Del 5 av “5% til Ukraina” ytringen
Hvorfor Russland Trenger å Tape
Vi må ikke la oss kontrollere av frykt, men håpe at slutten på det Russiske imperiet vil være begynnelsen på noe bedre
En del av 5% til Ukraina ytringen, som ber Norges befolkning gi 5% av Oljefondet for å utruste Ukraina til å vinne krigen mot Russland.
Frykten vår for forandring i Russland
For at Ukraina skal vinne krigen, må de påføre nok lidelse til å utløse en permanent politisk forandring i Russland. Dette betyr ikke nødvendigvis at Putins regime må byttes ut. De kan overleve hvis de er i stand til å endre seg sammen med nasjonen. Men et regimeskifte en mulighet.
I Vesten er det frykt for at et nytt russisk regime kan være verre enn det nåværende. Vi må forsone oss med at vi ikke kan kontrollere andre. Vi er ikke ansvarlige for deres handlinger, kun for våre egne valg. Vi kan velge å la oss styre av trusler og frykten for det ukjente, eller vi kan velge å handle basert på våre egne verdier.
Vi kan ikke kontrollere hva som skjer med Russland hvis de taper krigen, og vi skal heller ikke prøve å gjøre det. Den politiske forandringen må komme fra innsiden av Russland, ikke fra utsiden. Den må komme som resultatet av deres eget valg om å invadere Ukraina, ikke på grunn av vestlig involvering i russisk politikk.
Husk at dette har skjedd før. Vesten hadde heller ikke kontroll over hva som skjedde i Sovjetunionen, når de tapte den kalde krigen og brøt sammen.
La oss vurdere det scenariet mange frykter. Ved et regimeskifte kan den nye lederen bestemme seg for å bruke atomvåpen i Ukraina. Selv om dette er en reell bekymring, bør vi heller ikke lure oss selv til å tro at vi kan kontrollere Putins handlinger. Hvis Putin bestemmer seg for å bruke atomvåpen i morgen, kan ikke Vesten stoppe ham — akkurat som vi ikke kunne stoppe ham fra å gå til angrep på Ukraina i 2014, og igjen i 2022.
Putin er bevisst på å ikke true Vesten direkte med atomvåpen, men som nevnt tidligere har den forrige Russiske presidenten, Dmitry Medvedev, gjort det mer enn nok på Putins vegne. Det Russiske propagandaapparatet er også i full sving med å normalisere tanken om et Russisk atomangrep i sinnet til den Russiske befolkningen. Forestillingen om at vi kan kontrollere Putin bedre enn en ny leder, er en illusjon.
Putin har vist at han er villig til å ignorere advarsler fra Vesten, nettopp fordi advarslene våre ikke følges av handling. Handling er det Putin er redd for, handling er det som svekker ham og handling er det som gir styrke til advarslene våre.
La oss også ikke glemme at en politisk forandring kan føre til fremskritt i Russland.
I motsetning til Putin, vil ikke en ny politisk ledelse ha skjebnen sin bundet til utfallet av krigen. Siden det ikke er deres krig, vil de kunne avlutte den på måter Putin aldri ville godtatt.
Dette kan være starten på en ny æra i politikken til Russland, ledet av en befolkning som forlanger at det gamle Russland forandres til noe bedre.
Vi må ikke la usikkerhet stoppe oss fra å handle — fra å gjøre det som er rett. Usikkerhet må ikke stoppe oss fra å bestemme hvem vi er.
Slutten på Imperier Skaper en Bedre Verden
Historisk sett, har imperier som taper imperialistiske kriger ført til at de oppfører seg bedre i verdenssamfunnet. La oss ta en rask titt på Europeisk historie.
Mange tror kanskje at andre verdenskrig lærte Europa at krig og undertrykkelse ikke hørte til i den moderne verden. De tror kanskje at vi derfor raskt frigjorde alle våre tidligere kolonier og startet det Europeiske samarbeidsprosjektet gjennom EU. Dette er dessverre ikke riktig.
Europeiske kolonimakter sluttet å være imperier fordi de tapte kriger mot koloniene sine, eller fordi de forstod de ikke kunne vinne kriger mot dem.
Nederland måtte tape i Indonesia (1945–1949) før en 350 år lang tradisjon med kolonisering ble erstattet av en periode med avkolonisering. Frankrike måtte tape algeriekrigen (1954–1962), og se kollapsen til den fjerde franske republikk, før de sluttet å se på seg selv som et imperium. Portugal måtte tape en 13 år lang krig mot Angola, Guinea og Mosambik (1961–1974) før nellikrevolusjonen førte landet tilbake på veien mot demokrati. Storbritannia, tappet etter andre verdenskrig, forstod for det meste at de ikke kunne vinne kriger mot de stadig mer nasjonalistiske, industrialiserte og utdannede koloniene sine. En kan kalle den britiske avkoloniseringen et valg, men det var i så fall et valg uten mange muligheter.
Avhengig av estimatene som brukes, måtte hundretusener og kanskje millioner,av mennesker dø, før de Europeiske kolonimaktene var villig til å forandre seg til de fredelige nasjonene vi kjenner i dag.
Grunnlaget for disse krigene var det samme tankesettet som må forandres i Russland. Fra å være et imperium, hvor befolkningen føler status fra å dominere andre, til en nasjon, hvor befolkningen tilegner seg status ved å jobbe sammen med de andre landene på verdensscenen, for å skape en bedre fremtid for oss alle.
For at Russland skal ha en bedre fremtid, må de bli bedre enn fortiden sin. Russland trenger å tape krigen i Ukraina.
Håp for Russland
La oss avslutte denne seksjonen med håp.
Det beste vi kan gjøre for å forandre tankesettet til russere er å gi dem, og spesielt de yngre russerne, et håp om en bedre fremtid.
Vesten må gjøre det klart at det russiske folket ikke er fienden vår. Vi må overbevise russerne om at det ikke er på grunn av vestlig aggresjon at de er redd for Vesten, men fordi folk med makt i Russland tjener på å holde befolkningen sin redd.
Vi ønsker ikke at russere skal dø, men de ledes av en mann som er villig til å ofre dem for stormannsgalskapen sin. En mann som er villig til å hjernevaske dem med ondskapen sin.
Russere må forstå at de har mer verdi enn Putin tilegner dem. De må forstå at Ukraina og Vesten ikke er fienden som påfører det Russiske folket lidelse, men at det er det politiske systemet i Russland som har skyld i lidelsen deres. De må forstå at det trenger ikke å være slik.
Russere må få håp om muligheten for en bedre fremtid. Håp om forandring. Et håp som plantes ved at Putin taper krigen han startet.
La oss plante håpet. La oss gi 5% til Ukraina.
Alle deler av ytringen
