Innlegg på Bokbasens e- og lydbokkonferanse 8.10.19

Ørjan Persen
Oct 9 · 11 min read

Jeg heter Ørjan Persen og jobber som bibliotekar ved Bergen Off. Bibliotek. Der jobber jeg mye med samlingsutvikling og jeg har arbeidet med og fulgt utviklingen, eller mangelen på utviklingen, av e-bøker og e-lydbøker ganske lenge.

I dag snakker jeg på vegne av Bibliotekarforbundet og deres arbeidsgruppe for e-bøker. Det er en arbeidsgruppe med noe varierende aktivitet. Det kanskje mest synlige vi gjør er å prøve å holde oss selv og andre oppdatert på hva som skjer på Facebook-siden E-bøker i norske folkebibliotek. Jeg hjalp BF med å formulere et innspill om e-bøker og e-lydbøker til den nye Kulturmeldinga, der det viktigste poenget vårt var vise mangelen på e-lydbøker i folkebibliotekene og prøve få politikerne til å forstå at det er noe som må på plass.

I dag vil jeg skal si et par ting om hvordan markedet for e-bøker og e-lydbøker utvikler seg. Jeg tror det er mange som ikke er klar over hvor raskt endringene skjer nå. Jeg har gjort noen forsøk på å finne ut hva e-bøker og e-lydbøker koster og jeg skal vise noen regnestykker. Jeg skal si litt om avtalen for e-lydbøker og hva som er galt med den og til slutt skal komme med noen synspunkter, eller anbefalinger fra arbeidsgruppen, på hva folkebibliotekene kan og bør gjøre.

Jeg er sikkert ikke alene om å lure på hvor det blir at lydbøkene på CD. De kommer stadig sjeldnere. Jeg tok ut statistikk fra Mentor, og siste år ble det bare utgitt 45 lydbøker på CD, mot 1164 lydfiler eller e-lydbøker.

Status for de norske utlånsystemene er at eBokBib legges ned 1. april 2020. Vi vil i 2020 ha tre utlånsystemer: Bookbites, som nå har et tilbud til rundt 2,5 mill. innbyggere. Allbok fra Bokbasen som lanseres i januar og Overdrive som gir innbyggerne i Stavanger og Oslo et tilbud av engelske e-bøker og e-lydbøker. Biblioteksentralen og Bokbasen vil begge tilby folkebibliotek administrasjonsystemer for kjøp av innhold.

Hard konkurranse på bokmarkedet

Konkurransen på bokmarkedet har blitt hardere, både utenlands og her hjemme. Vi har fått nye aktører som Storytel, som har sterk økonomi og betydelig påvirkning på markedet. Forlagene har fallende inntekter, strømmetjenestene genererer mindre inntekter enn salg av fysiske eksemplarer. Og vi ser stadig større uenighet og konflikter mellom forlag og bibliotek.

Folkebibliotekene er en liten del av det norske bokmarkedet og er ikke de eneste som er misfornøyd med det manglende samarbeidet. Forfatterne har vært tydelige på at de ønsker en leveringsplikt mellom de ulike strømmetjenestene. Når noen forfattere kun er tilgjengelig på Storytel og andre kun i Fabel taper forfatterne penger og lytterne får et dårligere tilbud. BFs arbeidsgruppe for e-bøker har også argumentert for en leveringsplikt, men da både til bibliotek og til andre leverandører.

Her er en amerikansk bibliotekar som skriver om situasjonen i USA. I Ingressen står det: «Librarians to publisheres: Please take our money. Publisheres to librarians: Drop dead.»

Den amerikanske bibliotekforeningen ALA startet nylig en kampanje for å vise hvor dårlige vilkår bibliotekene har og krever nå bedre vilkår. Den utløsende årsaken er at forlaget Macmillan fra 1. november kun tillater folkebibliotekene en lisens de to første månedene. Det er selvfølgelig svært problematisk for de store folkebibliotekene som har millioner av brukere. Det grunnleggende problemet er generelt dårligere vilkår og høye kostnader.

