Erfaringer med blogging så langt

Magefølelsen bestemmer

Skrivelyst

Grenser og verdier

Selvfølgelig skal jeg være meg selv, og naturligvis skal jeg by på meg selv. Begge deler spiller hovedroller i en god, levende blogg. Jeg kan være personlig uten å legge noe i mellom, men ønsker likevel å sette klare grenser rundt det som tilhører privatlivet. Du skal få vite den dagen jeg skal bli pappa, men du skal aldri få se bildet av ansiktet til barnet. (Rart, men aktuelt eksempel). Du skal ikke vite alt. Og jeg vil ikke legge ut om andre som ikke kan fortelle om seg og sitt. Som jeg har sagt i mange, mange år så er midt mål å bli anerkjent og ikke kjent. Jeg deler av min kunnskap og mine meninger fordi jeg ønsker å bidra inn mot samfunnet og være mer på å forme morgendagen. Jeg sier allerede nei til mange forespørsler, av de to enkle grunner at jeg ikke har lyst eller at tiden ikke strekker til.

Rytme og publisering

Det blir en takt, man samler tanker, skriver og deler med lesere som sender tilbakemeldinger. Jeg vil bare skrive når jeg har noe å komme med. Noe jeg står for, noe jeg er nysgjerrig på eller som jeg har prøvd. Samtidig må ikke alle innleggene være så polerte og dype at de ikke kan synke inn. Er innleggene sammensatte med sterke meninger, tar det tid å fordøye dem og gjøre opp sin mening. Derfor er det viktig med en balanse som også tillater en letthet og lekenhet i innleggene jeg skriver og publisere. Det kan ikke bare være fest, det må være hverdager også.

Tålmodighet og mot

Det ligger mye arbeid bak å starte og ikke minst drive en blogg. Det er stein på stein. Det er prøving og feiling. Og det siste er viktig: Å finne formen med å prøve ulike løsninger. Ikke være redd for å trå feil. Men jeg vil også nevne at antall lesere sier lite om kvaliteten på en blogg. Mitt mål er på ingen måte å få flest mulig følgere og lesere, men at de som er med meg setter pris på det jeg serverer og kommer med konstruktiv kritikk som jeg vokser på.

Til slutt: Jeg savner flere mannlige bloggere. Jeg savner flere meningsbærende bloggere. Det er vanskelig å finne gode bilder hele tiden. Jeg har enda ikke opplevd et nettroll som er etter meg eller vil meg vondt. Det er få fullverdige, smidige designløsninger for oppsett av blogg. Det finnes mange verktøy som måler engasjement, men verktøyene fungerer dårlig og er etter min erfaring derfor verdiløse. Magefølelsen er den beste å styre en blogg etter. Vi trenger litt mer hjertevarme, men også kloke hoder som viser sin tilstedeværelse og tør å ta plass i det digitale universet.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.