Medieskalle

Langt tøffere linje mot de som har makt

Journalistikk på sitt beste drar vonde historier ut av mørket og setter søkelys på det som skjer i skyggen. Sylskarp journalistikk beskriver nært, åpent og ærlig hvordan mennesker har det og hvordan de blir behandler av samfunnet, myndigheter og andre personer med makt. Storartet journalistikk møter verden med tøffe spørsmål, stiller de med ansvar til veggs og krever tydelige svar. Det lukter svidd av god journalistikk, opprivende og rettferdiggjørende uten å miste grepet på sakens kjerne og ringvirkningene.

Også har vi et oppegående – kanskje til og med velfungerende er riktig å bruke – demokrati der alle har rettigheter, blir sett, hørt og kan stemme på hvem de vil skal styre landet. Politkerne er både lovgivende og utøvende. De har det øverste ansvaret for hva som har skjedd, skjer og ikke minst hvor veien går videre. Spennet i lille Norge er lite. Det er få kontraster i norsk politikk, og strengt tatt er det vel bare de ytterste partiene som ikke kan samarbeide godt. Det har sine ulemper, akkurat som det har sine fordeler. Mest av alt bidrar det kanskje til stabilitet og forutsigbarhet. Dermed burde være lett å sette høye mål og nå dem i et land som Norge. Fattigdomsbekjempelse. Klimamål. Mindre frafall i skolen. Færre arbeidsledige. En liste som kan bli lang, og der diskusjonene handler om grep og metode, ikke sakens kjerne og målsetting.

Journalister bør sette seg på bakbeina, heve blikket…

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.