Vi trenger et samlingssted for arbeidsledige

Arbeidsledige skal ikke gå hjemme å vente på bedre tider.

Vi må bygge arenaer i samfunnet hvor mennesker med ulik bakgrunn kan komme sammen og forløse gode krefter. Steder hvor man kan dele kunnskap, ideer og erfaringer. Steder der man kan heie hverandre opp og frem. Arbeidsledigheten i Norge er relativt lav sammenlignet med store deler av verden, men likevel er det rundt 120 000 nordmenn som ikke har en jobb å gå til. Det å være i arbeid er sosialiserende, helsebringende og bidrar til at man utvikler seg i takt med andre og samfunnet forøvrig. Samtidig som man skaper verdier som kommer felleskapet til gode.

For en tid tilbake så jeg et innslag på Dagsrevyen som viste at den finske staten finansierer mindre felleskap hvor arbeidsledige kan søke sammen og slippe kreativiteten løs. Det skal åpenbart ikke så mye til — lokaler, noen bord, stoler, stikkontakter, tilgang til internett, en kaffemaskin og toaletter. Reportasjen viste arbeidsledige som fant sammen og motiverte hverandre. De snakket sammen, hjalp hverandre med søknader og lekte med ideer om å starte nye bedrifter. Den finske modellen for slike felleskap legger opp til lav dørterskel og stor takhøyde, og det med suksess.

Jeg skulle gjerne sett noe lignende i Norge. Mange arbeidsgivere kunne kommet innom for å lytte og se hva som rører seg. Og de arbeidsledige som møter opp i slike fellesskap, viser stor styrke ved å gå ut døren hjemmefra for å prøve å komme nærmere arbeidslivet. Jeg er klar til å klappe i hendene når det første felleskap kommer hit til landet. For det burde bare være et spørsmål om tid. Kortest mulig tid.

Show your support

Clapping shows how much you appreciated Halvor H. Spikkeland’s story.