Fra hekseprosesser til transdebatt: Gamle hersketeknikker rammer de utsatte blant oss
I dagens debattklima blandes ofte saklige argumenter sammen med velprøvde taktikker for sosial og kulturell utstøting. Inspirert av Berit Ås’ berømte liste over teknikker brukt for å kontrollere kvinner, har vi identifisert ti aktuelle hersketeknikker som nå blir brukt mot kvinner, fargede, homofile og transfolk.
Av Susanne Koch og Per Koch
1. Infantilisering.
Undertrykkerne presenterer de undertrykte som kunnskapsløse og hjelpeløse. For eksempel: Svarte fortjener i følge mange rasister ikke likeverd da de angivelig ikke har den intelligens, kultur og selvdisiplin som hvite har.
Undertrykkerne mener gjerne at de vet mer om de undertryktes liv enn de undertrykte selv. Kvinner settes for eksempel på plass av en menn som har ufullstendig kunnskap om temaet, men som tror de vet mer fordi de er menn.
2. Sykeliggjøring.
De undertrykte fremstilles som mentalt syke. Feministiske suffragetter ble for eksempel diagnostisert som “hysteriske” og mange ble tvangsinnlagt på sinnssykehus.
Homofili ble lenge sett på som en psykisk lidelse i Norge og skeive utsettes fortsatt for brutal «konverteringsterapi» i mange land.
3. Seksualisering.
Undertrykte blir ofte beskrevet som seksuelle rovdyr. Svarte menn ble og blir fremstiltsom hyperseksuelle overgripere, frigjorte kvinner som horer og fristerinner. Homofile forførte angivelig sårbar ungdom.
Transkvinner overfaller faktisk ikke andre kvinner på dametoalettetet, men det er det inntrykket noen ønsker å etterlate.
Aktiv påføring av skyld og skam skal få de undertrykte til å holde kjeft.
4. Bruk og misbruk av vitenskap.
Gitt at noen forskere deler undertrykkernes fordommer, gjør mange bruk av deres forskning for å gi argumentene et skinn av objektivitet.
1800- og 1900-tallets eugenikk og rasehygiene, med sine rasistiske skallemålinger, «beviste» angivelig ikke-nordiske folks underlegenhet. Forskningen var dermed med på å legitimere kolonialisme, sterilisering av «uønskede» og folkemord.
Det store flertallet av forskerne anerkjenner i dag transfolks identitet. De to sentrale helsemanualene, DSM-5 og ICD-11, avviser at kjønnsinkongruens er en mental lidelse. De som vil undergrave transfolks menneskerettigheter viser likevel til «vitenskapen», da gjerne i form av overforenklet ungdomsskolebiologi, feiltolkninger av god forskning eller henvisinger til de få transfobe forskerne som er igjen.
5. Kult-argumentet.
Konspirasjonsteorier brukes til å ekskludere minoriteter.
Sterke og uavhengige kvinner ble anklaget for hekseri. Skeive folk er blitt beskrevet som djeveldyrkere, kommunister og anarkister. Jøder er angivelig fremdeles en del av en kommunistisk/kapitalistisk/frimurerisk konspirasjon som kontrollerer media. Muslimer driver med «snikislamisering». I USA karakteriseres nå borgerrettsbevegelsen som en kult.
Kult-argumentet utnytter også idéen om sosial smitte. Mye av propaganden rettet mot homofile er basert på troen om at de forfører barn til “en homofil livsstil”. Dagens transfobiske retorikk er delvis basert på ideen om at trankjønnede barn blir trans på grunn av “kjønnsidentitetskulturen”. Det faktum at transfolk og homofile forblir den de er på tross av all mobbingen viser hvor meningsløs disse teoriene er.
Kult-argumentet leder oppmerksomheten bort fra den lidelsen som medlemmene av de undertrykte gruppene opplever. I stedet fremstiller undertrykkerne seg selv som ofre for de undertryktes selvforsvar.
6. Kriminalisering.
Ettersom de marginaliserte oppfattes som en trussel mot etablerte maktstrukturer, argumenterer noen for overvåking og diskriminerende lovgiving.
Jøder var ifølge den norske grunnloven «udelukkede fra Adgang til Riget». Det er bare 51 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. I mange Amerikanske stater skal transfolk nå straffes for å bruke offentlige toaletter som svarer til deres kjønn.
7. Latterliggjøring.
“Humor” har ofte blitt brukt til å skape aksept for vold mot minoriteter og viske ut grensenemellom rett og galt.
Sufragettene som kjempet for kvinners stemmerett ble ofte fremstilt som stygge og gamle kvinner, et grep som skulle så tvil om deres naturlige kvinnelighet.
Rasister har aktivt brukt karikaturer til å fremstille fargede mennesker som infantile, stygge eller sykdomsbefengte. Poenget er å skape en kontrast til normen, som er unge, friske og pene hvite mennesker.
9. Falsk sympati
I samfunn og kulturer med store åpenhet overfor mangfold og med verdier basert på omsorg og nestekjærlighet kan det være vanskelig å få stor oppslutning om fysisk eller verbal vold mot minioriteter.
En vanlig hersketeknikk er derfor å signalisere sympati for den undertrykte gruppen. “Jeg har stor sympati for sorte mennesker, jeg tror bare at de vil trives bedre om de bor sammen med sine egne.” “Jeg er ikke transfobisk. Jeg vil bare ikke ha menn på dametoalettene.”
Denne hersketeknikken skal få de undertrykte til å fremstå som urimelige ekstremister.
10. Språklig hegemoni.
En kulturs virkelighetsforståelse gjenfinnes i institusjoner og språk. Undertrykkerne vil tvinge de marginaliserte til å bruke undertrykkernes vokabular og stoppe dem fra å beskrive sin egen virkelighet med egne ord.
Kravet om at kjønnsbegrepet skal defineres ut fra genitalia og kromosomer skal hindre transfolk fra å beskrive sine liv. Noen ganger prøver undertrykkerne å ødelegge en hel kultur gjennom å utslette deres unike språk, illustrert ved fornorskningskampanjen samene ble utsatt for.
Skal vi skape og forsvare åpne, rettferdige og demokratiske samfunn som respekter mangfold og beskytter de undertrykte er det viktig at vi gjennomskuer og avslører disse herkerteknikkene når vi møter dem.
Følg @susanneanette og @perkoch på twitter.
