Nå er jeg mest lei debatten om jernbanen igjennom Hamar

Ny jernbane med dobbeltspor mellom Oslo og Hamar. Lovnad om reisetid på knappe 1 time med hurtigtog var det å lese i lokalavisa. Jubelen sto høyt inne i meg. Samtidig så startet debatten om hvordan den nye fire felts europaveien skulle passere naturreservatet i utkanten av bygrensa.

Noen inne i Tigerstaden hadde oppdaget at Norge besto av mer enn det som er innenfor Ring 3. Hamar hadde dukket opp på radaren og nå skulle vi altså få firefelts motorvei og dobbeltsporet jernbane.

Tog hver halve time fra Hamar inn til Oslo og i retur. Hamar vokser og blir mer og mer attraktiv. Med en reisetid på knappe en time så ville folk bruke kortere tid fra Hamar og inn til sentrum av Oslo enn de som i dag bor i Oslo bruker på kollektivtrafikk. Innlandet vokser og Hamar blir en naturlig innlandshovedstad.

Gleden var til å ta på!

Samtidig begynte debatten om hvor i all verden den nye jernbanen skulle passere Hamar. For det var ikke bare til Hamar den skulle. Innlandet stopper ikke på Hamar på vei nordover. Den strekker seg så mye lengre. Skal Innlandet vokse så er det naturlig at vi får med oss våre brødre i Gudbrandsdalen.

Det betyr at ny jernbane ikke bare kommer til Hamar, den skal også passere Hamar. Det var da debatten tok av. Jernbaneverket (nå Bane Nor) la frem planer som fikk hele befolkningen i Hamar til å steile.

En av dem var å legge en stor betongbru tvers igjennom indrefiléen til Hamar og la godstog dundre tvers igjennom småbåthavn og strandsona. Dette ble senere skrinlagt og endret til andre løsninger.

Flere alternativer ble raskt presentert. Kommunen forsøkte så godt de kunne å presentere alternativene på en nøytral måte. Men ledende politikere var redd for å ta standpunkt og kommunevalget ristet godt i kommunestyret. Ordføreren ble ikke gjenvalgt og lokalavisa kunne avsløre sterke interne stridigheter i det politiske miljøet på mange kanter.

Det som tidlig var moderate og faktabaserte avisinnlegg i debatten om hvor nye jernbanesviller skulle legges ble til skittkasting og personangrep. Alt i «beste sendetid» i lokalavisa. Samtidig som at avisa ikke klarer å skjule sin egen agenda for hvilket trassevalg de selv foretrekker.

Det var nå jeg sluttet å lese det avisa hadde å tilby av innhold om jernbanedebatten på Hamar. Enten det var redaksjonelt innhold eller leserinnlegg. Skittkasting og personangrep hører ikke hjemme i en debatt som vil påvirke byen min de neste 100 årene.

Det er mine barn og barnebarn som må leve med at godt voksne mennesker i dag ikke klarer å forholde seg til fakta og god folkeskikk.

Gleden jeg følte for noen år tilbake forsvant som dugg for solen. Nå er jeg bare lei. Jeg er lei debatten. Lei meg fordi folk ikke kan oppføre seg. I tillegg er jeg mest redd for at Bane Nors forslag og stadig endringer og fargelegging av rapporter fører til at jernbanen ødelegger for Hamar i uoverskuelig fremtid.

I sommer sto deler av regjeringen i Hamar og på direktesendt fargefjernsyn støttet kommunes ønske om plassering av ny jernbane. Men … det må utredes bedre. Så istedet for å sette en strek en gang for alle så får vi nå 1–2 år med flere avisinnlegg og steilende debatter.

Nå må de organer som kan ta en avgjørelse en gang for alle ta en avgjørelse. Uavhengig av hvor feil eller riktig den er. Hamar kan ikke settes på pause i 2 nye år i påvente av enda flere ulne rapporter.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.