“Hva slags forhold har du til familien din?”

Nadia K Tokerud
Jul 30, 2018 · 3 min read
Photo by Mihai Surdu on Unsplash

Dette er et spørsmål jeg har fått med jevne mellomrom i jobbintervjuer. Jeg aner ikke hva riktig svar er, og det eneste jeg har å si på stedet er som regel “fint”. Jeg har en familie med mennesker jeg er glad i, og jeg har venner jeg ser på som familie. Ikke at jeg hadde sagt noe annet til en potensiell arbeidsgiver.

Innimellom tar jeg meg i å lure på hva de egentlig vil spørre om. Hvor er relevansen til stillingen? Det er greit nok at jeg kan svare at jeg har et fint forhold til familien min, men hva om jeg ikke hadde hatt det?

Noen vil kanskje si at et godt familieforhold er viktig for å lykkes i livet, men hva med ugressbarna?

Jeg tok en bachelorgrad i England. Jeg studerte ved The Arts Institute (nå University) at Bournemouth. En skole og en linje som ga flere avslag enn de ga plasser. I tillegg fikk jeg tilbud om to studieplasser til ved andre skoler i England. Etter jeg kom hjem fra tre år på de britiske øyer har jeg vært i fast jobb frem til nå. (Hva planen er videre har jeg skrevet mer om her)

Dette er de bredeste strøkene av hva som er relevant fra fortiden min. Her har familieforholdet kanskje ha hatt litt å si, men ingen vet hvilken vei. Jeg kan ha klart utdanning og ti år i jobb på grunn av eller på tross av familien. Eller en blanding.

Jeg kan være god i jobben fordi jeg har en familie som heier og støtter meg, eller jeg kan være god fordi jeg på tross av kjip familie har kjempet med nebb og klør for å komme dit jeg er.

Jeg kan ha hatt en familie som har gitt meg alt jeg har pekt på oppigjennom, eller jeg kan ha hatt en familie som på alle vis har latt meg seile min egen sjø.

Uavhengig av hva slags familie jeg har og hva slags forhold jeg har til den har jeg kommet til et sted der jeg mener jeg har noe å bidra med i arbeidslivet. Om det er på grunn av eller på tross av bør ikke ha så mye å si.

Jeg kan forstå at man gjerne vil prøve å få til litt smalltalk for å finne ut av hva slags person du har med å gjøre, men tro meg: Det finnes mer interessante temaer enn familieforhold. Jeg har sju skiflyvningsrenn på CVen min, og er muligens en av de med mest innsikt i hoppfans på twitter. Spesielt i gruppen “tenåringsjenter”. Om du vil gjøre smalltalk på noe som vil gi mer interessante svar enn “fint” kan du spørre om hvordan jeg fikk sinna twitterfolk fra “buuu Vikersund er dumme” til “dere gjør en kjempejobb, Vikersund!” i løpet av en omgang med lav fart og korte hopp i verdens største skiflyvningsbakke.


Nå holder jeg på med å søke jobb, men jeg kan si at tankene herfra ikke kommer fra et spesifikt jobbintervju. Det kommer heller ikke fra alle jeg har vært i intervju med. Hele familiespørsmålet er mest en merkelig tendens jeg har lagt merke til, som jeg vet mange andre damer også får. Mennene jeg kjenner skjønner som regel ikke hva jeg mener når jeg nevner fenomenet. Litt rart, det der.

Om du er en som vurderer å ta meg inn på jobbintervju, så la oss gjøre en deal: Du stiller spørsmål du vet du har lyst på ærlige svar på, jeg svarer ærlig. Om du er på jakt etter en grafisk designer med hodet fullt av trivia så vet du hvor jeg er. Og at jeg har et greit forhold til familien min.

Nadia K Tokerud

Written by

Rambo var ei jente, sa de da jeg ble født. Så ble jeg en designer.