Vitenskapelig fotavtrykk

Det ultimate spørsmålet: Er naturen smartere en mennesket?

Tidligere i år lastet jeg opp et bilde, med tilhørende tekst, på #sosiale medier. Bildet viser en ulveflokk som vandrer på rad i et snødekt landskap.

Siden midten av desember 2015 har dette vært et populært bilde i sosiale medier.

I teksten som medfølger ble det beskrevet hvordan en ulveflokk kan oppføre seg i en form for gruppetenkning. Ett agerande mange ledere, med nytte, kan kopiere til egne organisasjoner.

Det lot ikke vente på seg før det kom kommentarer om at teksten ikke stemmer med virkeligheten. Ulver som opererer i flokk har ikke denne oppførselen. «Sett gjennom vitenskapens øyne er ikke naturen intelligent» var en av mange kommentarer.

Denne kommentaren hadde kanskje passet perfekt som en overskrift i en artikkel der hensikten var å bortforklare naturens egne smarte valg.

Mennesket har skap en bevissthet der vår mening er herskende og naturen ikke er intelligent.

Er dette det eneste vi skal tror på — en vitenskapelig verden?

Vitenskapen er et godt verktøy for å studere våre omgivelser, utover dette har vitenskapen lite å tilby. Funksjonene og alle de ulike mekanismene kan i stor grad forklares i et laboratorium.

Hvor vi kommer fra, hvordan alt rundt oss oppstod og har utviklet seg blir straks noe vanskeligere.

Her får vitenskapen et problem i å forklare seg selv.

De tilsynelatende tilfeldige forholdene i naturen blir bortforklart i lange terminologier.

Det gjenstår fortsatt spørsmål vitenskapen vet lite om.

Arvede handlinger defineres ikke som intellektuell tenkning ifølge vitenskapen. I et større perspektiv her dette liten betydning, handling og instinkt gir samme resultat:

-En naturlig adferd.

Hva sier dette om menneskenes utvikling og den verden vi lever i i dag?

Innovasjon fra naturen

Vitenskapelige tankeganger har hatt en enorm utvikling i Europa siden 1600 tallet, da den vitenskapelige revolusjonen startet. Ved hjelp av observasjoner, eksperimenter og tester ble den vitenskapelige metode utviklet. Man begynte forsiktig å bygge seg forklaringer hvordan verden er oppbygd og kan fungere.

De fleste vitenskapsmenn på denne tiden var troende og fant få motsetninger mellom sin forskning og den kristne tro. Tanken var: «Gjennom å undersøke vår naturlige verden kan vi forstå hvordan Gud har skapt oss».

Dette var ikke alltid en like velkommen tanke. Kirken gjorde voldsom motstand mot mange samtidige vitenskapelige oppdagelser. Kirkens mektige menn ville gjerne eie sannheten og ønsket slett ikke at opponerende vitenskapsmenn skulle rokke ved deres verdensbilde.

Galileo Galilei oppdaget at det ikke bare var jorden som hadde en måne, det fantes en hos flere planeter, som dessuten hadde mange av dem. Slikt ble det rettssak av, riktignok hemmeligstemplet av kirken. Straffen ble husarrest, en mild straff. Ikke alle vitenskapsmenn var like heldige som Galilei.

Vitenskapen har senere vist at livet utvikles konstant når det tilpasser seg nye miljøer og økosystemer. Snart blir det klart: den beste oppfinner er naturen selv. Naturen skaper løsninger, langt forbi den menneskelige fatteevne.

Evolusjonen er naturens vilje til stadig forandring og tilpassing.

I dagens industri finner vi masse gode eksempler på hvordan både plante og dyreriket har inspirert til smarte løsninger. Innen molekylær forskning er naturen inspirasjonskilden. Biologien har ingen spesifikk art som inspirasjonskilde, snarere livet selv i form av cellene sin ekstremt gode og raske kommunikasjon.

Ett av många eksempel på at mennesket fremdeles er «copy-cats» er hvordan næringslivet daglig kopierer intelligente løsninger fra naturen.

Til daglig konsumering av industrins produkter.

Kreasjonisme VS Vitenskapen VS Intelligent Design

Kirken så tidlig trusselen fra vitenskapelige studier. Disse kunne forklare noe annet enn det flere hundre år gamle verdensbilde kirken foretrakk. Denne kirkelige sannhet holdt menneskene i et hardt grep.

Kirken sine lærde menn arbeidet etter tesen at bibelen er den eneste sannhet — i dag tilsvarende kreasjonismen (bibeltro oppfatning). Dette er en oppfatning der verden og alt levende helt eller delvis har kommet fra en bevist guddommelig skapning. Og en overnaturlig styrt utvikling fremfor tilfeldigheter.

I dag har læren om intelligent design (ID) begynt å kreve sin plass i den allmenne debatten.

Den presenteres som et komplement til vitenskapelig biologiundervisning og den etablerte evolusjonsteorien. I stor grad er ID tankene absorbert av det høyrevridde kristne publikum i USA. Denne grupperingen krever at Darwins syn på evolusjonær utvikling skal analyseres grundig.

Ja til og med avskaffes, ifølge tilhengere av bokstavstroende kristna. Kampen om «den rette lære» ser ikke ut til å være over.

I historiens lys kan vi oppdage repeterende mønster. Påstanden i kommentarfeltet mitt om at ulvene på bildet ikke kan utvikle seg til å tenke smart og påstanden om at Darwins lære er misforstått er egentlig samme grunnleggende tanke.

Mennesket ønsker å diktere virkeligheten og mennesket står over naturen.

Tidligere ville kyrkens menn stoppa menneskers filosofiska tankar om verden. Vitenskapens menn på sin side, prøvde på en statisk måte, bevise opprinnelsen til naturen vår.

Sannheten er, derimot, at naturen er mye smartere en noe levnede, eller dødt menneske. Ingenting stopper naturlovene, ikke kirkens menn, ei heller forskere som ikke vil eller kan beviseat naturen har en «bevissthet». Kanskje var det likevel Immanuel Kant som hadde rett for 200 år siden?

I følge ham blir vår bevissthet det privilegerte midtpunkt, som vi konstruerer vår verdensoppfatning rundt. Lite samma filosofi som vitenskapen arbeider etter. Med disse tankene begynner filosofien å fatte interesse mellom verden og bevisstheten.

Samtidig neglisjerer den andre relasjoner som forekommer mellom ikke humane objekter.

Tankar

Immanuel Kant begynte de filosofiske tankene om at verden har blitt skapt gjennom Intelligent Design. Det gjenstår flere spørsmål. Skal vi ta inn nye tanker og oppfatninger til skolen?

Hvordan skal filosofien forholde seg til utviklingslæren og vitenskapen?

Tidligere var den eneste rette sannheten at bibelens lære var den rette. Siden har denne blitt erstattet av en vitenskapelig «tro».

I dag skapes Nye tanker, (r)evolusjonerende tanker.

Det har blitt hevdet at ID-tanken må kunne sees på som et alternativ til vitenskapen.

At vi selv må tenke kritisk til ulike forklaringsmodeller.

At vi selv må danne oss et personlig bilde av omverdenen.

Det er en enkel grunntanke.

Betrakter vi verden i lys av hvor ekstremt velorganisert den er.

Kan vi gå tilbake til start og spørre.

-Lurer vi oss selv til å tro at mennesket er smartere enn naturen?

pports�(��_,