Kunne jeg klart meg med en dumtelefon?
Jeg kan avsløre med en gang at svare er: NEI!
Men burde jeg klare meg med en dumtelefon? Det varet er litt mer komplisert. For det involverer ikke bare trangen til å ha hele verden i mine hender men en rekke andre følelser. Ikke minst samvittighet.
Hva er en dum telefon?
En dumtelefon er en type mobiltelefon som vi trodde var smart for 15 år siden. Men det var den gang MMS var moderne og til tider komplisert å få til å fungere. SMS kostet penger, ingen hadde hørt om inkludert datatrafikk og Apple lagde kun datamaskiner.
Svaret er nei
Hvorfor stiller du spørsmålet når du allerede vet at svaret er nei?
Tanken slo meg når jeg i et bitte lite ledig sekund tok opp telefonen min for å sjekke om det var hendt noe nytt de siste to minuttene. For svært få av vennene mine er aktiv på Facebook på dagtid. De er på jobb. Så sjansen for at noe veldig spennende har hendt er svært liten.
Telefonen drar så mye oppmerksomhet fra meg for helt banale og unyttige grunner.
Jeg var på besøk hos mine “svigerforeldre” (min samboer og jeg har vært sammen så lenge at vi er som ektefeller å regne) sist morsdag. Vi spiser kake og drikker kaffe. Ungene leker og har det fint. Plutselig utbryter svigermor: legg fra deg den telefonen der!
Jeg tittet opp fra min egen mobiltelefon og ser hun snakker til svigerfar. Jeg puster lettet ut når jeg innser at det ikke er meg hun snakker til før jeg titter bort på min samboer som ikke har fått med seg noen ting fordi hun sitter med sin egen mobiltelefon.
Ingen fikk med seg at ungene hadde tømt barskapet til bestefar. De hadde ikke det. Men om de hadde gjort det så hadde nok ingen oppdaget det før treåringen hadde rapet konjakk og sprutet flammer i taket.
Men mobiltelefonen hadde for meg (og flere i rommet) trukket oppmerksomheten vekk fra de to viktigste tingene i livet mitt: mine to sønner.
Det er nå den dårlige samvittigheten min tar godt tak rundt følelseslivet og klemmer til. For hva på den lille 5" skjermen er det som er viktigere enn de to guttene?
Jeg beklager å si det, men at du la ut en oppdatering på LinkedIn eller et bilde fra skituren din på Instagram er helt uviktig for meg. Nesten …
Ja jeg skriver “nesten”. Les litt videre så forstår du hvorfor din oppdatering faktisk betyr litt for meg likevel.
Barn må lære å kjede seg
Vi voksne sier at barn må lære å kjede seg. Jeg tror det er like mye en unnskyldning for at vi voksne ikke makter, vil underholde og finne på ting med dem til enhver tid. Vi ønsker dem alt godt, overøser de med leker og moderne tekniske ting og de dyreste fotballsko penger kan kjøpe. Mobiltelefonen blir et bitte lite avbrekk med voksentid innimellom slagene.
Men klarer vi selv å kjede oss? Jeg klarer ikke det. Når jeg står i kø på butikken og det kommer noen sekunder med kjedsomhet så plukker jeg frem mobiltelefonen for å se etter siste oppdatering på et eller annet sosialt medium.
Noen av mine venner sier at de kan stå midt i sentrum uten å klare å finne noen som selger narkotika. Det hadde nok ikke jeg heller. For på vei dit hadde jeg sjekke mobiltelefonen min flere ganger. For min avhengighet, eller min “narkotika”, har jeg i lomma til enhver tid.
Jeg dreper ikke kjedsomheten ved å sjekke mobiltelefonen hvert eneste ledige sekund. Jeg tilfredsstiller en trang til å sjekke mobiltelefonen. Jeg er avhengig av den.
Hei jeg heter Helge og er en mobiloliker!
Jeg har med delvis egen vilje gjort meg avhengig av den mobiltelefonen. Mange av de tingene som for bare noen år tilbake var raskt og enkelt å utføre på datamaskinen begynner å bli tungvindt fordi det er så mye lettere å bruke mobiltelefonen. I dag så logger jeg f.eks. meg inn i mobilbanken ved fingeravtrykk.
Nettsider og APP-er er godt tilpasset mobiltelefoner. Så det å legge vekk smarttelefonen ville for meg vært å gå et steg tilbake og nærmere steinalderen.
Det er dog mange steg for å komme helt tilbake i steinalderen. Men jeg tror du forstår hva jeg mener. Det er i mange tilfeller raskere og lettere å utføre ting som å betale regninger eller bestille kinobilletter på mobiltelefonen enn på datamaskinen.
Fristelsen er stor
Jeg er ingen hipster. Så det er ikke slik at jeg tar med meg platespilleren under armen for å høre på musikk når jeg sitter på en café.
Likevel er fristelsen stor for å kjøpe meg en dumtelefon til daglig bruk. Så kan smarttelefonen ligge hjemme klar til de gangene jeg faktisk har tid til å gjøre alle de tingene man gjør på en smarttelefon.
Hva synesdu? Har du vurdert å kutte ned på sosiale medier, epost og generelt internettmas til fordel for å oppleve ting i det virkelige liv og med en dumtelefon i lomma?
Følg meg på Twitter eller se min nettside for flere skriverier og annet fjas.
