Ethereum-logoen: I digitale kretser et slags symbol på den “smarte” og “desentrale” fremtiden. Vil dette rammeverket bli infrastruktur, eller er det begeistringen overdrevet? Cc-foto: Ethereum Classic

Kryptovaluta er noe mer enn hype

Men hva? Og hvorfor er det viktig at vi snakker om det?

Noe av det rareste og mest fascinerende som skjer i verden akkurat nå, er fremveksten av kryptovalutaer i alle varianter, muliggjort av blokkjede-teknologi (blockchains). På få år har det oppstått et villvest-marked, preget av svimlende verdistigning og store svingninger. Veldig få, meg selv inkludert, forstår egentlig hva som skjer. Mange er likevel overbevist om at dette vil forandre verden, fordi, eh.., disrupsjon eller noe.

Ideen om kryptovaluta slo ned som et merkelig lyn av genialitet, i et notat skrevet av pseudonymet Satoshi Nakamoto i 2008. Ingen vet ennå hvem Satoshi er. Bakteppet var finanskrisen, og sviktende tillitt til etablerte institusjoner. Kort tid etter var den nye valutaen på luften. Så eksploderte det. I november i år var samlet verdi av såkalte digitale valutaer verdt 185 milliarder dollar. Dette er ikke undergrunn lenger, det er mainstream. Kryptovalutaer spiser substansielle jafs av både realøkonomi og energiforbruk.

Luft eller substans?

Den såkalte miningen etter dette digitale gullet skjer via dataprosessering, som forbruker enorme mengder energi. Over 30 terrawatt-timer årlig, hevder en ny rapport. Som er mer enn energiforbruket til 159 av verdens nasjoner. Om utviklingen fortsetter kan vi si farvel til togradersmålet.

Valutaen Bitcoin har gått fra undergrunn til mainstream. Sterke rykter tilsier at du kan snart kan kjøpe burger på McDonalds og betale med virtuelle mynter. En haug med mennesker, også nordmenn, har tjent seg søkkrike de siste årene. Vet skattemyndighetene hvem de er?

Bildet er uoversiktlig. Det oppstår stadig nye varianter av valutaer, via såkalte “ICOs” (initial coin offerings). Mange nye myntsorter er utviklet på toppen av Ethereum, en slags programmeringplattform basert på den samme grunnteknologien som Bitcoin. Veldig enkelt sagt:
 
• Bitcoin handler om smarte penger i en struktur med faste spilleregler. 
• Ethereum handler om smarte kontrakter, der nye valutaer kan utstedes fritt og spillereglene skreddersys for å fungere i en spesfikk programvare.

Å utstede nye valutaer og designe markedsplasser inni applikasjoner har blitt en ny vei til raske, store penger. Mange smarte spekulanter skriver overbevisende whitepapers om den neste nye valutaen, for å få et delirisk marked til å investere. Mange spekulanter vil nå være tidlig i markedet, fordi verdiveksten har vært såpass crazy de siste årene.

Det kommer en smell, før eller siden. Mange av de nye valutaene er åpenbart ren humbug, men enkelte av dem kan faktisk vise seg å få stor verdi i fremtiden. Prinsippet er enkelt. Valutaene er opprettet for å fungere innenfor rammen av et spesifikt teknologirammeverk. Hvis teknologien lykkes, blir den tilhørende valutaen verdifull. Hvis ikke, mister den all verdi.

En ny type verdi

Det finnes lite forskning på kryptovaluta, og knapt en eneste politiker skjønner konsekvensene av det som skjer. Det mangler kritisk refleksjon i offentligheten, samtalen er fraværende. Med god grunn. Dette er teknologiske og komplisert. Å forstå fenomenet krever en grunnleggende forståelse av de flere teknisk, økonomiske og juridiske konsepter.

Selv folk som kjøper disse valutaene sliter med å svare på selve grunnspørsmålet: Hva er egentlig kryptovaluta? Forsøk på en definisjon, stjålet fra diskusjoner på internettet:

“Kryptovaluta er en ny digital verdiklasse som muliggjør desentraliserte applikasjoner og organisasjonsmodeller.”

