Journalistikk i ny form

Svært mye har endret seg i samfunnet bare de siste årene. Journalistikken bør tilpasse seg nye tider og nye forventninger.

Vi lever lenger, men lever vi bedre?

De fleste nyhetssaker bør reduseres til notiser, mer faktabasert og kortfattet. Hele Norge trenger ikke lese om at en bil kjøre av veien i Alta eller at en bonde må flytte dyrene på grunn av flomfare. Journalistikken har et ansvar for å opplyse, men også å løfte opp saker som er viktig gjennom å sette dagsorden.

Ingen trenger å lese eller høre om en liten brann eller en utforkjøring hundre mil fra vårt hjem.

Nyheter bør handler om utfordringer og muligheter, nyanser og uenigheter. Om kontrastene i samfunnet. Om konsekvensene av det vi gjør og ikke gjør. Det handler om å grave mer, dykke under overflaten og se saker fra ulike perspektiver og i en større sammenheng. Nyhetsbildet bør fange opp bevegelsene som driver samfunnsutviklingen, på godt og vondt. Journalistikken trenger fakta, journalistikken trenger kloke kilder som skildrer det de ser og mener.

Hvorfor mener jeg dette? Mange steder, i alt fra fagbøker, i forelesninger og på fester, får man høre om medietrykket og den enorme innflytelsen mediene har. Vel, kanskje. De fleste er pålogget og dermed oppdaterte gjennom dagen. Men de færreste blir klokere av å følge med i nyhetsbildet. Jeg mener kraften bør ligge i å forklare mer og bedre – årsaker, konsekvenser.

Journalister må bli langt flinkere til å formidle hvorfor det som skjer faktisk skjer.
One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.