Slasken som ble på tinget
Aslak Borgersrud var lei av reglene i journalistikken. Friheten fant han på Stortinget.
– Jeg hadde det jævlig morsomt, oppsummerer Aslak Borgersrud de tre månedene som “en slask på tinget” for Dagsavisen og Fritt Ord før jul. Han skulle være en flue i suppa hos den viktigste kantina i landet. En slask som skulle lære oss hvordan politikk faktisk lages.
Det tre måneder lange eksperimentet med blogging fra Stortinget i 2014 førte til at han nylig sa opp redaktørjobben i Computerworld og ble slask i Dagsavisen på heltid.
Så, hvorfor, egentlig?
– Jo, jeg har stått så sykt mange ganger utenfor Stortinget og demonstrert, begynner Borgersrud.
– De siste tjue åra har jeg vært i hundrevis av demonstrasjoner utenfor Stortinget. Jeg har sett politikerne som ser ned på oss fra stortingssalen. De som diskret prøver å snike seg forbi demonstrantene — og ikke minst de som jovialt går ned til oss og stiller seg i midten for å være kompis, sier han.
Demonstrasjonene på Eidsvolls plass har alltid vært viktigere for Borgersrud enn det som skjer inne på Stortinget. Kraften i massemobiliseringen i Norge er undervurdert, mener han. Det er utenfor tinget de virkelige kampene foregår. Det er der folk kan stille krav som blir vanskelige å overse.
Samtidig — kanskje nettopp fordi han har stått så mye på utsiden — var det at trangen til å observere disse demonstrasjonene fra innsiden ble så sterk.
Jeg ble med inn i maktens korridorer og fulgte slasken på ferden.
Det var nemlig i Stortingets ganger, utstyrt med et GoPro-kamera, at slasken fikk smaken på den første kombinasjonen av stortingsjournalistikk og nye medier. For når man først skal bryte ut av reglene for politisk journalistikk, finnes det knapt noen bedre måte å gjøre det på enn å lage en viral videohit — fra innsiden av Stortingets rørpost:
Det å bruke forskjellige journalistiske grep for å lage en gøyal historie, var nemlig kjernen i Borgersruds prosjekt. Valget falt på bloggformatet fordi han ved å stå utenfor nettavisenes faste rammer, fikk friheten han trengte til å fortelle historiene fra “snorktinget” på en ny og engasjerende måte.
— Jeg tror det er viktig å ha en tydelig fortellerstemme, sier Borgersrud. Det gjør at folk blir interessert i å følge deg også når overskriften ikke fenger. Du vil ha med folk inn i de absurd kjedelige temaene også, for der er det jo egentlig masse moro som skjer. Derfor er det viktig å ha lave skuldre og ikke være så streng mot seg selv. Du kan ikke vente på at noen skal fortelle deg at dette er bra nok, det må du bare stole på at det er, sier han.
En stappfull telefonbok og tre måneder etter prosjektstart var slasken uteksaminert fra presselosjen. Nå er han tilbake for fullt.
– Jeg lærte mer om norsk politikk — hvert fall om det politiske systemet — enn jeg har gjort på resten av livet, sier Borgersrud, før han fortsetter:
“På en måte startet dette som et humorprosjekt. Jeg hadde lyst å skrive gøyalt og tullete om Stortinget”
- Aslak Borgersrud
Borgersrud mener nemlig at å bruke humor for å si noe intelligent, gir noe folk kan lære og bli smartere av. Det tror han er svært — eller som han selv sier det: jævlig — viktig i stortingsjournalistikken. Dette er noe som fram til i dag primært har skjedd på papir, og han synes det har vært et tap at de skarpsindige kommentarene til Arne Strand, Aslak Bonde og Kjetil Alstadheim lenge ikke har vært like tilgjengelig på nett som i avisen.
Et av Borgersruds mål med prosjektet var å “gjøre Stortingsjournalitikk på en måte som fungerer bedre på nett”. Leste du noen av de følgende innleggene kan man ane at det slo til:
Det gikk faktisk så bra at han ble innkalt som ekspert i de tradisjonelle mediene. Eksempelvis hos Debatten på NRK1, hvor han innledet hele sendingen om Scheel-utvalgets rapport:
Eller her, på Dagsnytt 18, da prosjektet var i den avsluttende fasen:
Borgersrud forteller om et Storting som både åpent og begivenhetsrikt, det synes han er deilig.
– Man slipper å tenke så lenge for å finne noe som skjer, fordi det alltid er så mye som foregår. Men det blir tidvis slitsomt også da, legger han til.
Trass dette gjør han politisk journalistikk nå til sitt levebrød, hos Dagsavisen.
– Da jeg var ferdig ble det kjedelig å vende tilbake til den trauste og nokså kjedelige it-bransjen, hvor ingen tør å stå for uenighetene sine, sier Borgersrud.
Han sier at politikken nok det letteste stedet å være journalist, fordi konfliktene er så åpne.
– Sånn sett bør alle journalister begynne på Stortinget, og så bli nisje- eller lokalavisjournalister når de er litt mer utlært, flirer han.
Men jeg tror det er bra å lage prosjekter for seg sjøl. Da skjønner leserne kanskje bedre hva som er planen.
– Det neste prosjektet tror jeg blir kommunevalget. Der må det finnes såpass mange idioter at det blir noe gøy å skrive om, avslutter han.
Du kan lese mer av slasken i Dagsavisens nye spalte.
