Står opp før skolen for å se TV-serier
Elina Leknes Stueland (18) er TV-serieavhengig.

Foto: Maria Kleppe Vihovde
Tekst: Maria Kleppe Vihovde
Når klokken har passert fire på natten på en vanlig skoledag, og du fortsatt sitter klistret til skjermen, når du velger å stå opp en time eller to før du egentlig trenger, kun for å få med deg den nyeste episoden før dagen begynner — da passer tittelen “TV-serieavhengig” deg ypperlig. Slik har Elina Leknes Stueland (18) det.
Avhengighet er ingen ny sak. Alt i fra rus og alkohol, til spilleavhengighet har opp gjennom tidene bestandig vært i fokus. Tv-serieavhengighet derimot, er mer ukjent for enkelte, selv om det kanskje ikke burde være det, ettersom en nylig undersøkelse viser at hele 55% av menn og kvinner i alle aldre føler seg avhengig av tv-serier. Bare 45% svarer nei, mens resten svarer ja og litt, men hvorfor er det egentlig slik?
AVHENGIGHETSSKAPENDE
18 år gamle Elina Leknes Stueland går i andre klasse på Vardafjell Videregående skole, og er såkalt avhengig av TV-serier.
–Jeg ser utrolig mange serier, hele tiden, hver gang jeg er ledig, forklarer Stueland, og tilføyer at grunnen bak avhengigheten er serienes spenning.
–Man må liksom bare alltid se hva som kommer videre.
Hva er egentlig grunnen til denne interessen for serier? Bjørnar Larsen i 3. klasse på Vardafjell har et enkelt svar: det er rett og slett gøy.
Ingri Knutsen, også fra 3. klasse på Vardafjell, er på lik linje som Elina, avhengig av TV-serier, men hvorfor vil hun kalle seg avhengig? Og hva gjør at en person går fra interessert til avhengig?
–Jeg vil si jeg er avhengig fordi jeg har sett absolutt alle serier folk kan nevne. Enkelte har jeg til og med sett opp til 12 ganger, ler Knutsen.
–Å gå fra interessert til avhengig vil jeg si skjer når du føler du er helt nødt til å få med deg hver episode, og ikke lenger kun ser på serier når du har litt tid til overs, mener Elina.
På tross av mange TV-serieavhengige mennesker i verden i dag, finnes det selvfølgelig folk som ikke er like interesserte, og her har Ingebjørg Fosen og Vebjørn Bjørhovde fra 3. klasse på Vardafjell noe til felles.
–Jeg ser ikke så mye på det, rett og slett, forteller de og legger til at de kun setter seg ned når det kommer noe nytt, som omtrent er 4 ganger i måneden.
Til slutt finnes det folk som faktisk ser veldig ofte på serier, men ikke vil stemple seg selv som avhengig.
–Nei, jeg er ikke avhengig. Jeg ser på TV-serier som Pretty Little Liars og Vampire Diaries hver dag, sier Quynh Lai, også fra 3. klasse på Vardafjell.
Hvorfor er en da ikke avhengig selv om en ser hver eneste dag?
–Fordi jeg ser kun en episode, mener jenta.

SER SERIER SJU TIMER I STREKK
Høydepunktet av serietittingen for Stueland skjedde for et par år tilbake.
–Jeg hadde ikke jobb, så da ble all fritid brukt til TV-serier, forteller hun.
Tenåringsjenta kom hjem fra skolen klokken tre, og fortsatte dagen med å se serier helt til klokken ti på kvelden. Det lengste hun har sett til er firetiden på natten, og det hender trutt og ofte at hun står opp før skoletid for å få med seg episodene som har blitt sluppet i løpet av natten.
De ulike plassene som TV-serier ses på er også et aktuelt tema. Elina ser TV-serier de fleste plasser, alt i fra hjemme på soverommet hennes, til i klasserommet, og til og med på do.
Ingri Knutsen er på lik linje.
–Jeg har sett serier alle plasser du kan tenke deg. Alt fra på bussen til i dusjen, ler hun.
–Slik er det når du har iPad å se på.
Spørsmålet er, hvordan går dette utover hverdagslivet? Hva med skolen, helsen og livet sosialt sett?
–Jeg føler faktisk ikke at det går utover sosiallivet mitt. Jeg setter venner foran serier, men når jeg først er med venner, er det ofte serier det går i, smiler Elina.
Skole, derimot, har det lettere for å gå utover, og fritimer blir som regel kun brukt på serier.
–Jeg tror nok jeg kunne gått opp i karakterer i noen fag hvis jeg hadde brukt tiden jeg bruker på serier, til skolearbeid. Det er utrolig lett å bare switche innom Netflix når du likevel jobber på dataen.
Er all denne serietittingen et problem som bør tas tak i?
Stueland mener personlig at det eneste problemet dette kan medføres er eventuelt søvnmangel. Her er mange enige, og hele 69% svarer ja og litt på om serietitting har gått utover søvnen.
Psykolog Tor Jacob Sandvik har andre meninger om temaet, og mener all fokuset på serier kan være skadelig for enkelte.
–Det er veldig individuelt, men jeg vil si det er en uheldig måte å bruke tiden på, beretter Sandvik.
Selv om psykologen ikke har hatt problemer angående dette temaet på eget plan, mener han det kan være en flyktning fra realiteten, og et søk etter spenning i hverdagen.
–Jeg vil si det er litt som snop. Er det lett tilgjengelig, så er det også mye lettere å ty til. Forminskes derimot tilgjengeligheten, blir det lettere å la være.

SE MED ANDRE
Tor Jacob mener avhengigheten til serier kun er en fase i livet, og at folk kommer til å gå lei etter noen års tid.
–Skulle ønske det kunne bli tatt hånd om, men jeg forstår at det kan være vanskelig ettersom det er et internasjonalt marked for slikt, sier psykologen.
Tips til å forminske avhengigheten, er i følge Sandvik å delta i noe nytt. Ta del i noe som kan gi en spenning og tilhørighet, som for eksempel et idrettslag, i stedet for å kun se serier.
–Eller så kan man jo se serier sammen med noen. Det tror jeg nok er mye bedre, forteller Tor Jacob.
–Da kan dere etter en episode sette dere ned å diskutere innholdet, vurdere kvaliteten, og på den måten bli mer og mer distansert.