Hvorfor glasnost i Norge?

(Glasnost: åpenhet/innsyn)

Russland er et stort og viktig land. Det er også vår nabo i nordøst, som det er avgjørende å ha et fungerende forhold til. Den politiske situasjonen i landet er imidlertid alt annet enn uproblematisk. President Vladimir Putin har gradvis festet grepet. Hans “lovens diktatur” hvor politistrukturene, silovikene, har brede fullmakter til å handle som de vil, er definitivt en konkret realitet, og det er skrinne kår for menneskerettighetene, spesielt i Nord-Kaukasus. Dette betyr imidlertid ikke at Russland pr i dag er et autokrati. Dette ville være en strengt tatt ukorrekt vurdering, og en problematisk overforenkling av den politiske situasjonen.

Sammen med konsentrasjonen av makt på altfor få hender har landet også blitt mer lukket. Journalister lever farlig og Russland er på 148. plass av 180 land i Reportere uten grensers pressefrihetsvurdering. For ikke så lenge siden ble det også fremsatt et forslag fra viseformann i det russiske føderasjonsrådet, Andrej Klimov, om å føre utenlandske media myntet på et russisk publikum til listen over såkalte utenlandske agenter. Dette ville kunne ramme kringkastere som BBC, Radio Svoboda og Deutsche Welle, nyhetskilder som brukes av mange russere, spesielt den liberale intelligensiaen. Enn så lenge er dette bare et forslag fra en politisk aktør, om enn av en viss tyngde, så aktører i russisk media tar dette med relativt stor ro.

Ikke desto mindre er Klimovs forslag ganske illustrerende for det politiske klimaet akkurat nå, og det rettferdiggjør en viss bekymring også her i Norge. Det norske forholdet til Russland har tradisjonelt vært relativt godt, spesielt i nord der vi deler grense, og der kontakten mellom nordmenn og russere har bidratt til avspenning og konstruktive relasjoner. Dette er svært viktig, og noe vi må opprettholde. Samtidig må vi, som gode naboer, påpeke problematiske tendenser som helt klart er reelle.

For å ha et konstruktivt forhold til Russland må vi ha en oversikt over hvilke positive tendenser som foregår i landet og det er verdt å bygge videre på, og hva som er mer problematisk og fortjener kritikk. Heldigvis finnes det gode nyhetsformidlere i Russland som gjør en hederlig innsats for å dekke alt dette, så jeg vil i denne bloggen basere meg på kilder jeg anser som pålitelige og prøve å danne en nøktern og korrekt oversikt over utviklingen i nyhetsbildet.

Jeg har interessert meg for Russland svært lenge, har bodd litt i landet og følger nyhetsbildet jevnlig, så jeg har en ganske god oversikt over hva som skjer i landet, samtidig er jeg selvsagt ingen absolutt autoritet på Russland. Det er verdens største land, og er rikt på både kompleksitet og variasjon, så jeg tviler på at en slik autoritet er mulig. Jeg vil her nøye meg med en presentasjon av status quo slik det fremgår av kildene, og la leseren selv vurdere situasjonen.

Jeg har som ambisjon at Russland, gjennom denne bloggen, kan bli litt mindre fremmed her i Norge, og at den kan fungere som et bidrag til et demokratisk og nøkternt ordskifte om et land som betyr mye for Norge, og som har en spesiell plass i verden.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.