Schneeweißchen, Chockolate House og Zoo d’Amnéville
Klart for Grand finale! Onsdag var transport gjennom Frankrikes vinområder. Vi kjørte ut av Lyon klokka 11, med ganske oppladet batteri. Første lading i Beaune, som viste seg å være en nydelig vinlandsby med flott borg, kirke og vinkroer. Nok et sted det hadde vært hyggelig å tilbringe tid i, for eksempel for å gå vinsti og lære mer om vin. For oss ble det bare en tidlig middag.

Deretter kjørte vi motorvei mellom vinmarker, noen solcellefelt — og deretter nye vinmarker. Lading ved supermarkeder i langs veien, både ved Nancy og Metz. Passe til is og tissepause. Sigrid hadde ønsket seg til Luxembourg, Emma ønsket seg besøk i dyrepark før ferien var over. Aksel er mest bare fornøyd uansett
Nå er det på tide å innfri drømmer, i og med at ferien vår umiskjennelig nærmer seg slutten. Emma skal videre på musikkurs i Salangen, og vi må tilbake på jobb. Hverdagen roper snart på oss…
Gjennom Airbnb hadde jeg funnet overnatting like utenfor Luxembourg City, et flott loft. Vi ble tatt imot av vertskapet og hadde en god miljø-, co2- og vegetardiskusjon før vi tok kvelden. Flotte folk vi møter når vi velger alternativ innkvartering. Flott rom med seg til alle fem. Midt om natten ble vi vekket av et ordentlig regnskyll, med lyn og tordenvær. Første regn- og uværet på hele ferien. Ihvertfall som jeg kan huske. Men jeg tenderer til bare å huske det gode.
I Luxembourg skulle vi starte dagen med frunsj på kafe i hovedstaden. Både for å komme oss raskt avgårde, og for å få sett litt av hovedstaden. Luxembourg har vel 500.000 innbyggere, og det tar ikke mer enn et par timer å kjøre fra den ene grensa til den andre. Vi bodde 10 minutter utenfor bymidte. Sigrid valgte Chokolate House. Det viste seg å bli en nytelse for ganen, det også. Herlig pålegg, egg og beiken, ost og skinke, hjemmelaget Nugatti, ferskpresset jus og herlig varm sjokolade… Vi kom oss nesten ikke derfra. Og da vi endelig gikk derfra, hadde vi gått amok i sjokoladebitene også.


Nå var det Emmas tur: Zoo! Jeg hadde lest på NAFs sider at Amnéville nord for Metz i Frankrike hadde en stor og flott dyrepark, spesielt kjent for sine tigre. Det betydde retur til Frankrike, ca. en times kjøring sørover igjen. En formue å komme inn, men parken var ellers den mest dyrerike vi har opplevd noensinne. Bare mengden falker og ørner… ellers store områder med alle mulige dyr fra de ulike verdensdelene.

Dyreparken må være spesielt god på fugler , de tok aldri slutt. Jeg har rett og slett aldri sett så mange temte og innestengte ville dyr på et sted. Det setter igang mange prosesser, for vi voksne synes ikke at dyreparker er uproblematiske. Vi snakker med ungene om at disse dyrene enten er født i fangenskap, eller er forlatt av mor, og at parken derfor har vært redningen. Vi håper det er sånn.
Klokka 15:30 kjørte de et stort tigershow, først med informasjon om hva vi menneskene har utsatt tigrene for gjennom tidene. Deretter kom en av de “gode” dressørene fram med til sammen ni tigre, som han jadde øvd opp til å utføre bevegelser og “kunster” på kommando og med bruk av stav og skremselspisk. Jeg hadde uggen bismak av sirkus det meste av tiden, men Emma hadde en god opplevelse. “Den største dyreopplevelsen noensinne”. Jeg håper at dyreparken er sin etikk bevisst. Jeg er litt skeptisk dog, for med billettene fikk vi med en pose popkorn som vi kunne mate noen utvalgte av dyrene med. Popkorn som viste seg å være søtet med sukker… Våre popkorn havnet i menneskemager. Jeg tror det er like greit.

Vi fikk med oss det meste: parresyke giraffer, hvite neshorn, ulver, nilkrokodiller, gorillaer, puma, geparder og ulver, for å nevne noen. Vi hadde også et gjensyn med den artige fuglen som vi husker forfulgte oss i nasjonalparken Motopos i Zimbabwe for 22 år siden…

Mettet av dyr i bur satte vi igjen kursen nordover, etter hurtiglading i Metz.
I planleggingen av turen hadde jeg kun bestilt kyn ei hotellovernatting for hele turen— en ‘grande finale’ prinsesser verdige. I Moseldalen i Tyskland er det en liten by som heter Bernkastel-Kues. Byen er omkranset av vinranker og i byen ligger det smug med vinhus, vinmarker og sjarmerende hoteller. Et av dem er familieid fra 1600-tallet og har tema fra Brødrene Grimm. Rommet vi har fått heter Schneeweißchen og er overdådig. Supert til oss prinsessene. Samtidig er det vinfestival ved Moselelven i byen, med musikk, hvitvin, dans og sang.


Men ikke for oss. Vi er jo prinsesser. Så nå har vi lest eventyret, krøpet i sengene under lysekrona i prinsessesuiten. Boblebadet er klart til et prinsessemorgenbad i boblebadet morgen tidlig.