Bak luke 3

…kompromiss og julestemning

Alle gode ting er 3, og i dag kan vi feire budsjettenighet. Kort oppsummert; ikke noe grønt skatteskifte, men til gjengjeld loves storsatsning innen kollektivtransport og grønnere bilavgiftspolitikk.

Snipp snapp snute så var dette tullet ute.

Over til noe mer seriøst: Julestemning.

Julelysene er tent i Bogstadveien, du har Bing Crosby på øret og rukket å bli pære på to julebord allerede. Likevel uteblir julestemningen. Hvorfor?

Nylig kom jeg over en kar som gav meg ny innsikt til denne problemstillingen. Han var professor ved Sorbonne Universitetet i Paris sent på 1800-tallet, og var første-vitne til Frankrikes industrielle revolusjon. Fra et simpelt jordbrukssamfunn blomstret en urban industriell økonomi. Han så at landet ble rikere og at kapitalismen var fordelaktig, men selvsagt opptok ikke det positive han.

Jeg snakker gode gamle Émile Durkheim og hans mest kjente verk; Le suicide (1897). Tittelen er like jovial som den tilsier. Her snakker vi selvmordsrate med eksponentiell vekst i henhold til industrialisering og forbruker kapitalisme.

Poenget?

Intet mindre enn at ting og penger ikke gjør en lykkelig. Ergo; julestemning (en form for godfølelse/lykke) i den vestligeverden er ekstremt vanskelig å anskaffe.

Så bare depp videre, det er helt naturlig ;)

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.