Phu Quoc

22/12–27/12–15
Dagene på Phu Quoc er over og for et eventyrlig paradis det har vært! En del av oss lengter fremdeles tilbake, men vi vet vi fremdeles har mye nytt og spennende i vente.

Dag 3

Været var ganske så overskyet denne dagen også, så vi kjørte en del rundt på scooteren på oppdagelsesferder. Denne dagen oppdaget vi en strand, Sao Beach, som ligger ganske så gjemt ifra hovedveien. Veien ned til stranden er lang, sandete og hompete, så vi lurte en stund på hva denne veien egentlig skulle føre oss frem til. Det som ventet oss var en nydelig, fredelig hvit sandstrand med høye palmer og sjarmerende beachbarer.

Vi spiste lunsj så snart vi kom ned og oppdaget selvfølgelig at vi hadde glemt lommeboken hjemme. Ikke nok med det, det tok også i underkant av en time å kjøre tilbake til hotellet vårt. Ray måtte levere fra seg iphonen sin å kjøre tilbake, mens jeg lå meg ned i skyggen og leste i boken min. 1,5–2 timer etter var han tilbake og kunne ligge seg ned han også. Her lå vi og nøt freden og stillheten i ca en time, til klokken ble 17. Det er visst da vietnameserne kommer til stranden. Det stoppet to fulle busser ovenfor stranden og ut kom gjenger med vietnamesere. De hadde med seg godt humør, latter, fotokamera, filmkamera, ipad og ikke minst selfiestang. De løp etterhverandre ut i vannet med alle klærene på, sprutet vann på hverandre mens de lo og skrek høylytt, hadde både foto og selfiesession på stranden, mens noen satt seg ned på et teppe og spiste sammen. Entusiasmen og gleden de uttrykte, var som å se barn på en lekeplass. Vi ble bare sittende å observere dem og måtte le godt et par ganger av deres barnselige, men gøyale oppførsel.

For vietnameserne er man flotte og pene om man er hvit. Så de unngår sol så ofte som de kan, pakker seg inn i varme klær, går med hatter og hvite/beige sokker i flipfloppene sine og smører seg inn med kremer som skal gi hvitnings effekt.

Før huden min ble solbrun ble jeg sett på av både kvinner og menn, som synes jeg hadde så fin hud og lys hud. Vi visste ikke at det var slik enda. Hvertfall ikke hos så mange!

Ray og jeg var på jakt etter aftersun eller bodylotion, men det var helt umulig å finne en bodylotion uten «whitening», så vi måtte gå for kokkosnøtt-olje.

Dag 4

Den fjerde dagen, som også var lille julaften, dro vi på den kjente lange stranden kalt «Long Beach». Solen tittet ikke alltid frem, men det kom seg i løpet av dagen. Ray tok seg en barbeint løpetur på stranden, men kuttet seg under foten. Så han fortsatte treningsøkten ved å svømme i sjøen i stedet. For min del ble det bare svømmeturer for å kjøle ned kroppen og det ble nok av de skal jeg si. Det ble utrolig varmt utover dagen!

Jeg trengte en pause fra solen og så noen vietnamesere som både gav manicure, pedicure og massage på stranden. Jeg benyttet muligheten og kom tilbake til solsengen med 10 nystelte ferskenfargede negler og 10 nystelte ferskenfargede tær.

Etter stranden hadde vi innsett at vi begge trengte en hårklipp. Gale som vi er gikk vi inn på hver vår frisørsalong og lot frisørene klippe håret vårt, selvom de ikke snakket et ord engelsk og vi ikke var sikker på om de hadde forstått hvordan vi ville ha det. Heldigvis gikk vi ut derfra åtti og sytti prosent fornøyd og det må da være godt nok for en hårklipp til 40kr!

Vi endte kvelden med deilig sushi og øl. For en forrett, fem sushiretter, en øl og en cola betalte vi snaue 200kr. Smak litt på den da, Norge!

Dag 5

God jul, god jul! Det er julemorgen, det er julaften, det er jul!

Vi startet dagen med for meg en spasertur på stranden og for Ray en løpetur.

