En stemme for kompost og biogjødsel i Europa
Som Avfall Norges fagsjef er jeg også styreleder i Europas ledende interesseorganisasjon for kompost og biogjødsel fra matavfall. Det er en fantastisk spennende oppgave, men hvordan havner en representant fra Norge i en slik posisjon?
Felles stemme i Europa
European Compost Network (ECN) samler europeiske bedrifter (både offentlige og private) som produserer for eksempel kompost, biogjødsel og biorest basert på mat-, park- og hageavfall.
Mens Norge behandler omtrent 430 000 tonn med organisk avfall årlig i biogass- og komposteringsanlegg, er det lite sammenlignet med de 33 millioner tonnene som behandles av de 3500 anleggene tilknyttet ECN.
Avfall Norge har likevel lenge satt mål om å være aktive i den europeiske organisasjonen. Som bransjeorganisasjon fra et land som ikke deltar i den politiske tautrekkingen i Brussel, gir det oss rett og slett en påvirkningsmulighet som kan overgå den vi har gjennom dialog med norske myndigheter.
Her kommer en liten smakebit på hva det handler om.
Kursen stakes i Brussel
Stadig mer av regelverket som omfatter bransjen kommer fra EU — og det er ikke rent lite. Avfalls- og gjenvinningsbransjen er nemlig av de mest regulerte bransjene i vårt samfunn.
Sånn bør det også være så lenge kostnadene på å samle inn og gjenvinne avfall er mer enn verdien på den gjenvunne råvaren. Da må det sikres at oppgaven som følger med pengestrømmen også blir gjort på forventet måte.
Da jeg ble valgt til denne jobben sommeren 2015 var ikke ECN særlig representert i Brussel. Tidligere president i verdensorganisasjonen for avfallsbransjen (ISWA), David Newman, var enig. Han uttalte svært direkte til Waste Management World, at han savnet tilstedeværelsen til denne biologisk-baserte delen av bransjen i EU-politikken.
Nå, et par år senere, har ECN satt tydelige spor i arbeidet med nytt regelverk for avfallsbransjen og organiske gjødselprodukter. Selv mener jeg at ECN har blitt en respektert og synlig organisasjon i jungelen av organisasjoner i Brussel.
Hvorfor? Det er en spisset organisasjon som også kommuniserer med faglig forankring. Eksempelvis er man tydelig på at veien til en god ressursutnyttelse av matavfallet går gjennom kildesortering.
Skal vi sortere ut matavfallet?
Tidligere denne måneden arrangerte ECN en policyworkshop om behovet for utsortering av matavfall. Tilstede var epresentanter fra EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene.
Disse partene er nå i sluttfasen i forhandlingene om avfallspolitikken i Europa for de neste 15 årene — og tilfeldigvis var spørsmålene som berørte ressursutnyttelse fra matavfall på forhandlingsbordet den samme uken.
Som styreleder deltok jeg med innlegg og i paneldebatten. Her representerer jeg selvfølgelig hele ECNs syn og argumenterer for våre hovedmål, som blant annet er innføring av kildesortering av matavfall i alle medlemsland.
Samtidig er dette en anledning til å fortelle litt om hvordan vi tenker og løser dette i Norge.
Eksempelvis at vi har erfart at å ta ut matavfallet til produksjon av biogass og biogjødsel også er viktig for å kunne få til best mulig materialgjenvinning av det som er igjen i restavfallet.
Matavfall har nøkkelrolle
Det er store forskjeller i avfallshåndteringen i Europa.
Mens bare noen få prosent av avfallet fra husholdninger og tjenesteytende sektor i land som Norge, Sverige, Danmark og Tyskland går til deponier, så er dette fortsatt hovedløsningen i mange land sør og øst i Europa.
Men selv om forskjellene er store er det også mange likheter. Og en ting er klart:
