FOSNAVÅG: En oversikt over byen og området rundt. Alle foto: Erling Rognhaugen

Å vekke en sovende by

Erling Rognhaugen
9 min readApr 10, 2018

--

Et gammelt fiskevær vendt mot vest, med solnedgang i havet. Fiskeri- og offshorebyen Fosnavåg er sentrum i Herøy kommune. I 2016 hadde kommunen for første gang på ti år flere utflyttinger enn innflyttinger, ifølge SSB.

FOSNAVÅG: Market med rød pil

– Et sterkt sentrum betyr noe for hele kommunen, sier Asbjørn Almestad. Han er pensjonert snekker, oppvokst i Fosnavåg sentrum, og svært engasjert i fremtiden til bygdebyen. Han får støtte av Gunter Dahler, hotellsjef ved Thon Hotel Fosnavåg.
– Vi som driver med turisme og reiseliv, er avhengige av et aktivt sentrum. Vi får gjester hit som kommer klokka tre eller fire om ettermiddagen, og møter et dødt sentrum.

Endre Vorren, ansvarlig redaktør i Vestlandsnytt

Lokalavisen Vestlandsnytt har satt utfordringen på dagsorden, og debatten skjøt spesielt fart etter en artikkel med overskriften «– Fosnavåg kan bli ein “spøkelsesby”».
– Forretningsdrivende i Fosnavåg kom med uttrykket «spøkelsesby». Det var et signal om at de er redd det skal gå atskillig dårligere på sikt, utdyper Endre Vorren. Han er ansvarlig redaktør i avisen, og har fulgt utviklingen på nært hold. Han fortsetter:
– Hvis tomme lokaler blir en trend, at flere legger ned enn det kommer nye til, da begynner det å bli urovekkende.

Jarl Martin Møller, kommunalsjef i Herøy kommune

Butikkenes åpningstider og nærheten til andre handelssentrum som Ulstein og Ørsta har vært de heteste diskusjonstemaene blant kystbyens drøye 3500 innbyggere. Kommunalsjef Jarl Martin Møller er ikke enig i all kritikken som har kommet.
– Jeg tror de er for pessimistiske på Fosnavåg sine vegne, men vi må erkjenne at handelsmønsteret vårt forandrer seg. Butikkene må gjøre seg attraktive for kundene, ved å ha åpningstider og vareutsalg som er tilpasset kundegruppen.

Arnulf Goksøyr, ordfører i Herøy kommune(H)

Ordfører Arnulf Goksøyr (H) er enig.
– Hvis du skal skape attraksjoner og et bybilde som gjør det interessant å være turist, må du ha åpningstider utover halv fem. Ellers blir Fosnavåg en soveby på ettermiddagene, sier han før han retter et kritisk blikk mot pessimismen i handelsnæringen.
– Ingen med håp og ønsker om å få ytterligere vekst og utvikling, bruker et begrep som «spøkelsesby».

Fra suksess til fiasko

Fosnavågs store suksess med fiske og offshore har satt sine spor, i form av blant annet konserthus, kino og hotell. Hobbyhistoriker Robert Voldnes mimrer med innlevelse tilbake til fiskeindustriens storhetstid.
– På 50-tallet var det så tett med båter at det var ikke plass til alle inne på havna. Båter måtte ligge oppankret ute på fjorden når de ikke var ute og fisket. Jeg har ikke tall på hvor mange båter som var i sving, men det var helt vanvittig. Du kunne nærmest gå tørrskodd overalt inne i havnebassenget.

Robert Voldnes, hobbyhistoriker

Det snakkes om at det var tredoblet folketall i sentrum under storsesongene for sildefisket. Båtene fikk etter hvert ekkolodd, og mot slutten av femtitallet ble det nærmest tomt for den livsviktige fisken.
– De fisket for mye. Silden hadde ikke sjans til å rømme. Det var ikke kvoter, det var ikke regulert. Fiskerne trodde det bare var å fiske ubegrenset, men det er det jo ikke. I 1959 og utover fant de ikke silda, for det var pinadø fisket tomt, sier Voldnes.

Kommunens tilbakeslag

Det ble krisetider i fiskeværet Fosnavåg, og hele bygda måtte omstille seg. Det ble satset på skipsbygging, med stor suksess. I dag styres flere av landets største offshoreselskaper fra Fosnavåg sentrum og andre steder i Herøy kommune. Havila, Rem og Olympic er eksempler på selskaper man stadig hører om i rikspressen.