Solen skinte og været var vaaaarmt. Helt perfekt etter som planen var å tilbringe julemorgenen på stranden. Etter strandaktivitene tok vi et par obligatoriske nisseselfies og dro på «Kim’s» som har verdens beste fruktshakes! Ananasshake til meg og mangoshake til han andre. MmMmm.

Etter vi hadde sørget for at absolutt all juicen var slurpet opp fra juicebegeret dro vi til favorittstranden vår på Phu Quoc, nemlig Mango Bay. Her lå vi på hver vår solseng i hundre prosent relaxmodus, hørte på musikk, leste bok, duppet litt av og badet innimellom. Lunsjen ble spist på Mango Bay Beachbar, som har helt fantastisk mat.

Etter maten hadde vi fått nok sol for dagen og dro for å sjekke inn på det nye hotellet vårt for de tre kommende dagene. Hotellet er nydelig med en masse planter, stort og innbydende basseng område, og alle rommene er i hver sin egen lille hytte. Og så hadde vi badekar, YAY!

Etter vi hadde sjekket inn og fått ting på plass, stelte vi oss og gjorde oss klar for kvelden. Jeg hadde med meg en enkel rød kjole for anledningen og Ray kledde seg i skjorte. Siden vi var så fornøyd med sushiopplevelsen fra dagen før, bestemte vi oss for å spise sushi på julaften også. Vi nøt hver vår drink på hotellet og dro inn til sentrum igjen for å feire.

Det ble en veldig anderledes jul for oss begge. Jeg merket jeg savnet familien hjemme og gjerne skulle vært på hytten å feiret med dem, men samtidig var det også en opplevelse å feire jul i bikini, i et helt annet land, på andre siden av jorden. Julemusikken klang i hver høytaler vi gikk forbi, trær var pyntet med julelys, små babyer var ikledd nissedrakt, mens en annen nisse stod i veien og delte ut godis til de som kom kjørende forbi på scooter. Julestemningen kom som smått, selvom det på en annen side ikke føltes som om det var jul i det heletatt.

Vi hadde en fin julaften sammen, vi to.

Dag 6

Første morgen på det nye hotellet og vi møtte på en frokost vi ikke har sett verken før eller siden her i Vietnam. Det var dekket til med buffé med alt fra muffins, pannekaker, egg og bacon, frokostblanding, nuddlesuppe, frukt, juice, kaffe og te osv. Magene våre smilte og vi visste ikke helt hvor vi skulle begynne. Frokostene har vært litt kjipa kjipa her i Vietnam, men dette var jo selve himmelriket for frokostelskere!

Etter frokost gjemte vi oss for solen i noen timer og lå i sengen å så på filmen «Hjemme alene». Såå koselig! Etter filmen gikk vi de få meterne fra hytten vår og bort til bassenget. Der ble vi liggende å steke frem til klokken tre. Da var det oppdrag «scooter» som gjalt. Vi måtte levere inn scooteren da vi sjekket ut fra det forrige hotellet og vi hadde ikke fått en likegod deal på det nye hotellet, så da måtte vi inn til byen å forhandle litt. Scooter har blitt nødvendig for oss, hvertfall når taxi en vei fra sentrum til hotellet vårt kostet det samme som leieprisen for en scooter en hel dag!

Da scooter oppdraget var i boks dro vi på et sted som heter «DingTea». Her smakte vi en slags juice iste som var en ren smaksfest i munnen og spiste litt lunsj før vi hoppet på scooteren og suste tilbake til hotellet. Vi slappet litt av med «disney Tarzan» på tv før vi stelte oss og gjorde oss klar for kvelden. Da skulle vi nemlig inn igjen til sentrum og spiste på en superkoselig, fancy spansk resturant.

Resturanten var ute på en gressplen, under store trær og mange hvite store lamper som utgjorde en hyggelig atmosfære. Alle bordene var fulle av mennesker som storkoste seg og servitørene var smilende og serviceinnstilt.

