En riktig god grunnlovsdag, alle sammen!

17. mai. Norge er ett av veldig få land som har nasjonaldagen nedfelt i læreplaner. Vi feirer en grunnlov undertegnet i 1814. På Eidsvoll, i enden av Mjøsa, på den tiden et viktig endestopp for transporten over Mjøsa. I dag? En historisk bygning.

Det finnes åpenbart mange som tror vi feirer bunad og flagg. Og nei; disse er ikke innvandrere. I alle fall ikke de som ytrer seg i skarpe vendinger om nettopp flagg og bunad. Tvert om, det er nordmenn som elsker å være norskest mulig. Norskest er riktignok en forvirret gradbøying av “norsk”, men dét godtar stavekontrollen, mens “endestopp” er umulig.

Og siden stavekontrollen delvis er basert på ordbøker og hvilke ord som er i bruk, kan jeg forstå hvorfor. Fordi det er mange som er norskest.

Du er for eksempel norskest når du blir sint fordi noen har laget hijab til bunaden. At vedkommende da har tatt seg bryet med å skaffe seg en bunad, er irrelevant.

For bunaden er hellig.

En folkedrakt, diktet opp i beste norsk nasjonalromantisk tradisjon på slutten av 1800-tallet, basert på 1600- og 1700-tallets tyske tradisjonelle festdrakter.

Kjemp for den, dere, og julenissen og grisen i flagget.

Aina Stenersen, Oslo Frp sitt kvinnelige alibi og den som får Christian Tybring Gjedde til å virke litt mindre som en etterlatenskap etter Dale Coopers drømmer i “Twin Peaks”, skrev for et par år siden om hvor lei seg hun ble av andre flagg enn norske i 17. mai-toget. Nå er det slik at 17. mai er grunnlovsdag.

Jeg gjentar, grunnlovsdag.

I grunnloven står det ikke at man må feire 17. mai. Men det står dette i paragraf 100:

Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Og det står pokker meg ikke noe som helst om et krav om norske flagg på 17. mai, heller.

Skulle jeg ha sagt noe stygt, ville jeg ha sagt at Frp er så nær Nasjonal Samlings drøm om borgerlig samling de noen gang har vært.

Men det gjør jeg selvsagt ikke. For jeg er ikke Espen Teigen.

Show your support

Clapping shows how much you appreciated Tomas Jevne’s story.