– Vi er egentlig et folkeslag som er vant med å få juling, forteller ordfører Goksøyr.
– På femtitallet datt bunnen under oss, det var ikke sild igjen i havet. Dette stedet var bygd opp på sild og makrell, og de aller fleste arbeidsplassene var i fiskeindustrien. Vi får juling og så reiser vi oss igjen, fortsetter han selvsikkert.

Selv satser kommunen på aktiviteter for barn og familier i sentrum.
– Vi ønsker å bygge flere parker i sentrum, blant annet gjøre et grøntområde om til en klatrepark, sier kommunalsjef Møller.

Jon Olaus Kopperstad, rådmann i Herøy kommune

Rådmann Jon Olaus Kopperstad stemmer i.
– Klarer vi å realisere sentrumsplanene vi har, så vil det bety litt for attraktiviteten til Fosnavåg.

For ordfører Goksøyr er det ikke så nøye hva som etableres og bygges, så lenge det fører folk sammen.
– Det som er viktig er at vi har både handel og møteplasser. De er ikke bare er en praktisk funksjon, det er også en sosial situasjon. Man må ha møteplasser i sentrum, utdyper han.

I kommunens forslag til økonomiplan for perioden 2018–2021 påpekes det at situasjonen, særlig i offshore-næringen, har endret seg dramatisk de siste årene.
– Hovedutfordringen i budsjettarbeidet er en kraftig svikt i skatteinntektene, sa rådmann Kopperstad da forslaget ble lagt frem i november 2017.

Til tross for dette ønsker kommunen å gjøre investeringer. Det står blant annet at kommunen skal bruke drøye 50 millioner kroner innen 2021 på boliger.
– Skal du få et pulserende sentrum, så er du nødt til å øke folketallet i de konsentrerte sentrene. Slik at det er nok folk til at butikkene og kafeene kan holde oppe, understreker kommunalsjef Møller.

SENTRUMSBILDE: Her ser man hotellet/kino/kulturhus og Fosnavåg havn

– Vi er en endestasjon

Kommunalsjefen ser også verdien i å ha institusjoner som lensmannskontor og lignende i Fosnavåg.
– Man kan jo spørre seg om sentrum bør ha apotek og bibliotek. Fasiliteter du legger i sentrum for å dra folk til sentrum. Med en gang du begynner å legge ting utenfor sentrumskjernen, så utarmer du sentrum. Ønsker vi å satse på sentrum, så må vi legge fasiliteter dit også, poengterer han.

– Hvis vi ikke får tilbake viktige funksjoner, så klarer vi ikke å bevare et levedyktig sentrum, sier lokalpatriot Almestad. Han er enig med Møller, om enn noe mer kategorisk.
– Å desentralisere et allerede desentralisert område, hva fører det til? Det fører til pulverisering av hele området, sånn at det ikke blir noe av noe. Det blir bare tull og tøys, og her har vi gjort det. Vi er i en endestasjon. Vi er allerede desentralisert, sier han oppgitt.

For ordfører Goksøyr er et sterkt sentrum viktig for hele Herøy kommune.
– Fosnavåg er nært sagt avgjørende for å skape den optimismen som gjør at folk kommer og forblir her i framtiden. Du er avhengig av et sentrum som fungerer, som et fellesskap for innbyggerne i kommunen. Det er det ikke mye tvil om.

Almestad gjentar at funksjonene som hører til et sentrum må komme tilbake, og at byen må fortettes.
– Jeg har mistet utsikten fra huset mitt til havna, men det må jeg godta, skal byen ha en sjanse, sier han bestemt.

STORSLÅTT: Trekker naturen folk til Fosnavåg?

Debatt om kjøpesenter

Fosnavåg sentrum består i hovedsak av enkeltstående butikker med lokal tilhørighet. Rådmann Kopperstad er usikker på om dagens situasjon er optimal.
– Vi har ikke et kjøpesenter, og det er nok en utfordring for oss at vi ikke har flere av de store kjedene her.

Distriktssenteret er et offentlig kompetansesenter som jobber for utvikling av attraktive lokalsamfunn.
– Norge er det landet i Europa som har flest kjøpesentre per innbygger, og som har den største andelen av kjøpesentre lokalisert utenfor tettsteder og byer. Dette er en utvikling som har vært med på å gjøre sentrum i norske byer og tettsteder til en tidvis ganske trist affære, skriver de på sine nettsider.

