Tillitsvekkende og tiltrekkende

Britiske Jaguar føles tysk, svenske Volvo føles amerikansk og spanske Seat føles italiensk. Med andre ord er det … Og med mitt blikk vandrende over Mazda 3 sin linjeføring, dras mine tanker mot Italia. Det er noe med myke, langstrakte linjer på selv korte bilmodeller – og skarpe detaljer. Samt rødfarge, bruk av skinn og elegante felger.

Av de japanske bilmerkene liker jeg uten tvil Mazda best. Det til tross for rar navnebruk som Skyakriv, Kahore-design og slagordet Zoom zoom. Det gir ikke mening. Heldigvis er min erfaring at biler snakker for seg selv, bare du blir kjent med dem.

Nå legger jeg ut på første tur.

Nyhetene har stått i kø i kompaktklassen: Skoda Scala leverer varene, Volkswagen Golf setter standarden, Kia Ceed er en verdig utfordrer, Toyota Corolla mener alvor og Ford Focus byr på mye kjøreglede. Alle nevnte modeller er fortsatt ferske og konkurrenter mot 3.

Og ingen levers som ren elbil.

Spesielt gøy er det at den kan leveres med en bensinmotor på 180 hestekrefter og firehjulsdrift. Ytelsene er gode nok til å kunne trekke litt på smilebåndene når man danser på svingete landeveier og få sommerfugler i magen. Men det er jo lov å håpe på enda mer krutt under panseret i nær fremtid – de sterkeste i klassen har tross alt passert 300 hestekrefter og vel så det.

Nå er bilen parkert i denne omgang, i morgen forteller jeg mer om hva jeg synes om innsiden: Interiører, plassen og teknologien man hersker over. Ha en fin kveld, kjære leser!