the rise and fall of eboka

Aftenposten har de siste ukene kjørt flere artikler/kommentarer om eboka som kan tyde på skuffelse på ebokas vegne og usikkerhet om dens framtid. Trenger vi som kjemper for eboka være bekymret?

Se for eksempel:

Vil lese e-bøker gratis

Hvor mye husker du av det du leser?

Fem grunner til at ryktet om papirbokens død er betydelig overdrevet

Antagelig ikke. Litt av problemet her er at fortellingene om nye digitale teknologier og medier er dominert av “disruptiv innovasjon”-tropen. Ting endres i svimlende fart, gamle aktører forsvinner, nye brøyter seg fram og dominerer over natten. Alt eller ingenting! Når ting ikke helt passer inn i dette, som med eboka, blir vi litt stuss? Hva skjedde? Hva skjer? Andre fortellinger tar over. Noen har skylda! JA, FORLAGENE! La oss samle McLuhans landsby med fakler og høygafler — og storme Sehesteds plass!

Så enkelt er det jo ikke. Det er i stedet to andre modeller jeg vil trekke fram som kan illustrere hva som skjer. Gartners hype-kurve og Rogers Diffusion of Innovations.

eboka i desillusjonismens dal

Gartner Hype-kurve. Jeremykemp at en.wikipedia

Hype-kurven, som må tas med en klype salt, illustrerer (mis)forholdet mellom forventninger i markedet til ny teknologi, og hva teknologien faktisk klarer å levere på et gitt tidspunkt. For denne runden med ebok var triggeren den tidlige suksessen med Kindle og lanseringen av iPad. Det ga støtet til en rekke nye og oppdaterte ebok-initiativ internasjonalt og også nasjonalt, deriblant Bokskya og starten på ebok.no. På et eller annet tidspunkt passerte vi toppen av oppblåste forventninger og startet nedturen. I løpet av siste året eller så har vi sett en rekke store aktører legge ned eboksatsninga si, som Sony og Samsung. Microsoft har solgt seg ut av Nook (Barnes and Noble), Kobo har trukket seg ut av det amerikanske markedet, Tesco har solgt sitt opplegg til Kobo etc. I tillegg har en rekke spennende oppstartsselskaper lagt inn årene, som f.eks Readmill.

Nå er vi i desillusjonismens grymme dal, og artiklene vi leser om dagen må forstås litt i lys av dette. Det var ikke så lett å lese på skjerm likevel, og de som lager ebøker og ebokteknologi er skikkelig teite alle sammen! Men antagelig har vi nådd bunnen, vi kan snart bedre forstå hva dette egentlig innebærer av muligheter, og kan se fram til videre teknologiutvikling, vekst og en mer produktiv forståelse av innovasjonsforløpet for ebøker og digital litteratur. Kanskje er abonnementsordninger (nei, man “strømmer” ikke ebøker) en stor del av det, kanskje ikke.

Vil det så bety at vi alle snart likevel leser ebøker? Vel, tja. Og det bringer oss over på Diffusion of Innvations.

spredning av eboklesning

Diffusion f Innovations: Based on Rogers, E. (1962) Diffusion of innovations. Free Press, London, NY, USA.

Denne modellen var litt i vinden for noen år siden inntil alle bare snakket om disrupsjon. Men den, og Rogers bok, er interessant fordi den gir et annet alternativ til å snakke om innovasjon enn disrupsjonens alt eller ingenting. Innovasjoner spres ulikt vis, i ulikt tempo. Av og til stopper det opp, av og til fortsetter det. Markedet innovasjonen spres i kan i følge Rogers grupperes i 5 ulike grupper som han mener kan karakteriseres blant annet ut fra holdninger til innovasjon og generell åpenhet til nye ting (joda, dette er litt omdiskutert). I ebok-sammenheng er innovatørene de som leste ebøker på Palm PDA eller på Rocketbook ol. Foregangskunder (early adopters) er de som kjøpte Kindle da det kom. Tidlig majoritet, vel det er fremdeles litt åpent selv om det er en viss bevegelse der i de engelskspråklige markedene.

I boka går Rogers gjennom en rekke ulike forhold som bidrar til at innovasjon spres, eller ikke: relativ fordel, kompatibilitet, kompleksitet, prøvbarhet og synlighet.

Relativ fordel er hvordan man oppfatter eboka i forhold til papirbok. At de normalt er billigere er en viktig fordel. Plassbesparende er en annen. Samtidig er det ting som noen oppfatter som ulemper og som trekker ned, som lesbarhet på skjerm osv. Dette er selvfølgelig subjektive vurderinger og vil også vektes ulikt av de forskjellige kategoriene.

Kompatibel handler om hvor mottakelig de sosiale og kulturelle strukturene er for innovasjonen. Her er eboka litt tvetydig. Som konsept glir den rett inn, men som digital dingsegreie møter den nok motstand blant mange som er opptatt av bøker og fort føler ny teknologi som litt fremmed landskap.

Opplevd kompleksitet er viktig, og her trynet for eksempel Bokskya-portalen. Det må vi kunne innrømme☺

Prøvbarhet, det å teste ut ny innovasjon uten urimelige kostnader, er vel litt både og for ebøker. Enkelt på nettbrett hvis man først har det, men en liten terskel hvis man ikke har det, eller forutsetter dedikerte lesebrett — men Kindle-lesebrett er i ferd med å bli latterlig billige, tross alt.

Synlighet er vel kanskje litt mer som så. Det er ikke mange som åpenbart sitter og leser ebøker. På toget til/fra jobb ser jeg noen Kindle-lesere innimellom, men ikke så mange. Selv leser jeg utelukkende ebøker på mobil, og hvem skjønner da at jeg leser ebøker og ikke Facebook-feeden?

Alt dette er viktig, og vi kjenner det igjen fra debattene om eboka. Men kanskje mer interessant er analysen Rogers gjør av spredning av innovasjon gjennom sosiale nettverk (ikke nødvendigvis online) og forutsetningene for slik spredning. Spesielt kan slike nettverk være viktig for at innovasjon spres fra en kategori (f.eks. foregangskunder) til en annen (tidlig majoritet). Her kan det spille en viktig rolle at et nettverk har opinionsledere som tilhører den første gruppen, men har majoriteten i den andre og sterke bånd de i mellom. Jeg mistenker blant annet Apple for å være veldig flinke til å treffe slike opinionsledere blant foregangskunder.

Jeg har en hypotese om at her finner vi litt av forklaringen på hvorfor ebok-markedet utvikler seg raskere i USA enn i Europa. Ser vi på ebok-markedet i USA, er det i stor grad dominert av sjangerlitteratur, som krim og romanser. For storlesere av sjangerlitteratur kan selvfølgelig de relative fordelene med ebøker slå ut annerledes enn for andre lesere (mer prissensitivt og lett å ta med seg, for eksempel).

Men jeg har en mistanke om at store, nettbaserte miljøer og fellesskap rundt disse sjangrene også har spilt en rolle, og at man i disse nettverkene kan finne opinionsledere med tiltro til ebøker og tilhørende teknologi. Ut fra disse har eboklesning spredd seg inn i tidlig majoritet via disse sjangernettverkene. Tilsvarende har vi for eksempel ikke i Norge.

Vel, det er en hypotese, i hvert fall.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.