Møller er ikke fremmed for å etablere kjøpesenter i offshorebyen.
– Jeg tror at en viktig motor for å gjøre Fosnavåg til et handelssenter er å få et økt areal til handel, som for eksempel et kjøpesenter. Det vil få mer folk til sentrum.

Voldnes legger vekt på byens historie, og ønsker å ta vare på sjarmen.
– Jeg tror heller vi skal prøve å være litt mer eksklusive. Litt nisje, med mer selvstendige butikker som kan være litt artige å gå inn i.

Taus handelsforening

Hotellsjef Dahler er mer opptatt av at dagens handelsnæring må ta grep.
– Hvis jeg drev butikk her, ville jeg stukket fingeren i jorda og tenkt «hvorfor drar de til Ørsta og Ulsteinvik i stedet for å handle her?». Er det utvalget, servicen, åpningstidene eller noe annet? Sannsynligvis er det en kombinasjon, og da må du gjøre noe med det, sier han bestemt før han fortsetter.
– For meg er det underlig at en handelsforening ikke kan enes om en felles åpningstid. Den situasjonen Fosnavåg har havnet i nå, er at folk utenfra og lokalt ikke vet når butikkene åpner og stenger fordi det er forskjellig alle plasser her.

Gunter Dahler, hotellsjef ved Thon Hotel Fosnavåg

Under arbeidet med artikkelen har vi tilbudt leder i handelsforeningen og medlem av Fosnavåg Næringsforum, Maria Sporstøl, å få svare på kritikken, men hun ønsker ikke å gi noen kommentar. Hun ønsker heller ikke å fortelle hvilke aktiviteter handelsforeningen arrangerer for å gjøre det attraktivt å handle i Fosnavåg.

Rådmann Kopperstad er kritisk.
– Disse småbutikkene som ligger rundt forbi her er jo pene og koselige, men hvis de ikke klarer å opprettholde den nødvendige handelen for å opprettholde driften… De kan ikke bare leve av sjarm, sier han og lufter et spørsmål.
– Hvorfor skal du bo her om du må dra andre plasser for å handle?

– Vi må utnytte potensialet

Hotellsjef Dahler er redd Fosnavåg kaster bort potensialet sitt som turistby. Tall fra SSB viser at omsetningen fra turisme i Norge har økt jevnt.
– Fosnavåg er kanskje den plassen på Sunnmøre med størst uforløst potensiale. Hvis sentrum fortsetter sånn som nå, vil Fosnavåg bli en mindre attraktiv turistdestinasjon, som igjen vil føre til en mindre økning i antall besøkende fra år til år. Fortsetter denne spiralen, så blir det også mindre attraktivt å bo her.
– Vi ønsker å finne nye næringer til de vi allerede har. Vi har en fantastisk natur, og må utnytte potensialet som ligger her. Vi har på en måte alle muligheter til å selge området vårt, for å skape verdier og arbeidsplasser, utdyper Møller.

Rådmann Kopperstad ser lyst på fremtiden.
– Man må ikke glemme at selv om det var en veldig sterk periode i shipping og offshore fra 2000 til 2014, så har fiske alltid vært veldig viktig for Herøy kommune. Og det er det fortsatt. Fortsatt leverer fiskebåter fra Herøy fangstverdier for 1,3 milliarder kroner årlig. Vi ser jo nå at folk som har vært inne i offshore går tilbake til det å drive fiskebåt. Fiske er på vei opp igjen og har aldri vært helt nede.

Hotellsjefen avslutter med en advarsel.
– Toget er i ferd med å forlate perrongen, og samfunnet Herøy er nødt til å velge om de skal hoppe på eller stå igjen. For det er klart at hvis toget går nå og vi står med lua i hånda, begynner det å bli vanskelig å ta igjen det toget. Det gjelder hele samfunnet enten det er utvikling av sentrum, turisme, reiseliv eller butikker. Toget er i ferd med å forlate Fosnavåg, og vi er nødt til å hoppe på. Så enkelt er det.

UTSIKT: Har båten gått for Fosnavåg?

###

Saken er skrevet av: Mathias Hundeide Hamre og Erling Rognhaugen. De er begge journaliststudenter ved Høgskulen i Volda.

Asbjørn Almestad ønsket ikke å bli fotografert i forbindelse med denne saken.

--

--