Et gjennombrudd for den sirkulære økonomien

Det er et gjennombrudd for den sirkulære økonomien når Miljødirektoratet i forslaget til ny forskrift om utsortering av mat, hage- og parkavfall og plastavfall vil innføre et krav som også omfatter utsortering av næringsavfall.

Kilde: LOOP/Foto Johnny Syversen

Jeg mener forslaget er viktig for det grønne skiftet i norsk økonomi, og at det vil gi nye muligheter for å tenke enda mer innovativt om avfall, kildesortering og gjenvinning. Det kan helt sikkert stilles spørsmål ved deler av forslaget — og det vil bli diskutert — men innretningen er riktig og vil bidra til å styrke markedene for resirkulerte råvarer og innsatsfaktorer.

Forslaget med konsekvensutredning, som ble oversendt Klima- og miljødepartementet den 4. oktober, vil innebære at både husholdninger og næringsliv må kildesortere langt mer biologisk avfall og plastavfall enn i dag. Dette er med på å følge opp avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi og ambisjonene i stortingsmeldingen om «Avfall som ressurs». Det innebærer også at Norge nå kan få de samme kravene som i EU til håndtering av avfall lik husholdningsavfallet. I tillegg får landbruket et pålegg om utsortering av plastavfall, som til nå bare har vært omfattet av en frivillig ordning.

Bransjen som pådriver

Den sirkulære økonomien er avfalls- og gjenvinningsbransjen viktigste bidrag til et grønt skifte i økonomien, og kan få stor betydning for norsk konkurransekraft og verdiskapning. Den sirkulære økonomien plasserer også vår bransje helt i sentrum av en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Avfallsreduksjon, økt gjenbruk og mer materialgjenvinning er grunnleggende for å sikre bærekraftig vekst. Effektiv ressursbruk med materialgjenvinning av viktige avfallsstrømmer vil i tillegg på sikt være et vesentlig bidrag til reduserte klimautslipp.

Avfall Norge har vært og er en pådriver for nasjonal strategi for en sirkulær økonomi og har hatt en aktiv rolle i arbeidet med ny forskrift gjennom høringsuttalelser og i møter med direktoratet. Vi har gjort dette i trygg forvissning om at bransjen er klar til å ta imot og behandle økte avfallsmengder.

Størst potensiale for materialgjenvinning i næringsavfall

I sin konsekvensutredning til forslaget vurderte Miljødirektoratet tre alternative løsninger for utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall med ulikt ambisjonsnivå. Fra et minimumsalternativ med et generelt systemkrav, til det mest ambisiøse med like måltall for utsortering til både kommuner og næringsliv. Direktoratet konkluderte med at minimumskravet ikke ville være tilstrekkelig for å nå EU-målene, mens det ambisiøse tredjealternativet med best måloppnåelse vill blitt for kostbart og krevende og gjennomføre. Særlig for næringslivet.

Mellomalternativet som direktoratet har foreslått å forskriftsfeste har redusert de administrative byrdene for bedriftene og myndighetene, mens kravet til måloppnåelse i EU-regelverket er ivaretatt. Det inneholder et generelt krav til næringslivet om utsortering og levering til materialgjenvinning, og kvantitative krav med gradvis økning for husholdningsavfall.

Selv om næringsavfall ikke underlegges de samme kvantitative krav som husholdningsavfall er det et viktig gjennombrudd. Ettersom 80 prosent av de totale avfallsmengdene i Norge er næringsavfall, er det uten tvil her det største potensialet for økt materialgjenvinning ligger.

Økt behov for harmoniserte løsninger

Nå vil det være opp til vår bransje å etablere nok kapasitet for å samle inn og behandle mer sortert avfall. Vi går inn i en ny æra der nye innovative løsninger, ny teknologi og et utvidet samarbeid i verdikjedene for å øke den reelle materialgjenvinningen vil måtte få høy prioritet. Vi må fortsette å ha fokus på å utvikle velfungerende markeder for resirkulerte råvarer. Rammene for dette ligger i gjennomtenkt og helhetlig politikk for standardisering av «end of waste»-kriterier, i tillegg til modeller for å sikre høy kvalitet på sekundære råvarer.

For innbyggerne vil det være en fordel om kildesorteringen hjemme og på jobben blir lik. Økt industrialisering av bransjen medfører et større behov for standardisering og harmonisering av løsninger for husholdningene, og mer samarbeid om effektive behandlingsløsninger. Avfallet er ofte det samme. Jo mer vi klarer å samarbeide og finne harmoniserte løsninger, jo mer vil vi redusere kostnadene knyttet til innføring og gjennomføring over tid.

Viktig med en realistisk tidsplan

Miljødirektoratet har foreslått at den nye forskriften skal tre i kraft 1. januar 2023. Dette er den samme fristen som det nye EU-direktivet gir medlemslandene i EU til å innføre kildesortering av matavfall og lignende avfall.

Jeg har fått reaksjoner på at dette er et forsøk fra direktoratet på å kjøpe seg vel god tid før gjennomføring, men min oppfatning er at det er hensiktsmessig å ha en realistisk tidsplan for så ambisiøse mål som forslaget faktisk innebærer. Særlig sett i lys av at det også vil være kommunene som får kravet, og ikke de kommunalt eide avfallsselskapene (IKS-ene). For næringslivet er det avgjørende med forutsigbarhet og rammebetingelser som ikke svekker konkurransekraft og økonomisk bærekraft på en uheldig måte.

Miljødirektoratets forslag må naturligvis følges opp med ytterligere virkemidler, men det er allerede et meget godt utgangspunkt slik det foreligger. Både for vår bransje og for det grønne skiftet i norsk økonomi.