betyr det at USD er global reservevaluta?
Bullish case for Bitcoin (Artikkel)
En (lang) artikkel som nyanserer energidebatten
Røkkes aksjonærbrev etter å ha investert 500m NOK i Bitcoin
En norsk bitcoin-podcast for nybegynnere
Hvorfor bitcoin er (nesten) ustoppelig
For de som virkelig vil nerde om temaet “Hva er penger?”