Altså:

• Det er en verdiklasse på linje med aksjer, obligasjoner, gull etc. 
• Den er digital, altså er den oppstått av, og består av, data (i motsetning til fysiske atomer). 
• Valutaene er en del av et større system og brukes som transaksjonsmiddel, enten i programvare, eller bredere; i virksomheter eller verdinettverk.

Maskintillitt og desentralisering
Det er altså ikke først og fremst snakk om en konkurrent til krone, yen og dollar. Kryptovaluta er ikke et nytt naturlig grunnstoff som eksisterer for sin egen del. På samme måter som aksjer og leiekontraktt gjør en jobb for selskaper og huseiere, gjør kryptovalutaer en jobb. Men hvilken? Og for hvem?

Stikkordet er desentrale programmer og organisasjoner. Alle de nye myntslagene på internett er digtale tokens, kall dem gjerne verdisymboler, og inngår i en spesiell, teknisk arkitektur for nettverksbaserte modeller. Dette er modeller som er konstruert for at vi skal føle på det som kanskje kalles maskintillitt.

Blokk-kjeder baserer seg på en slags kryptert åpenhet. Alle ser at systemet fungerer. Ingen kan se hvem som gjør hva. Aktørene kan flytte på verdier uten å gå via et dataarkiv eller et tinglysningskontor som skal godkjenne transaksjonen. Vi sletter kjernen, men bevarer systemet rundt. Systemet oppfører seg som en fugleflokk. Ingen har kontroll. Eller alle har kontroll. Avhengig av hvordan du betrakter det.

Farvel til kjernesystemer?

Her er noe av problemet: Vi 2017-mennesker tenker instinktivt på sentrale kontrollfunksjoner nar vi forholder oss prosesser som krever tillitt og verdiutveksling. De fleste av de kjente systemer opprettholder tillitten ved at det finnes en kjerne: Noen eller noe som holder oversikt over og godkjenner transaksjoner og avtaler som er inngått. Kryptovaluta utfordrer dette premisset, og og åpner for en radikalt annerledes modell:

• En nettverks-arkitektur. 
• Alle transaksjoner offentliggjøres så alle ser hva som skjer
• Offentliggjøringen signeres med en kryptert signatur. 
• For å unngå at noen bruker de samme midlene to ganger, må nettverket “stemple” blokker av transaksjoner som godkjent.

Men hvordan skal du få aktørene til å bruke prosessorkraft på denne stemplingen? Her kommer en annen unik egenskap ved modellen. Du gjør nettverket åpent og lar alle konkurrere om å få lov til å stemple. Så innfører du en belønning: Bitcoin. Eksempelvis.

Konkurransen handler om å finne fram til et tilfeldig nummer generert av en algoritme. Jo flere transaksjoner i systemet, jo mer kompleks blir algoritmen. I begynnelsen, i 2009, kunne du utvinne bitcoins med hjemme-PC. Nå er konkurransen tilspisset. Det trengs egen software og svære datahaller for å holde systemet gående. Fersk forskning viser at svært mye av “utvinningen” skjer i Kina. I prosessen brukes avsindig mye energi. Dette bidrar akkurat nå sterkt negativ til klimaendringene.

Meningsløst? Åpenbart. Men hvorfor er dette blitt så stort, så fort?

Revolusjon eller ultraliberalisme?

En desentral virksomhet er ikke styrt eller eid av en enkeltstående aktør. Det er et åpent, sammenkoblet nettverk bestående av noder. Forskjellen mellom digitale verdipapirer framfor tradisjonelle verdipapirer i papir og metall er at kryptovaluta kan bære rundt på informasjon om seg selv. Denne informasjonen kan oppdateres kontinuerlig og i sanntid.

Optimistene hevder at vi i løpet av de neste tiårene vil oppleve at blokkjeder vil endre infrastrukturen i økonomien vår og samfunnet grunnleggende. De spår en utvikling som kan minne om hvordan internett har endret måten vi kommuniserer på. Tanken er at det vil oppstå tryggere, raskere og mer innovative tjenester.

