Kasseringsdebatt del III

Nasjonalbibliotekaren svarer Ellefsen i Morgenbladet i dag, jeg lar meg ikke overbevise av Nasjonalbibliotekarens svar. Både fordi har tar kritikken så personlig og fordi han er så skåsikker på på store og langsiktige endringer.

Det er kanskje ikke en grunnleggende motsetning mellom det å utvikle biblioteket som formidlingsarena og som møteplass/litteraturhus, men norske folkbibliotek har ikke økonomi til både å utvikle bibliotekdelen og kulturhusdelen like sterkt, hverken i dag eller i årene som kommer. Danske bibliotek ligger som vanlig noen år foran oss, og litteraturredaktøren i Politiken skriver dette om danske bibliotek: “Biblioteket som hjemsted for bøger er under afvikling. I stedet får vi kulturhuse, men hvorfor skal det koste biblioteker?”

Aslak Sira Myhre sier Ellefsens virkelighetsbeskrivelse bunner i frykt og mytologi. I Danmark er mange bibliotekarer bekymret for utviklingen som en nå også ser i Norge. Når biblioteket i København i dag aktivt forsøker å få lånerne over på e-bøker, fremstår Nasjonalbibliotekarens påstand om papirboken overlegenhet over e-boken som krampeaktig og lite troverdig.

I bibliotekstrategien skriver Aslak Sira Myhre “Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundre.” Jeg tror ikke på spådommer om at “vår tid” er så mye viktige enn den som var, eller tiden som kommer, men hvis Nasjonalbibliotekaren tror på dette hvorfor avfeier han e-bøker totalt?

Nasjonalbibliotekaren skriver i Morgenbladet at folkebibliotekene gjør en massiv innsats for å motvirke ensrettingen i bokbransjen. Hvor godt bibliotekene lykkes kan diskuteres. Cecilie Naper gjør nettopp det, og konkluderer med at bibliotekene lykkes bedre før:

“Vi finner den samme utviklingen i retning av lettere litteratur i bibliotek-Norge. Hvis vi sammenlikner utlånstoppen for 1993 med 2007-toppen, ser vi at parallelt med forandringene i bokbransjen er lånernes etterspørsel stadig mer ensrettet.”

I artikkelen “Gjør døren høy, gjør porten vid” er resultatet det samme. I 2010 var 32 av de 40 mest lånte bøkene underholdningslitteratur, tallet for bokhandlerne var 31. Her er forresten de 100 mest utlånte bøkene i norske folkebibliotek, siste halvår.

Det stemmer ikke at magasinene på folkebibliotekene ikke er tilgjengelig for lånere. Store deler av magasinsamlingene er selvfølgelig det, og det er stor forskjell på å vente 3 minutter på at en bibliotekar henter en bok og vente 3 dager på at den kommer fra NB.

Nasjonalbibliotekaren hevder han i forordet i bibliotekstrategien fremhever bokens sentrale plass i fremtidens bibliotek. Jeg leser forordet annerledes: “Forestillingen om hva biblioteket er, er knytta sterkt til utlånet av bøker på papir, og dermed til det tjuende århundre. Denne forestillingen må erstattes av en moderne idé om biblioteket som korresponderer med den teknologiske og sosiale utviklingen.” Forestillingen om bibliotek som utlån av bøker skal ikke bare endres, den skal erstattes.