Tusen biter

Noen ganger i året leser jeg artikler som får meg til å stoppe opp og tenke at det skulle jeg vært med på. En god ide, en oppstartsbedrift, en reise, et resultat. Jeg kan nesten ikke lese videre, så begeistret blir jeg. Jeg beundrer dem jeg leser om. Ser hva de har utrettet. Får en skikkelig godfølelse i kroppen.

Så har du de som synes det ble for vanskelig, å istedenfor å prøve hardere, hopper av og velger minste motstands vei. Mange gir på mange måter opp, og begynner å holde foredrag. Det er i vinden, oppdragene er mange og pengene ligger i luften. Dermed taper de ikke ansikt. De møter ikke motstand. De kan misjonere fritt. Det holder å være engasjert. De oppfattes som spydspisser, bærebjelker og bautaer. De får medieoppmerksomhet og går rundt på samlinger og fester. Skummer fløten. Men de jobber ikke hardt og målrettet med å flytte grenser og bidra til utvikling. De tar pengene, takker for seg, smiler – og stikker. For mange av de som henter krefter i kjelleren og kjemper i motvind er det provoserende.

Derfor bør vi ikke lytte til slike mennesker. I det minste bør de møtes med kritisk tilnærming. Hallelujastemning er farlig. Selvutnevnte ledestjerner havner ofte på feil spor. Og jeg beundrer mennesker som formidler noe de har erfart etter å ha vært ute en vinternatt. Det er noe eget med mennesker der ord og handling henger sammen, de har egne historier og forteller åpent og ærlig. De er mer nyansert, beskjeden og opptatt av at det koster å skape noe.

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som bidrar til nyskapning, vekst og forandring til det bedre. Det finnes mange nettverkssamlinger og forum der toppledere samles, men resultatene uteblir. Det finnes ikke dynamitt, ingen snarveier og ingen supermennesker. Fremgang kan diskuteres. Hvordan man bør ordlegge seg kan diskutere. Det man ikke kan diskutere, er hvor ufattelig imponerende det er med mennesker som går foran, bærer tungt, ikke gir opp, når toppen er.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.