Å utstede nye mynter er også en måte å demokratisere kapitaltilgang på. Det skaper en ny form for idé-finansiering. De nye desentraliserete modellene vil ikke bare endre finans-infrastruktur, men også datautveksling i byer, logistikksystemer og modellene i arbeidslivet. “Smarte kontrakter” gjør at det kunstige skillet mellom “lønnsarbeid” og “kapital” i praksis kan oppheves. Alt bli et spørsmål om insentiver. Både risiko og gevinst kan deles på nye måter. De gamle kategoriene går i oppløsning. Nye organisasjonsmodeller oppstår, muliggjort at tjenester som Colony. Dette er interessant på en litt filosofisk måte. Finske Esko Kilpi er en av dem som skriver klokt om verdien av åpne protokoller foran planlegging og kontroll.

Skeptikerne mener at hele modellen er preget av ultraliberalistisk tenkning. De magiske “desentrale løsningene” er inspirert av utopiske ideer fra den amerikanske høyrsiden, der staten og offentlig sektor er betraktet som unødvendig dødvekt. Sentraliserte kontrollmekanismer, reguleringer og “treghet i systemet” er ikke alltid negativt, men kanskje nødvendig i en tid der så mye er i rask endring? Stabilitet har verdi. “Svermbaserte” modeller er lett bytte for aktører som driver svindel og markedsmanipulasjon. Vi trenger fortsatt institusjoner, politisk kontroll og mellommenn for å unngå enorme svingninger i markedene. Rent teknisk er mange av de nye applikasjonene dessuten tregere og unødvendig komplekse sammenliknet med tradisjonelle, sentraliserte løsninger.

“Maskinøkonomi” og krypterte kattunger

Akkurat nå har markedet har gått bananas. Optimismen rår, ikke uten grunn. Dette kan bli stort. Samtidig er det noe idiotisk og irrasjonelt over hele greia. Akkurat nå står det millioner av servere koblet på kullfyrte kraftverk og graver som besatt etter digitalt gull som muligens kan vise seg å bare være gråstein. En av de største tjenestene i skrivende stund er Crypto Kitties, et slags spill der du koser med digitale, krypterte kattunger.

Dette er lett å latterliggjøre, men kan også betraktes som de første famlende eksperimentene. Ja, det mangler fortsatt en “killer application” som beviser at denne teknologien skaper reell verdi for ekte mennesker. Men det er mange veldig smarte folk som er overbevist om at de snart kommer. En av de mest interessante kryptovalutaene akkurat nå er delvis norskutviklede Iota, et betalingsmiddel for maskiner som bytter data seg i mellom. De har laget en mer energieffektiv modell, og være en muliggjører for den fremvoksende “maskinøkonomien”.

Vet ikke. Desentrale verdinettverk kan fort muliggjøre tjenester mange slike tjenester som vi ennå ikke er i stand til å forestille oss. Mange tradisjonelle hierarkier og modeller fremstå jo allerede i dag som tungrodde og bakstrebersk. Samtidig er det også åpenbare fordeler med sentraliserte modeller.

Nettopp usikkerheten, det faktum at vi alle er forvirret, gjør samtalen og tenkningen rundt denne teknologien ekstra viktig. De viktigste spørsmålene er vel disse:

  • Hvilke behov har vi, der desentraliserende teknologier kan gjøre en positiv forskjell?
  • Hvilke maktstrukturer bør utfordres? Og hvilke strukturer bør vi prøve å beskytte for?

Poenget med denne teksten? Jeg trenger noen å snakke med. Vi må ikke se oss blinde på valutaboblene. Kryptovaluta er en muliggjører, som kan brukes til både gode ting og dårlige ting. Disse mulighetene må vi begynne å reflektere over, selv om det er vanskelig. Fyr gjerne løs om du har refleksjoner.

Vi kan ikke overlate fremtiden til deterministene.

Like what you read? Give Anders Waage Nilsen a round of applause.

From a quick cheer to a standing ovation, clap to show how much you enjoyed this story.