Boyhood
- Det nærmeste fiktiv handling kan komme virkeligheten.
Boyhood er en umiddelbar klassiker som alle burde gi en velfortjent sjanse.
Før jeg så Boyhood hadde jeg lest bare positivt om den. Klarte ikke å finne en negativ anmeldelse, så jeg tenkte for meg selv dette må være for godt til å være sant. Jeg satte meg i kinosalen med skyhøye forventninger, og da filmen var ferdig ble jeg bare sittende der. Med kanskje det største smilet en film har gitt meg noensinne, for så god er Boyhood.
En unik filmopplevelse som fortjener å bli sett på det store lerret, med god lyd og hele din oppmerksomhet.
Et speilbilde
Det er noe vanskelig å skulle beskrive denne filmen, for hva handler den egentlig om. I løpet av filmens nesten tre timer lange spilletid er det ikke mye som foregår. Men samtidig er det noe helt unikt vi får være vitne til. Det er nemlig hverdagen og livet som står i sentrum i Boyhood. Det var som å se et speilbilde av min egen barndom, det var som at regissøren (Richard Linklater) hadde vært der sammen med meg gjennom årene og tatt notater til filmen.
Jeg tror at mange kan relatere seg til hva som foregår i denne familiens liv i de tolv årene vi følger dem. For alle har vi vært barn, og vi har møtt den store skremmende verden. Enten det er skilsmisse, mobbing på skolen eller at man ikke helt vet hvem man selv er ennå. Vil ikke beskrive særlig av filmens handling, men helt enkelt følger vi en familie gjennom livets flere stadier i en periode på tolv år.
Barneskuespiller som overbeviser
Hovedrolleinnehaver Ellar Coltrane spilte rollen som Mason fra han var seks til han fylte atten år. Så for hvert år som går i filmen, får vi også se Coltrane vokse opp. Selv om det er fiksjon, gir dette en følelse av realisme som ikke hadde vært mulig å få frem på film på noen annen måte. For han som person forandrer seg jo naturligvis for hvert år, og det kommer frem i karakteren Mason også. Det samme gjelder alle skuespillerne som også har dedikert hele 12 år til denne produksjonen. Selv om dette ikke er noe nytt konsept, så er resultatet ikke annet enn perfekt.
Masons noe hyperaktive søster Samantha spilles av Lorelei Linklater, som er datteren til regissør Richard Linklater. Selv om også hun var ung da de begynte å filme i 2002, så gjør hun en svært god opptreden på lik linje med mer erfarne skuespillere i filmen. Skuespillere som Ethan Hawke og Patricia Arquette fyller opp resten av rollelisten, og alle har hver sin kvalitet som passer Boyhoodgodt.
Ingen vanlig film
Den tid, kjærlighet og energi alle ga for å få til dette prosjektet vises godt på skjermen. Kjemien mellom skuespillerne er svært troverdig, det tror jeg kommer naturlig av filmens konsept av å følge disse menneskene i 12 år. Da det er tid til å bli bedre kjent med hverandre enn på en normal filminnspilling.
Dette er det nærmeste ekte liv jeg har opplevd i en fiksjonsfilm, og jeg er offisielt blitt bortskjemt. Bildene som er fanget av Jonathan Sehring og John Sloss er skikkelig gjennomført gjennom hele filmen selv om det tok hele 12 år å filme den. Musikken komplimenterer både handling og bilde på en god måte, det fører til en god opplevelse for både øyne og ører. Gi Boyhood en sjanse denne helgen, for dette er ikke en helt vanlig film. Dette er en unik filmopplevelse som fortjener å bli sett på det store lerret, med god lyd og hele din oppmerksomhet.