Avfall og marin forsøpling i Indonesia

Indonesia går med sine over 250 millioner innbyggere for å være verdens nest største landkilde til marin forsøpling etter Kina. Men landet har satt mål av seg om å få skikk på forsøplingen og avfallshåndteringen. Derfor ble Avfall Norge invitert til et seminar i Jakarta i regi av Innovasjon Norge.

Utfordringene

En av hovedkildene til den marine forsøplingen er avfall som flyter til havs med regnværet.

Som avfallsnerd brukte jeg dagene i Jakarta til å dykke ned i avfallshåndteringen i denne megabyen. Jakarta har 10 millioner innbyggere, og 5 millioner pendlere, de fleste på mopeder (uten godt utbygd offentlig kommunikasjon er byen lammet av trafikk).

Avfallshåndteringen er en miks av offentlig lokalt ansvar og uformell sektor som står for all resirkuleringen. Indonesisk avfallshåndtering foregår på en svært arbeidsintensiv måte, rettet mot å ta ut verdifulle materialer.

Jakarta genererer 7000 t avfall daglig, økende med ca 500 t årlig. Hovedårsaken til økningene er den raskt voksende middelklassen. Husholdningsavfallet utgjør ca 60 % matavfall, i Norge regner vi ca 36 %.

Husholdningene i middelklassen i Jakarta får typisk tilbud om henting av avfallet i en fraksjon fra kommunen en gang i uken. I tillegg inngås gjerne en avtale med private (scavengers/waste pickers) om henting 2–3 ganger i uken for å hindre at avfallet hoper seg opp og begynner å lukte. Disse frakter avfallet til egne uregulerte sorteringsområder og sorterer her ut det som er av verdi. Resten blir hentet av kommunens biler og kjørt til deponiet. Deponiene er enorme og av svært lav standard. Deponiet som Avfall Norge besøkte hadde ikke gassanlegg, trolig heller ikke bunntetting, men et enkelt sigevannsanlegg. Sigevannet ble så ledet rett ut i elven.

Avfallsbiler i kø for å levere på deponiet
Levert avfall løftes opp med gravemaskin, Scavengers i sving med å sortere ut alt av verdi.

I det offentlige rom er det svært lite avfallsbeholdere. Til gjengjeld er det waste pickers som plukker med seg avfall av verdi.

En PET-flaske blir raskt fjernet for etiketten og samlet inn.

Anslag over materialgjenvinningsandelen ligger på 20–25%, som altså ikke er så svært mye lavere enn i Norge. Alt dette er det den uformelle sektoren som står for. Denne utgjør levebrød for mange tusen familier. Bare på deponiet Avfall Norge besøkte (ca 700 t/dag — tilsvarende kapasitet for ca 1 million mennesker) jobbet ca 80 mennesker. I tillegg kommer mange flere som har sortert på avfallet nærmere kilden.

Eksisterende planer

Indonesiske myndigheter har satt seg ambisiøse mål om en rekke ting på miljøområdet. Blant annet har landet mål om at innen 2025 skal marin plastforsøpling reduseres med 70 % , avfall til deponi reduseres med 30 % og andelen fornybar energi økes til 23 % (fra omtrent 0).

Lokale myndigheter har sammen med Fortum planer om å bygge et forbrenningsanlegg med kapasitet på 2000 t/d. Anlegget blir bygget med teknologi fra Sveits, Danmark og Sverige. Investeringsbeslutning har blitt utsatt, siste gang angivelig på grunn av frykt for forurensning! Dette til tross for at Fortum har forpliktet seg til EU-standarder på anlegget.

Mulighetene

Både Norge og Indonesia hadde lederrollen under FN-konferansen i New York i juni og stod sammen med en håndfull andre bak initiativet til en nullvisjon for plast i havet som ble vedtatt på FNs tredje miljøfullforsamling, UNEA, i Nairobi denne måneden. Mens Indonesia skal være vertskap for neste års Our Ocean konferanse er det Norges tur i 2019.

Norge etablerer nå et eget bistandsprogram mot marin forsøpling og legger 150 millioner i potten neste år. Det er allerede etablert programmer i Verdensbanken og andre steder med støtte fra blant annet Norge.

Konkret skal Innovasjon Norge i første kvartal 2018 lage en rapport om avfallshåndtering i Indonesia og mulighetene for norsk næringsliv i landet. I tillegg vil det settes opp et Global Growth program for Indonesia. Dette innebærer øremerket satsing fra IN og mulighet for koordinerte utvekslingsturer for de som er interessert.

Løsninger

Basert på mitt korte besøk tror jeg mulighetene er mange for samarbeid med norsk teknologi og kompetanse. Blant mulige områder å fokusere på, med fokus på å utnytte kompetanse i norske miljøer, mulighet for måloppnåelse for Indonesia og gjennomslagsevne nevnes kort:

  1. Farlig avfall
    Håndteringen av farlig avfall er mangelfull og utgjør en umiddelbar direkte helsefare for alle som er i direkte kontakt med avfallet. Dette gjelder også smittefarlig avfall
  2. Matavfallet
    Matavfallet utgjør i dag kanskje elefanten i rommet. Det hindrer økt materialgjenvinning gjennom uformell sektor (vanskelig å plukke rent). I deponiet er den kilde til enorme helse-, miljø- og klimaproblemer. Ukontrollerte utslipp av metangass fra deponering er over 25 ganger mer klimaskadelig enn ved forbrenning av avfallet.
    Samtidig er det heller ingen god løsning å forbrenne matavfallet, rent bortsett fra at det er kostbart. Matavfallet inneholder mye vann. Løsningen bør være kildesortering og produksjon av verdifull kompost. Fagmiljøer peker på behovet for kompost for å øke jordas fruktbarhet i områder der regnskogen er ryddet. Dermed har dette også med regnskogsforvaltning å gjøre.
  3. Bedre verdikjeden for plastgjenvinning
    Verdikjeden for avfallstyper som har verdi (papir, plast og metall) er preget av flere mellomledd og mange små fabrikker (for plast). Antakelig er det mulig å effektivisere disse verdikjedene ved å se på disse med et industrielt perspektiv, samtidig som en ivaretar rollen til den uformelle sektoren
  4. Produsentansvar
    Norge har snart 25 års erfaring med produsentansvar (Extended producer responsibility, EPR) på emballasje og andre avfallstyper. Oppsiden med produsentansvar i Indonesia kan være at det kan bidra til å finansiere tiltak for å sikre bedre materialgjenvinning og finansiering av tiltak for å redusere marin forsøpling.
  5. Tiltak for å redusere forsøplingen i det offentlige rom og mot at plast når havet.
    Avfallsbeholdere i det offentlige rom er en sjeldenhet.
    Utfordringen med de til dels kraftige regnskyllene er at vannet tar med seg alt i sin nærhet. Plasten utgjør her et problem både før og etter den når havet. Ved kraftige regnskyll tettes avløp seg med plast og hindrer en effektiv uttransport av vannet.
  6. Effektiv opprydding til havs

Plast som har nådd havet bør i størst mulig grad samles opp før den forsvinner langt ut fra kystområdene. Her kan bruk av moderne teknologi eller en kombinasjon av teknologi og enkle løsninger anvendes.

Lyst til å engasjere deg i teknologisamarbeid for bedre avfallshåndtering internasjonalt?

Avfall Norge lanserer fagnettverket ANIN Tek