For 4500 år siden oppfant menneskeheten loggføring. Befolkningen i byene i Sumer (nå Irak) donerte mat til templene som ble brukt som lagre. Denne maten skulle deles ut igjen til folket i sesonger med dårlig avlinger. Med kontinuerlige donasjoner av korn, kyr og alt annet som kunne spises, ble det vanskelig å holde kontroll.
Datidens Da Vinci kom da opp med en innovasjon; hva hvis man noterte hva som gikk inn og ut av lageret? Og med dette var loggføringen oppfunnet. Dette var ikke bare før vi hadde et skriftspråk, men det var selve utgangspunktet for skriftspråket.
Loggføring har siden blitt en fundamental del av samfunnet vårt. Vi bruker loggføring til å registrere hvem som jobber i et selskap, hvilke oppgaver de har og hvilke rettigheter de har. Vi bruker det til å registrere hvem som eier hvilken eiendom og hvem som bor hvor. Vi bruker loggføring til identitet, medlemmer i en organisasjon, skatteetaten, kunderegistre i selskaper, Brønnøysundregisteret, hvem som sitter i et borettslagstyre, hvem som sitter på Stortinget, hvem som kan stemme, hvem som kan jobbe med barn, hvem som er sikkerhetsklarert osv. Man kan rett og slett si at samfunnet er bygget opp av utallige lister som beskriver våre økonomiske og sosiale forhold.
Da vi startet å føre lister 2500 år før Kristus, førte alle hver sin liste. Man skrev ned hva en skyldte andre, og hva andre skyldte seg. Dette var enkelt å organisere og samtidig effektivt, men det var vanskelig å ha tillit til listene. Det tok ikke lang tid før det var uenighet om hvem som skyldte hvem hva. Man begynte deretter å bruke en tredjepart til å føre listene på vegne av de involverte partene. I dag kjenner vi til disse tredjepartene som banker. Behovet for en tredjepart reduserte effektiviteten i prosessen, men å ha tillit til innholdet var viktigere enn effektiviteten.
Slik har utviklingen vært i samfunnet vårt siden loggføringen ble oppfunnet. Større registre som snakker sammen, store etater og gigantiske selskaper, alle med et voksende byråkrati. Byråkratiet er systemet som lar oss anvende listene og gjør at de får verdi. Enten det er snakk om barnetrygd, eller det er snakk om å tilby annonser gjennom plattformer som Facebook.
Hva så med Bitcoin? Bitcoin lar deg holde Bitcoin-valutaen i din egen lommebok, som kan overføres til andre uten et mellomledd. Den underliggende teknologien som gjør dette mulig heter blockchain.
Med blockchainteknologi går vi 4500 år tilbake i tid og igjen lar hver person stå for egen loggføring. Dette er en totalreversering av retningen vi har hatt fram til nå. Forskjellen denne gangen er at blockchain passer på at alles lister er enige. Og dette foregår kontinuerlig og globalt. Det vil si at vi får alle fordelene som store registre og byråkrati gir oss, uten selve byråkratiet.
For å forklare konseptet med et konkret eksempel: Hver gang du kjøper noe, legger selger 25 % av betalingssummen til side for å sende denne inn til skatteetaten annenhver måned som merverdiavgift. Med en mynt på blockchain, kan denne logikken programmeres inn i den enkelte mynten. Ved en handel deles pengene opp og sendes til de respektive partene automatisk. Dette gjør det mulig å automatisere store deler av regnskapsføringen for selskapene. Men det er ikke alltid 25 % mva. På dagligvarer er det halv moms og på reiser er det kun 10 % mva. Kompleks logikk som dette kan programmeres inn i blokkjeden og håndheves automatisk. Pengene “forstår” om de blir brukt til reise eller dagligvarer.
Mange mener denne revolusjonerende teknologien betyr at tiden for registre, mellomledd og byråkrati er forbi, men er det virkelig sant? Når registre og byråkrati automatiseres, gir det oss mulighet til å levere produkter på et nytt abstraksjonsnivå. Altså kan man levere tjenester med høyere granularitet til lavere pris.
La oss si at Stortinget vedtar at det skal være mindre moms på frukt og grønt for familier med lav inntekt. Det ville vært umulig å håndtere i dag. Man ville måtte opprette en ny Frukt og Grønt-etat med flere hundre ansatte som gikk gjennom alle transaksjonene for å sjekke at dette ble gjennomført riktig og at ingen lurte seg unna. Med blockchainteknologi kan man programmere en slik endring til å bli utført automatisk. Ved å hente lønnsopplysninger fra skatteetaten kan endringen implementeres uten å ansette en eneste ny byråkrat.
Som vi ser kan dette innebære både utfordringer og muligheter for samfunnet. Teknologien gir oss muligheten til å bygge videre på vår velfungerende velferdsstat og gjøre den mer effektiv. Men hva innebærer egentlig det? Det finnes aktører som ønsker å bruke teknologien til økt innsyn og kontroll, mens andre vil bruke den til å begrense innflytelsen til stat og selskaper og flytte mer makt til individnivå. Disse motsetningene er ikke noe nytt, men blockchainteknologi og stadig økende innsamling og analyse av privat data gjør det svært aktuelt. Det store spørsmålet er hvordan vi kan strukturere et samfunn som tar i bruk disse kraftfulle teknologiene, og samtidig finne riktig balanse mellom kontroll og frihet.