En annen måte å holde folkebibliotekene utenfor markedet på er prissetting. Forlagene kan stort sett sette de prisene de ønsker. Her er ett eksempel fra Sverige, nye e-bøker kan koste 90 kroner eller mer per lån.

Jeg mener e-bøker og e-lydbøker er de mest fornuftige begrepene å bruke. Alle lydbøker er i dag digitale, men det vil fortsatt være nødvendig å kunne skille mellom lydbøker på fysiske formater (CD-er) og nedlastbare lydbøker/filer. Jeg mener e-lydbøker gjør dette bedre, enn begrepet «digitale lydbøker» som Nasjonalbiblioteket og svenskene bruker eller «nettlydbok» som danskene gjerne bruker.

Ta en kikk på nesten hvilket som helst dansk bibliotek og du vil et betydelig bedre tilbud av e-medier. De har ofte digitale tegneserier, flere tidsskriftbaser, kjørekortopplæring, språkkurs, mange ulike databaser. Det nasjonale utlånsystemet, eReolen finnes i en vanlig versjon, en med engelskspråklig innhold og i en versjon for barn. Danske folkebibliotekene har et mye tettere samarbeid, noe som uten tvil er viktig forklaring på hvorfor de har flere tjenester og kan vise til betydelig høyere utlånstall.

I juli 2019 lånte danske folkebibliotek ut 287 000 e-lydbøker, norske folkebibliotek lånte ut 76 000 e-lydbøker i hele 2018.

Inntoget av nettbrett og PC-er i skolene har aktualisert debatten om barn og unge får for mye skjermtid. Jeg tenker vi bibliotekarer gjør klokt i å forholde oss til lov om folkebibliotek, som er teknologinøytral. Vi skal: «… stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.». Hvis folkebibliotekene skal være et alternativ for skoleelevenes fritidslesing må vi også være tilgjengelig digitalt. E-medier er ikke viktige i seg selv, men når litteraturen og brukerne våre i stadig større grad blir digitale, må tilbudet vårt gjenspeile det.

Utlånet av e-bøker i norske folkebibliotek fremstilles gjerne som en suksess, men det er en liten suksess. Jeg tenker det har litt med å gjøre at utlånet av fysiske medier synker. Da er det lett å løfte frem de tallene som øker, noe utlånet av e-bøker gjør. Men veksten er begrenset, utlånet av e-bøker økte 7 % i 2018. Hvis en ser på antallet unike brukere, så lå det hos eBokBib på litt under 50 000 (48 824) i 2017. Det er langt unna de 430 000 danskene kan skryte av å ha.

När kommer Boomen? Spurte en svensk e-boksutredning i 2011. Hvis vi ser på de norske folkebibliotekene, så er svaret at vi venter fortsatt. Utlånet av e-litteratur utgjorde i 2018 5,7 % av det totale utlånet.

Men hva med allmennmarkedet? Hvor stor del av det norske allmennbokmarkedet hadde e-bøker og e-lydbøker i 1. kvartal 2019? Jeg vil tro flere vil bli overrasket når en ser at i antall eksemplarer så utgjorde e-litteraturen hele 35 % på det norske allmennmarkedet. I kroner kun 23 %. For forlagene er det selvfølgelig problematisk at e-litteraturen genererer mindre inntekter.

Det kom nylig en ny svensk rapport om lydbøker. Her kan en lese at det i 2017 var markedsandelen til de digitale bøkene 31 %, dette økte til 39 prosent i 2018 og i første halvår 2019 utgjorde den digitale delen 46 %. Det er sannsynlig at overgangen fra fysiske dokumenter til e-litteratur fortsette også her i hjemme.

Forslag til avtale for e-lydbøker

Nasjonalbibliotekets anbefaling til modell for utlån av e-lydbøker i folkebibliotek er kort. Den er på omtrent en halv side. Hvis vi sammenligner med NBs anbefaling for e-bøker, så er den på omtrent 1 ½ side. Noe av det mest interessante er dermed hva som ikke er med.

Anbefalingen for e-lydbøkene vil kun være en lisensmodell, og da med seks utlån i hver lisens eller pakke. Det betyr at bredden forsvinner fra lydboksamlingene våre.

