Norwegian: Jon Ramvi satser alt på The Next Big Thing: Gudfar i blockchain
Portrettintervju i Kapital. Tekst av Jan Chr. Grandre.
Intervjuet kan lastes ned som PDF
Naiv og blåøyd? Kan godt hende. Jon Ramvi (32) jobber uansett for at The Next Big Thing — neste steg etter noen av verdens mest verdifulle selskaper som Amazon, Facebook og Google — skal utvikles i Europa — og aller helst i Norge.
Yeah right, dream on.
Det er lett å tenke slik når Jon Ramvi presenterer sine visjoner om hvor Web 3.0 skal oppstå. Men 32-åringen fra Rogaland har fått til bemerkelsesverdige ting før. Allerede som 20-åring startet han selskapet EasyPeasy og fikk to millioner mennesker kloden rundt til å laste ned sitt Linux-baserte operativsystem, før iPaden kom og tok markedet for små datamaskiner. I tillegg til gründervirksomhet er han gjesteforeleser ved NTNU og mentor for den anerkjente “Katapult Accelerator”. Han er dessuten primus motor for verdens største blockchain-nettverk per capita og Nord-Europas største blockchain-konferanse som arrangeres i Oslo.
Nå sitter han foran oss med briller, rødt skjegg og ullgenser og foredrar om fremtidens dataarkitektur på klingende stavangersk.
For ett år siden leide han et loft på 250 kvadratmeter i Møllergaten 6 i Oslo sentrum og innredet det med langt flere pulter og PCer enn han hadde folk til. Hensikten var å se mindre puslete ut i møte med kundene. Konsulent- og utviklingsselskapet Blockchangers, der Oskar Åslund og Jonas Therkelsen er medgründere, er det første i Norge som satser på blockchain, eller blokkjede på norsk, teknologien de færreste skjønner særlig mye av, men som mange frykter og noen håper “vil kaste om på alt”. Men at alle skal forstå teknologien er Ramvi mindre opptatt av. Det holder at noen kan det, så kan resten utnytte fordelene. Men tenk gjerne på blockchain som en rundkjøring som erstatter alle trafikklys og deres kompliserte programmer, råder han. Rundkjøringen bruker logikken til hver enkelt sjåfør og trafikken glir som smurt, gitt at reglene følges.
Kryptofinansiert
Pengene til å starte selskapet Blockchangers har Ramvi skaffet til veie ved at hans og konas gaming-maskiner har stått og putret i en krok og utvunnet kryptovaluta. “Penger ut av løse luften”, sier han med et smil. De realiserte gevinstene beløper seg til rundt 190.000 kroner. Siden 2015 har det “verdensledende” konsulent selskapet jobbet med et tredvetalls kunder. Det er store navn som Storebrand, DNB, Statskraft, Obos og Brønnøysundregistrene. Omsetningen har gått fra en million kroner i fjor, til seks millioner i år. Kundene er ofte lett bekymret når de tar kontakt. Hensikten er som regel å få vite hva blockchain innebærer for dem — for deres virksomhet.
– Hvis du er en av de største aktørene på markedet, så er sannsynligvis ikke blockchain et verktøy for deg, for blockchain vil demokratisere prosessene,
– Da jeg var yngre, så jeg på meg selv som en outsider. Mens de andre spilte fotball drev jeg mest med datamaskinen.
slippe folk inn og gi bort overtak. Derimot vil mindre aktører kunne bruke dette verktøyet til å utkonkurrere større aktører. Så her er et dilemma; skal du delta i utviklingen og kanskje ødelegge for deg selv — eller skal du stå på sidelinjen og håpe at det går bra? spør Ramvi retorisk.
Trekker i trådene
Han hoppet av en lukrativ jobb i DNB for å starte sitt eget selskap og kunne jobbe bredere med teknologien, se hvordan den kommer inn i privat og offentlig sektor — på tvers av alle bransjer. — Å bare jobbe med hvordan dette kan brukes i DNB ble for smalt for meg, sier mannen som er blitt kalt Gudfaren innen blockchain i Norge.
– Hvordan fikk du den merkelappen?
– Gudfar, he he, det var dine venner i Finansavisen som kalte meg det. Men jeg er nok den som trekker i trådene i miljøet, og de fleste blockchain-prosjektene i Norge har vært innom vårt kontor, enten med rådgivning, eller vi har vært med på å utvikle eller teste produktet, forklarer Ramvi, som trekker smekkfulle hus når han inviterer til meet ups på loftet i Møllergaten.
– Hvis du skulle forklare for et barn hva blockchain er?
– Jeg ville lurt på hvorfor jeg måtte forklare et barn dette, jeg ville vel bare sagt data.
– Jeg er ikke interessert i en exit. Jeg skal bygge et selskap som blir værende.
– Hva med en journalist da?
— Navnet blockchain forteller bare at det handler om datablokker i en kjede. Det spennende er imidlertid at det er nettverk, der flere bestemmer, men ingen bestemmer mer enn andre. Hvis du setter opp et slikt nettverk mellom DNB, Obos og Finanstilsynet, så er det ikke slik at Finanstilsynet har hovedbasen og de andre har lesetilgang. Alle styrer nettverket like mye. Det er en ny måte å tenke datastrukturer på, som gjør at man kan kjøre applikasjoner på en helt ny måte. Enten så skjer alt — eller så skjer det ingenting. Det betyr at man kan begynne å gi mer tillit til sluttbrukerne, forklarer Ramvi.
Vil utfordre gigantene
Han understreker at det viktigste for ham er at blockchain har en demokratiserende effekt. Og at de gigantiske teknologiselskapene fra Silicon Valley vil bli utfordret.
– Ved at man tar i bruk blockchain vil man bryte ned datasiloene som finnes i dag, for eksempel den måten Facebook og Google eier dine data på og låser dem inne i dag, vil forsvinne.
– Du har sagt at næringslivet vi oppleve store endringer om to–tre år. Hvordan vil det skje?
– Bank og finans vil komme først. Jeg tror ikke de vil bli disruptert, men bruke blockchain med viten og vilje. Når du gjør en internasjonal banktransaksjon nå, så skjer det ved at man bruker Swift-nettverket til å finne en rute mellom banker som har bilaterale avtaler. Det er en veldig dyr og treg måte å flytte penger på. Med blockchain vil man kunne flytte penger fra bank til bank eller fra person til person. Og det vil ikke bli forferdelig for noen, bedyrer Ramvi og legger til at Bank Norwegian sannsynligvis kommer med en kryptobank i løpet av året.
– Er målet ditt å bli rik?
– Hvis jeg kan tjene nok penger til at dette går rundt, er jeg veldig fornøyd — og blir jeg rik er det jo enda kjekkere. Men så lenge jeg tjener nok til at hverdagen min går ut på å jobbe med dette — sammen med mine kolleger — så er jeg veldig fornøyd. Min hobby og mine interesser er også er min jobb, sier Ramvi. Mye tyder på at han blir boende i leiligheten på Grønland i Oslo, sammen med kona og to katter, en god stund til.
Bomma på åpent mål
I de senere år har både prestisje og anerkjennelse tilflytt dataeksperter, men slik har det ikke alltid vært. Nå samler de beste gamerne tusenvis av tilskuere når de konkurrerer, og flere av verdens aller rikeste menn er IT-gründere.
– Revenge of the Nerds — nerdenes hevn, opp- summerer Ramvi med et stort smil.
– Har du følt deg som en nerd?
– Ja, absolutt. Da jeg var yngre, så jeg på meg selv som en outsider. Mens de andre spilte fotball, drev jeg mest med datamaskinen. Jeg husker en gang vi dro fra Stavanger til Oslo fordi jeg skulle være med i Norway Cup. Jeg bomma på åpent mål. Den episoden får jeg fortsatt høre om når jeg møter folk fra laget. Jeg var ikke noe flink til å spille fotball, men å spille dataspill og kose med datamaskinen — det kunne jeg!
– Ligger det en sårhet i outsiderrollen din?
– Ja, vi må gå utifra det. Vi outsidere har ofte en holdning om at “vi skal vise dem”. Jeg tror “revansje- lysten” er en sterk kraft som får en til å gjøre mye. Opp gjennom tiden har det nok vært en sterk kraft i meg.
– Når snudde det?
– Jeg er fortsatt en outsider, og jeg tror litt av det nyskapende kommer fra følelsen av å stå utenfor. Tilhører du majoriteten, er det vanskeligere å se de innovative løsningene. Da jeg var yngre laget jeg et operativsystem — EasyPeasy — som var bygget på Linux. Det er noe med min naivitet og blåøydhet som gjorde at jeg gikk løs på en Linux-distribusjon og utfordret det internasjonale markedet for operativsystemer der man konkurrerer mot Apple og Microsoft. Så ble det jo faktisk lastet ned to millioner ganger til Netbooks, altså små PCer, som ble spådd å bli et enormt marked, men så kom iPaden og drepte hele dette markedet, og da døde også EasyPeasy ut.
Naiv satsing
– Er det også naivt å tro at du vil lykkes med et eget konsulenthus, eller en egen hub for blockchain i Oslo?
– Jeg tror uansett det vil se bra ut på CVen å ha jobbet i start up med blockchain i Oslo, selv om det skulle vise seg at blockchain ikke tar helt av.
– Naiviteten, den gjelder også for selskapet Blockchangers. Er det realistisk å tro at vi kan være med på å forme den neste webben, Web 3.0, og å ta en stor rolle der? Statistisk sett er det jo ikke det, ikke i det hele tatt! Det er mye mer realistisk å selge noen konsulenttimer og ferdig med det, men det kan jo gå! Vi kommer til å bruke de pengene vi tjener på konsulentvirksomhet til å bygge egne produkter. Og ja, jeg tror det er en form for naivitet som gjør at jeg går løs på disse oppgavene.
– Hvorfor har ikke blockchain kommet lenger?
– Det forbauser meg også, for bitcoin er jo ti år gammelt nå. Og fortsatt er det vanskelig å finne en eneste løsning der ute i markedet som har tatt i bruk denne teknologien. Jeg tror det skyldes misforståelsene om at dette er et verktøy som skal fjerne alle mellomledd som banker, børser og eiendomsmeglere, men så glemmer man at mellomleddene tilfører verdier, de foredler data og leverer forsikringer. Jeg tror det kommer mange små endringer som i sum er store, men ikke én ting som er wow! Endringer vil komme etter hvert, men jeg er fortsatt usikker på hvilken form og farge de vil ha.
Vil doble staben hvert år
Har du lyst å være med og endre verden? Og vil du ha lønnen din utbetalt i kryptovalutaen ether?
Slik spør Blockchangers når de søker nye medarbeidere. Og ekspansjonslysten er stor. For tiden er de åtte ansatte, og målet er å nå 15 medarbeidere innen året er omme — og deretter doble antallet medarbeidere hvert eneste år.
– Tar du en sjanse her?
– Ja, dette er høyrisiko, men vi tester mange ting samtidig. Vi sier det finnes tre retninger innen blockchain: kryptofinans, DLTer og smartkontrakt-plattformer — og sistnevnte er det vi jobber innenfor.
Fordelen er at halvparten av folkene i selskapet er utviklere, og det er en yrkesgruppe som enkelt får seg ny jobb i Oslo. Jeg tror uansett det vil se bra ut på CVen å ha jobbet i start up med blockchain i Oslo, selv om det skulle vise seg at blockchain ikke tar helt av. Derfor oppleves ikke den risikoen så skummel, men den er helt klart reell. Det er make it or break it.
Suksess og fiasko
– Når finner du ut om dere lykkes eller ei?
– En milepæl vil være at vi går fra å være et konsulentselskap til et produktselskap, at vi har et eller flere produkter som skaper inntekter selv om vi ligger og sover. Jeg er ikke interessert i en exit. Jeg skal bygge et selskap som blir værende, slår Ramvi fast.
Men når vet man om man har lykkes? Ramvi bruker Tesla som eksempel. Endel vil si Elon Musk & Co har made it ettersom de selger titalls tusen el-biler over hele verden. Men mange er ekstremt kritiske til selskapet, og mange piler peker mot konkurs. Det samme gjelder Vipps; alle snakker om det som en suksesshistorie, men hvis de ikke kommer seg inn i butikk og Apple Pay kommer og tar markedet, så vil Vipps plutselig bli historien om hvordan DNB brukte flere milliarder kroner på å gi gratis vennebetaling.
– Alle trodde det var supervellykket, og så var det egentlig bare et tapssluk, konkluderer Ramvi. I digitaliseringens tidsalder kan nemlig veien fra suksess til fiasko være meget kort.
Fan av Snowden
Da Jon Ramvi kom over blockchain i 2013, endret det livet hans. Han skrev master i informatikk ved Universitetet i Oslo, men kastet oppgaven i søpla da han kom over Ethereum, som er en plattform for kryptovaluta og smarte kontrakter. Steget han tok ut i krypto- verdenen var også inspirert av Edward Snowden, IT- teknikeren og den selverklærte varsleren som avslørte hvordan USA bruker digital informasjon til politisk overvåkning. — At han “ofret sitt eget liv” for å få den informasjonen ut til befolkningen er ufattelig — og ufattelig viktig, sier Ramvi, som selv er sterkt kritisk til personvernet de store teknologiselskapene i verden praktiserer. Blant annet derfor ønsker han å bidra til å trekke det teknologiske maktsentrum bort fra Silicon Valley og mot Europa — og aller helst mot Norge.
– Forretningsmodellene til Google og Facebook er ikke kompatible med blockchain-tankegang. Web 2.0 er ikke kompatibelt med Web 3.0, fordi sistnevnte handler om å bryte ned datasiloene og da må de finne en annen måte å tjene penger på. Web 3.0 handler om å gi data tilbake til folket, om du vil, sier Ramvi. Han mener det ikke foregår så mye mer innovasjon i USA enn det gjør i Europa, men i Statene har ikke mono poler blitt slått ned på.
– I USA har man latt monolittene vokse opp og bli verdens mest verdifulle selskaper, mens i Europa er innovasjonene spredt over mange bedrifter, sier Ram vi, som liker bedre Europas fragmenterte nettverk av selskaper og teknologi.
– Hvis du er en av de største aktørene på markedet så er sannsynligvis ikke blockchain et verktøy for deg, for blockchain vil demokratisere prosessene, slippe folk inn og gi bort overtak.
Advarer mot ran
At norske kommuner ønsker de amerikanske ITgiganter som Google, Facebook og Amazon velkommen til å bygge datasentre i Norge, hvor det er ren og billig kraft, og at de i tillegg tilbys redusert elavgift, er en gåte for ham.
– De raner oss, rett og slett! Vi burde utfordre disse selskapene til å legge igjen mer her i landet, sier Ramvi på vei ut døren til Stortinget, hvor han skal lobbe for at politikerne beholder elavgiften for slike aktører. Han viser til en nyhetssak på NRK der Ballangen kommune i Nordland gav bort en 600 mål stor tomt for å få verdens største datasenter. Ett år senere har tomten havnet i hendene på et canadisk Bitcoin firma, og kommunen har hverken fått inntekter eller arbeidsplasser.
Ramvi advarer mot å gjøre knefall for slike selskaper “bare fordi Norge kan kraftkrevende industri”.
– Først finner vi ut at disse selskapene overvåker den norske befolkningen. Straffer vi dem for det? Nei. Så finner vi ut at de flytter all skattbar inntekt ut av landet. Straffer vi dem for det? Nei. I stedet sier vi: Hva med at dere slipper å betale skatt for å ha datasentrene deres i Norge? Hvorfor er det slike selskaper vi inviterer til Norge — og ikke selskaper som bidrar mer med arbeidsplasser og skatt? Det forbauser meg.
