Fem viktige grep for sirkulærøkonomien

I går sendte Avfall Norge inn sine innspill til de samtalene som snart skal skje mellom de borgerlige partiene som vant valget 11. september.

«Vi må hindre at Norge på veien til lavutslippssamfunnet, blir et lavinntektssamfunn,» var vårt innledende poeng. Omstillingen norsk økonomi har vært gjennom etter oljeprisfallet må fortsette. Vi må få flere ben å stå på om vi skal lykkes med å skape verdier og sikre sysselsetting også i fremtiden. I møte med økonomisk krevende tider — og for å nå nasjonale klimaforpliktelser — må myndighetene legge til rette for bedre og mer effektiv ressursutnyttelse.

Selvsagt er det ikke bare myndighetenes ansvar å sørge for dette. Avfalls- og gjenvinningsindustrien må selv utvikle produkter og varer som kan konkurrere på kvalitet. Den beste utviklingen av lønnsomme verdikjeder skjer i bransjen selv. Vi ber hverken om særfordeler eller subsidier. Men myndighetene bør bruke både reguleringsgrepet og de økonomiske rammevilkårene slik at resirkulerte varer og produkter faktisk foretrekkes. Dette kan skje gjennom fem — forholdsvis enkle, vil jeg si — grep:

For det første: Still krav om kildesortering av alt avfall!

Jo mer som er sortert før avfall kommer på mottak — desto høyere materialgjenvinningsgrad. Krav om sortering er ikke nytt, jeg tror Miljødirektoratet har utredet spørsmålet et snart tosifret antall ganger. Ingenting å si på grundigheten, der altså, men det skorter på fremdrift.

I dag kildesorteres husholdningsavfallet i mange kommuner, men det er stor variasjon på hvilke avfallstyper som sorteres. Fra kommune til kommune kan dette variere sterkt, noe som hverken er spesielt forbrukervennlig eller økonomisk smart. Stortinget bør stille krav om at alt husholdningsavfall skal sorteres, og bør også ha en oppfatning av hvilke avfallstyper som skal sorteres. Et minstemål bør være plast og biologisk avfall, i tillegg til papp og papir.

Men selvsagt bør det også også være krav om kildesortering av næringsavfall. I dag er det ikke noe slikt, hverken for avfall fra nærings- og kontorbygg, skoler og hoteller — eller for industriavfall. Når dette utgjør 80 pst. av alt avfall sier det seg selv at det er et stort potensial i å sortere mer av næringsavfallet.

Her er det på høy tid at politikerne griper inn, og sørger for at forvaltningen kommer ut av utredningsmodus og over i aksjonsmodus. Slutt og prat — lag notat!

For det andre: Bruk økonomiske incentiver for å øke etterspørsel etter resirkulerte råvarer og produkter.

Guds gave til menneskeheten — prismekanismen — virker! Det er kanskje ikke alle som liker å tenke på det, men det er den viktigste forutsetningen for at gjør de valg vi gjør, når vi handler, vurderer ulike tilbud opp mot hverandre. For resirkulerte råvarer og produkter er det en utfordring at det i mange tilfeller i dag er billigere for en produsent å hente ut nye naturressurser fra jorda, enn det er å ta i bruk resirkulerte ressurser. Dette har selvsagt med råvarepriser å gjøre, og det har med å gjøre at avfallsressurser fremdeles er noe vi betaler for å bli kvitt — ikke noe vi får betalt for å gi fra oss.

De økonomiske rammene som påvirker andelen resirkulerte råvarer og produkter i markedet, er kanskje de viktigste premissene for å utvikle sirkulærøkonomien. I innspillet vi leverte til regjeringsforhandlingene ber vi derfor om at det foretas en helhetlig gjennomgang av de samlede avgiftene rundt avfallsressursene — hvor hensikten er å komme frem til en modell som gjør resirkulerte råvarer og ressurser mer konkurransedyktige på pris. Dette kan for eksempel skje gjennom en egen materialavgift, som differensierer mellom resirkulerte råvarer og jomfruelige råvarer. Og det kan sikkert også være andre forhold som er viktige.

For det tredje: Money counts. Bruk innkjøpsmakten da, stat og kommune!!

Offentlig sektor er gjennom sine anskaffelser en stor kunde som alene kan bidra til å heve etterspørselen etter resirkulerte råvarer og produkter til et slikt nivå at det både skaper lønnsomhet i industrien, og øke materialgjenvinningen. Det er fint med ambisiøse målsetninger om hvor mye som skal materialgjenvinnes, men staten og kommunene har en stor anledning til selv å heve etterspørselen og dermed sikre bedre ressursutnyttelse. Her skjer det alt mye bra, men — samtidig: Det er også alltid mulig å ta seg kraftig sammen og bli bedre.

I regelverket for offentlige anskaffelser må det stilles krav om prioritering av resirkulerte råvarer og ressurseffektive løsninger, gjennom både direkte krav og vekting av anbudskriterier.

For det fjerde: Ta ansvar for avfallet ditt, børsnoterte selskap og store offentlige virksomhet!

Vi vet en del om hvordan offentlig sektor håndterer sitt avfall. Dette gir oss nyttig informasjon og er med å utvikle bransjen og markedet. Men vi bør jo vite det samme om det avfallet som produseres i næringslivet. Dette er jo tross alt 80 prosent av alt avfall. For å sikre bedre kunnskap må det innføres krav til børsnoterte selskap og offentlige virksomheter om rapportering av avfallshåndtering, for å sikre sporbarhet og kontroll av råvarestrømmer, samt å styrke ressurseffektiviteten.

For det femte: Mer forskning!

Avfallsressurser og sirkulærøkonomi er først og fremst næring og økonomi. Og det må studeres vel så mye i et industrielt og økonomisk perspektiv, som i et miljø- og klimaperspektiv. Derfor burde det som er av relevante programmer — og nye forhold det i dag ikke forskes på — samles i et nytt forskningsprogram for sirkulærøkonomi.

Det er mange forhold i vårt innspill som bør få god tilslutning i politikken, både fra høyre og venstre. Alle er jo opptatt av hvordan vi skal bli flinkere til å ta vare på ressursene. I valgkampen var det en del snakk om norske verdier — såpass at det kanskje ble litt i meste laget for enkelte. Vel, her er en norsk verdi jeg tenker norske politikere kan legge til grunn for de kommende ukene med forhandlinger og diskusjoner om regjeirngsplattform, trontale og statsbudsjett:

Vi hater sløsing!

Og siden vi gjør det, så sørger vi for at sløsing skal koste og det skal være lønnsomt å være klok og miljøvennlig.