Eneste minuset var at det bare var tre engelsktalende som jobbet der, resten var vietnamesere som bare snakket vietnamesisk. De hadde kun lov til å ta imot drikkebestilling, så vi måtte vente en god stund før vi fikk bestilt maten vår.

Heldigvis smakte maten så godt at det gjorde opp for all ventingen.

Etter middagen kjørte vi tilbake til hotellet. I samme gate som hotellet, ligger det en sjarmerende liten vannpipe bar, med sakkosekker og første ølen gratis. Vi stoppet innom der og slang oss på hver vår sakkosekk. Vi var ikke alene og ble fort i prat med de andre som satt der. Et russisk par som var på bryllupsreise, en amerikansk kar fra Portland, og et til par hvor kvinnen var britisk og mannen var indisk. De bodde i Vietnam, nærmere bestemt Ho Chi Min og var bare på en liten weekendferie i Phu Quoc. En øl ble fort til tre og kullet på vannpipen måtte byttes ut to ganger. Praten gikk i et og når vi først så på klokken var den nærmere halv tre. Vi som har lagt oss rundt elleve hele oppholdet her på øya og stått opp kl åtte, fikk helt sjokk. Haha. Vi dro hjem like etter og avtalte å møtes på stranden klokken elleve neste dag.

Dag 7

Vi møttes som avtalt på stranden alle sammen utenom den britiske damen som var litt hangover fra dagen før. Etter et bad eller to gjorde vi oss klar for en time med yoga på stranden. Han indiske var yogainstruktør og satte igang med timen. Rettet på oss underveis og var utrolig dyktig. Det var deilig forfriskende og du kunne kjenne det i hele kroppen etterpå.

Vi slappet av på stranden, spilte strandtennis, pratet, så på båter og på sjøen som var full av flytende kinesere i redningsvester som ikke kunne svømme.

Da vi kom tilbake til stranden etter at vi hadde spist lunsj sammen, fikk vi helt sjokk. Et par like bortenfor oss tok av seg alle klærene (badebuksen og bikinien rettere sagt) og løp ut i vannet for å kose seg sammen, mens hele stranden så på. Vi ble helt satt ut alle sammen og prøvde så godt vi kunne å ikke gi dem noe oppmerksomhet.

Etterhvert som solen begynte å gå ned, tok vi farvel med hverandre og dro hvert til vårt.

På kvelden dro vi på en bbq resturant etterfulgt med noen drinker på Langchia backpackers hostell. Her kom vi i snakk med et svensk par i 40årene og ble sittende å snakke i flere timer for vi dro hjem.

Dag 8

Siste dagen på øyen og siste dagen med den deilige frokostbuffén.

Formiddagen ble brukt til å chille en times tid med bassenget, for vi hoppet på scooteren og kjørte til østsiden av øya. Gjennom regnskogen og nasjonalparken på sandete strandveier.

Østsiden av øyen er fredet, så her er det (forløbig) ikke lov til å rive ned noe skog, eller bygge noen hoteller.

Etter vår lille oppdagelsesferd på østsiden av øya, dro til til Mango Bay. En siste visitt på denne herlige plassen. Lunsjen var likegod som alltid og utsikten likefin.

Etter noen siste timer på Mango Bay, dro vi til sentrum. Her slappet vi av på Langchia backpacker hostell for å få tiden til å gå og dro til en burger resturant kalt «Winston». At denne resturanten har fått mye skryt er med god grunn. Både hamburgeren, pomfrien med ostedip og milkshaken var top notsh og vi hadde garantert dratt her flere ganger om dette ikke var siste dagen og vi hadde visst om stedet tidligere enn dagen før. Det var det svenske paret som tipset oss og vi møtte faktisk på dem på resturanten. De gikk og vi kom.

Da klokken var blitt halv ti var det på tide å komme seg til flyplassen. Vi hadde god tid ettersom flyet ikke gikk før halv tolv og vi bare hadde håndbaggasje. Flyet til Ho Chi Min ble trettiminutter forsinket og vi lå å sov på hver vår benk før ombordstigningen begynte.

Tusen takk for oss Phu Quoc! Du har vært mer enn bra!

X Perri n’ Ray