Undergangen

Advarsel: Inneholder ironi, satire, sarkasme og andre allergener. Produsert av økologisk PK-søppel (forfatteren).

Visste du at Norge og Europa er i krig? Ikke? Det er nok fordi PK-medias sosialistjournalister ikke rapporterer det av frykt for å fornærme muslimene. Norge og Europa er nemlig i krig med islam.

Det er i alle fall konklusjonen jeg har trukket etter å ha lest noen reaksjoner på sivilisasjonskriger Darren Osbornes terroraksjon ved Finsbury Park i London. Framtida ser beksvart ut om ikke Folket snart våkner. Da vil svenskene advare mot norske tilstander.

Overalt innføres sharialover bak ryggen din (og min), og myndighetene forfalsker fakta og dekker over virkeligheten. Heldigvis finnes det hjelp å få. Tapre sivilisasjonskrigere har tatt opp kampen mot islam ved å organisere seg på Facebook i grupper og i fellesskap ta opp kampen mot PK-eliten i kommentarfeltene.

Dette høres kanskje ikke så imponerende ut, men Facebook og sosiale medier vant jo valget for Obama i 2008, så en Facebookgruppe er nok mektigere enn et skytterlag, ja, kanskje på linje med en turgruppe eller en swingersklubb i makt. Og ikke minst representerer Facebookgrupper Folket.

Hva er en sivilisasjonskriger, lurer du kanskje på. La oss ta det trinnvis. Tidligere forsvarte sivilisasjonskrigeren oss mot avkolonialisering i Afrika og kommunistene som lurte i NRK, Arbeiderpartiet, Palestinakomiteen og Nei til atomvåpen.

Da den kalde krigen var over og man hadde tørket de våteste tårene over at apartheid ble avskaffet i Sør-Afrika, var det stille rundt sivilisasjonskrigerne en stund.

Heldigvis kom Internett. Deilige Internett. Fullt av muligheter til å treffe andre og slike sanne mengder av nye opplysninger som man kunne meske seg med og virkelig få giret opp den kognitive biasen.

Angrepet på New York 11. september 2001 ble et vendepunkt for sivilisasjonskrigeren.

Det sto klart for alle at den største trusselen mot Norge, Europa og verden var islam.

I all hovedsak kjemper derfor sivilisasjonskrigeren mot islam og fremmed kultur. Europa er under angrep innenfra ved hjelp av halalkjøtt, brennende biler og hijab.

Kultur er nemlig ikke noe menneskeskapt, men noe som kommer av blodsbånd og jordsmonn, og i Norges tilfelle ski, fjord og svinekjøtt (samt en del alkohol). Om man skulle være så uendelig ondskapsfull og infam og påpeke at en del av tankegodset også var populært hos folk som likte korpsmusikk, marsj og uniformer rundt 1930, har man tapt debatten. Slik sier man bare ikke.

Sivilisasjonskrigeren er som oftest mann. Bevæpnet med grovkalibrede anekdoter og bruddstykker fra Statistisk Sentralbyrå skrider han til verket med å forsvare oss i kommentarfeltene.

Eller, “oss”? Folket, heller. Folket som består av ekte nordmenn, ikke landssvikere som akademikere og puslete sosialister. Akademikere som kommer der med sin feilfrie norsk og sine “fakta”.

Fakta er nemlig individuelle sannheter. Om du ikke kan etterprøve dem, er det fordi du ikke ser skogen for bare islam og PK-elite.

Sivilisasjonskrigeren kan selvsagt selv være akademiker, som Fjordman og Helge Lurås og skrive plettfri norsk og bruke fremmedord.

Men da er han en rebell og fritenker som ikke lar konvensjonene og klam politisk korrekthet stoppe ham. En slags akademisk “Dirty Harry”, nærmest. Disse har lest Huntington og tolket ham dithen at sivilisasjonskamp ikke bare er uunngåelig, men ønskelig.

Likevel, som regel er ikke sivilisasjonskrigeren akademiker. Først og fremst fordi livets harde skole har gitt nok anekdotiske bevis på at utdannelse er ganske tullete, men også fordi i all sin autoritære holdning er sivilisasjonskrigeren også anti-autoritær. Ingen skal komme her og fortelle ham noe som helst. Sivilisasjonskrigeren snakker rett fra levra og har vært i Syden og Utlandet og sett hvordan de lever der. Noen utlendinger er også ålreite, i alle fall de som er kelnere. Men jammen har de mye og lære også.

Kanskje mest av alt er sivilisasjonskrigeren forelsket i fortiden. Da alle var hvite, tobakken kostet to kroner og bensinen var gratis og full av deilig, livgivende bly.

Dypest sett er også sivilisasjonskrigeren, som terroristen, mann.

Ytterst få akademikere ønsker å pirke borti den verkebyllen det er at mange menn taper på arbeidsmarkedet, taper i barnefordelingssaker, taper på skilsmissen, ja, stort sett taper. Det gjør nok også kvinner, men når ens maskulinitet og evner til å brødfø og sørge for seg selv ikke bare reduseres, men kanskje forsvinner, er sjansene for at du radikaliseres også godt til stede om du er hvit.

Sivilisasjonskrigeren i kommentarfeltet tar neppe på seg bombevesten og drasser med seg AK-47 til nærmeste sammenstimling av mennesker med det første, men radikaliseringsmekanismen kan være den samme for sivilisasjonskrigeren som for den europeiske jihadisten. Jeg bare nevner det, liksom.