Den brysomme mannen

Russiske massemedia har siden 12 juni skrevet mye om en sentral opposisjonspolitiker. Hvem er Aleksej Navalnyj?

Aleksej Navalnyj: en problematisk regimekritiker

12 juni i år (Russlands uavhengighetsdag) ble det avholdt store demonstrasjoner i flere byer i Russland mot korrupsjon og vilkårlighet fra myndighetenes side. Mannen som tok initiativ til dette heter Aleksej Navalnyj og er en frispråklig korrupsjonsjeger og regimekritiker. Spesielt kjent er han vel for sin definisjon av Vladimir Putins parti, Forent Russland, som partiet for skurker og tyver (жуликов и воров). Denne definisjonen har også blitt brukt av politikere fra andre partier og har blitt stående i den russiske bloggosfæren, som en markør for opposisjonelle holdninger.

Det må legges til at Navalnyj også er kjent for sin aggressive nasjonalisme, xenofobi og en i overkant liberal holdning til skytevåpen, så det er ikke noen plettfri opposisjons-helt vi snakker om her. I det siste har han imidlertid lagt mest vekt på kampen mot korrupsjon, uten at det trenger å overskygge hans mer problematiske sider.

Spesielt har Navalnyjs arbeid for å rette søkelyset mot statsminister Dmitrij Medvedjevs angivelige mistenkelige affærer tiltrukket seg oppmerksomhet. Videoen Он вам не Димон har blitt oversatt til engelsk og lagt til på YouTube med undertekster her. Hvor mye som er sant i denne videoen er usikkert, og den bør i hvert fall delvis anses som et valgkamp-stunt, men gitt den politiske situasjonen i Russland virker det absolutt plausibelt at Medvedjev er involvert i noen korrupte affærer.

Det er også nødvendig å nyansere forholdet mellom demonstranter og politi i kjølvannet av demonstrasjonene, siden noen av demonstrasjonene faktisk ikke var avklart med lokale myndigheter. Ikke desto mindre er forsamlingsfriheten i Russland under press, og det er mye kritikkverdig ved måten Navalnyj og andre demonstranter har blitt behandlet på etter demonstrasjonene 12 juni. Selvsagt er det også slik at mange av demonstrantene ikke er ukritiske tilhengere av Navalnyj, mange er simpelthen forbanna og lei av den korrupsjonen som alle vet er et problem.

Det meldes om massearrestasjoner og brudd på russisk og internasjonal lov i forbindelse med både rettsprosess og forholdene til de anholdte. For russiskspråklige har advokat Sergej Golubok skrevet ganske utfyllende om dette i nett-tidsskriftet The Village, hvor han fokuserer på retten til byen. Man skal ha lov til å ferdes fritt i sin egen by uten å være redd for politiet, så lenge man ikke skader noen. Størsteparten av arrestasjonene skjedde i Moskva og St. Petersburg, men det er meldt om lignende saker i hele Russland. Som svar på urolighetene kan politiet til gjengjeld melde om trusler mot dem og deres familier, som åpenbart også er uholdbart.

Etter 12 juni har det også blitt meldt om økende press på Navalnyj og hans sympatisører. Uansett hva man måtte mene om Navalnyj (selv er jeg ikke veldig glad i ham) er den diskrimineringen man ser mot disse politiske dissidentene noe som ikke kan tolereres. Denne innebærer også fysisk vold mot opposisjonelle. Det foregår åpenbart press fra politiets side, men også “frivillige aktivister” bidrar til å gjøre livet vanskeligere, og mer utrygt, for Navalnyj og hans stab.

På den lyse siden ser det ut til at den politiske bevisstheten i landet til en viss grad er på vei opp, og det er viktig. Det har lenge vært slik at politikk blir sett på som noe tvilsomme og korrupte folk holder på med. Hvis den politiske kulturen endres kan det øke sjansen til å få valgt inn sentrale politikere som verken er korrupte eller spesielt tvilsomme. Ingenting hadde vært bedre enn det.

Show your support

Clapping shows how much you appreciated Glasnost i Norge’s story.