Endelig båter til gjenvinning
Båtbransjens lengste svangerskap må nå være over, og 1. oktober 2017 trådte forskriftene for båtinnsamling endelig i kraft.
Etter 40 års ventetid blir det lettere å gjenvinne fritidsbåter. Til slutt var det politikere og derved staten som tok ansvar for å få på plass ordningene som gjør at alle båteiere kan bli kvitt båtvrak.
Det er naturlig at det blir et offentlig ansvar å rydde opp i våre felles miljøsynder.
Havet og sjøen har vært fellesskapets ressurser, men dessverre også avfallsplass. Det skal ryddes opp i.
Når det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjøre det, så er det offentlige Norge som kan sørge for å ivareta samfunnets felles interesser og oppgaver. Slike beslutninger trengs for å få på plass kompliserte ordninger. Derfor er det svært prisverdig både fra Miljødirektoratet og stortingspolitikerne at ordningen nå er i full sving.
Produsentansvar i andre bransjer
De fleste andre norske bransjer har fått — eller tatt — et miljøansvar for produktene de selger. Det er derfor på høy tid at båtbransjens følger etter. Ordninger for matavfall, emballasje, biler, batterier og vinduer og mange flere er allerede på plass, finansiert av bransjene selv.
For båter er det annerledes. Her går staten inn med betydelig bidrag for å dekke alle kostnadene fra starten. Det er et stort behov for å rydde opp i etterslepet av gamle vrak som ligger spredt i hager, marinaer, på stender og rundt fjellvann. Opp til 200 000 båter skal til gjenvinning de neste ti årene. Miljødirektoratet anslår det skal gjenvinnes mellom 10 000 og 30 000 båter hvert år. Dette er båter som er mellom 30–50 år gamle, som nå skal plukkes fra hverandre. Miljøfarlige stoffer skal håndteres riktig, og glassfiber og metaller skal sendes til gjenvinning.
Skal tjene miljø og økonomi
Selve innsamlingsordningen må tjene to viktige formål — rydde opp i båtvrak og samtidig bruke ressursene på nytt. Det å kombinere opprydning med materialgjenvinning sørger for at materialene i båtvrakene blir utnyttet best mulig. I gjennomsnitt består en glassfiberbåt av 30 prosent glassfiber, 30 prosent treverk, 20 prosent metall og tilslutt 20 prosent farlig avfall. Dette må behandles på ulike måter, men trenger ikke å gå til spille. Glassfiberen er for eksempel en god råvare som blandet med betong gjør den både sterkere og lettere.
Statsfinansiering vil ikke vare evig
Barndomsårene er avhengig av at de politiske foreldrene beholder barnet i trygge omgivelser. De økonomiske rammene må fortsette for å gi en trygg barndom.
Når ungdomstiden kommer forventer jeg at båtbransjen og båtinnsamlingen vil løsrive seg fra statsfinansieringen. Men hvor mange år tar det før det er helt slutt på lommepengene?
Akkurat nå gleder vi oss over fødselen og ser frem til innsamling og gjenvinning av tusenvis av båter de nærmeste årene. Og at hver båteier får en 1000-lapp av staten som takk for innsatsen er en bra gulrot som vil motivere mange til å rydde og levere.
Kommunene, båtbransjen og avfallsbransjen står samlet for å skjøtte den nyfødte gjenvinningsordningen. Samtidig må de gjøre seg klare for ungdomstiden og de endringer som vil måtte komme. En ny avfallsfraksjon er under etablering i Norge.