Hovedpoenget med avtalen for e-bøker var å sikre bredden i utvalget og begrense utlånet av de nyeste e-bøkene. Jeg har vanskelig for å se hvordan folkebibliotekene skal klare å bygge samlinger av e-lydbøker når lisensene er brukt opp etter seks utlån og vi ikke har en klikkmodell. Jeg ser også for meg en god del administrasjon når pakkene kun inneholder seks lisenser. Det kan forhåpentligvis administrasjonssystemene hjelpe oss med.

For det andre så vil folkebibliotekene faktureres for hvert lån. I det første forslaget i avtalen om e-bøkene som kom i mai 2016, som var på 3 og en halv side, anbefales det at et lån telles fra og med når 20 % av sidene i boka er åpnet. I den gjeldende avtalen fra juni 2016 er dette redusert til 10 %.

Jeg vet ikke om avtaleverket mellom forleggere og forlag regner en «lytt» til 10 % eller 20 %. Men i et intervju med bok365 sier sjefen i Storytel, Håkan Havik, at dersom en «Lytter man til minst 20 prosent av en bok, regnes dette som en lytting.» Havik sier også at dette slår skjevt ut mot lengre og dyrere bøker og håper å få på plass en tidsbasert og mer rettferdig inntektsfordeling.

Det slår svært uheldig ut for folkebibliotekeneer at vi må betale med en gang e-lydboka åpnes, dette må vi forsøke å finne en eller annen løsning på. Om ikke annet bør det ligge en 5-minutters lytteprøve for å avgjøre om dette er en innleser er har lyst til å høre en hel bok av. Hvis en låner finner ut at en ikke liker innleseren og leverer e-lydboka tilbake samme dag, vil den med den nye modellen også være sperret i 14 dager, før den kan lånes til neste låner.

Prisene varierer selvfølgelig, men nye skjønnlitterære e-lydbøker for voksne har ofte en pris 299 kroner. Med seks utlån i hver lisens vil da en e-lydboklisens vare i i omtrent ett halvt år og koste folkebibliotekene 50 kroner per utlån. Vi vet at bare halvparten av lydbøkene høres mer enn 10 %. Så med en pris på 300 kroner per lisens og ingen nedre grense for lytting, vil kostnaden for ett utlån av en ny skjønnlitterær e-lydbok som høres mer enn 10 % være 100 kroner.

Det står at avtalen kan evalueres etter ett år og at den skal evalueres etter tre år. Jeg tenker vi bør melde inn ønske om en evaluering i 2020, altså etter ett år.

Jeg er sterkt negativ til denne formuleringen i avtalen: “Nasjonalbibliotekets anbefaling inneholder ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby brukerne lån av kommersielle digitale lydbøker.”

Lov om folkebibliotek er teknologiuavhengig, det står at folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det er Nasjonalbiblioteket som er ansvarlig for at lovverket følges og de kan ikke avtale vekk lov om folkebibliotek. Vi er som folkebibliotek pålagt å tilby litteratur i flere formater.

Jeg har forsøkt meg på en sammenligning av hva lydbøker på CD koster sammenlignet med e-lydbøkene, eller hvor mange lån vi får ut av en gjennomsnittlig lydbok på CD og jeg skal gå raskt igjennom den utregningen.

I perioden 2001–2015 kjøpte Bergen Off. Bibliotek inn 23 177 eksemplarer av 2161 forskjellige norske lydbøker på CD. Av alle eksemplarene som ble kjøpt inn er 10 922 fortsatt i omløp. Fra 2001 og frem til juni 2019, har disse lydbøkene generert 885 047 førstegangslån. Dette gir oss i gjennomsnitt 38,2 utlån per eksemplar.

I avtalen om e-lydbøkene så anbefaler Nasjonalbiblioteket at en lisens skal kunne lånes ut seks ganger. Vi får altså i gjennomsnitt mer enn seks ganger så mange utlån fra en lydbok på CD enn en e-lydbok. Hvis en tar med i beregningen at e-lydbøkene er 25 % billigere så viser dette regnestykket at e-lydbøkene blir 5 ganger så dyre.

En kan regne inn kostnadene vi har med å låne ut og vedlikeholde samlingen og dermed gjøre regnestykket dyrere for lydbøkene på CD, men en kan også regne inn verdien av å ha en samling på nærmere 11 000 eksemplarer i omløp som også er betydelig.

I Dagens Perspektiv (27. september) sier biblioteksjef ved Deichman Knut Skansen, at folkebibliotekene vil måtte betale like mye for en lydbok som vanlige kunder. Vi får normalt en kvantumsrabatt, på 20 %, så det blir dyrt. Det er sikkert journalisten og ikke Knut Skansen, som ikke forstår prismodellen. Men når lisensene våre kun varer i seks utlån, betyr rabatten i Bokhandleravtalen svært lite. Det som har betydning for kostnadene til bibliotekene er hvor mange utlån hver lisens inneholder, inneholder en lisens 12 utlån halveres prisen og hvis en hadde fått med i avtalen at en kun teller ett lån når mer enn 10 % av e-lydbøker er hørt, ville også kostnadene bli halvert.

Jeg har også undersøkt prisene for e-bøkene i klikkmodellen. Det vil si e-bøkene som er eldre enn to år. I den anbefalte modellen, står det at «En anbefaling kan være at klikkprisen ikke skal overstige 10 % av veiledende utsalgspris for e-boka.» Jeg så på 200 forskjellige titler og ¼ av titlene lå til dels betydelig over anbefalt prisnivå.

Her er ett eksempel: Katharina-koden av Jørn Lier Horst koster bibliotekene 23,92 per utlån. Og den veiledende prisen i Mentor er 119 kroner. Vi betaler 20 % og ikke 10 % av veiledende utsalgspris.

Dette er det nærmest umulig å holde oversikt over og jeg tenker tror det kunne ha vært fornuftig med enda bedre verktøy for å kontrollere kostnadene. For eksempel en mulighet for å sperre ute e-bøker i klikkmodellen som koster mer enn 10 %.

Hva kan vi gjøre?

Det legges dessverre ikke opp til noe nasjonalt samarbeid i den nye bibliotekstrategien. Jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt nytte av et nasjonalt samarbeid om utlånsystem. Det nest beste er da mer samarbeid å i regionale konsortier og innenfor de ulike utlånsystemene. Hvis en klarer å skape aktive arbeidsutvalg og fagutvalg som klarer å løfte debatten ut av interne postlister, hadde det vært en styrke.

De som skal ut på anbud bør kreve påvirkningsrett i hva som prioriteres av systemleverandørene og administrasjonssystemene.

Avtalene vi har er anbefalinger. Be om bedre vilkår, det skader ikke å prøve. Her bør vi også gå sammen for større forhandlingsmakt. Be for eksempel om at e-bøker i klikkmodellen ikke skal koste mer enn 10 %. og be om at en ikke faktureres før låneren har hørt mer enn 10 % av e-lydboken.

I avtalen så er det satt en minste utlånstid på 14 dager. I praksis har nok ikke dette så stor betydning, men vi bør ikke la forlagene få lov å diktere utlånsreglene våre. Skaff deg oversikt over kostnadene, hva koster ett gjennomsnittlig utlån av en e-bok og en e-lydbok fordelt på voksne og barn.

Sats på e-lydbøker selv om de er for dyre. Det er et godt tilbud å ha engelske e-bøker og e-lydbøker, men erfaringer fra Sverige viser at etterspørselen etter materiale på morsmål er mye høyere.

Arbeid aktivt med egen statistikk og krev bedre statistikk fra Nasjonalbiblioteket og leverandørene. Her er det mye å lære og mye å hente.

På lengre sikt er det også viktig å arbeide for å lovfeste retten til å låne digitalt innhold og en leveringsplikt for e-litteratur.

Takk for meg!

Ørjan Persen

Bibliotekar med særlig interesse for samlingsutvikling og e-bøker.

Welcome to a place where words matter. On Medium, smart voices and original ideas take center stage - with no ads in sight. Watch
Follow all the topics you care about, and we’ll deliver the best stories for you to your homepage and inbox. Explore
Get unlimited access to the best stories on Medium — and support writers while you’re at it. Just $5/month. Upgrade