Fem psykologiske grunner for at vi hamstrer mat
Toalettpapir, bleier, joikakaker og nudler blir revet vekk fra butikkhyllene. Vi er irriterte på sosiale medier, men det ser likevel ikke ut som at felleskapet bryr seg. Hvorfor hamstrer vi når vi vet at det er dumt?
Dette er et av temaene for forrige ukes episode av Brukbart. Anbefaler å ta et lite lytt i disse hjemmekontortider.
#Resting-risk-face
1. Det blir en selvoppfyllende profeti
Når du tror at en ting kommer til å bli sann, så blir den ofte sann. Dette kalles for en selvoppfyllende profeti, og er hva vi ser i dagligvarebutikkene mange steder. Når man ser at butikkhyllene er litt tommere enn vanlig er det naturlig for oss å tenke at det blir tomt for mat til meg og mine. Da velger vi å kjøpe mer enn hva vi ellers ville gjort, fordi vi tror at lagrene skal gå tomme. Det er synd at denne redselen bidrar til å skape en reell knapphet, slik det har gjort i Italia.
Det har heldigvis ikke skjedd i Norge enda, men det kan skje om vi fortsetter handlegalskapen.
2. Flokkmentalitet
“….dersom fem prosent i en menneskeflokk vet hvor de skal, vil de resterende 95 prosentene følge etter — uten at de er klar over det selv.” — Helsenett
Vi snakker med venner, kolleger og konsumerer nyheter på nettet. Blir vi utsatt for mye frykt om knapphet på sosiale medier, handler vi også deretter. Bokstavelig talt.
3. Mistillit til myndighetene
I blant annet Kina og Hong Kong har det blitt uttrykt misnøye rundt myndighetenes håndtering av krisen. Vi har sett noen tendenser til dette hjemme i Norge også (særlig før krisetiltakene ble satt inn her til lands). Befolkningen stoler ikke på beskjedene de får av myndighetene, særlig i land hvor de har følt at myndighetene har dysset ned kriser før. Dette gir befolkningen en følelse av at myndighetene eksempelvis prioriterer økonomien over folkehelsen. En slik usikkerhetsfølelse kan være med på å skape panikk blant befolkningen.
Kina har for eksempel statuert ovenfor befolkningen at de har kontroll i COVID-19 krisen, ved å bygge et sykehus på 14 dager. Dette er en slags demonstrasjon for den kinesiske befolkningen at myndighetene har kontroll.
4. Når vi føler mangel på kontroll, kjøper vi nytteprodukter
Det er kanskje ikke den nyeste kjolen fra Ganni eller et par Louboutin-sko som står øverst på innkjøpslisten i disse dager. Naturlig nok. Mange står i fare for å bli permittert fra jobbene sine, det er mange som går rundt i egne tanker på hjemmekontor, i tillegg blir skoler og barnehager stengt. Hverdagen er ikke som den pleier og usikkerheten brer seg. Det snakkes om worst-case scenarier i nyhetene og vi ser skremmende bilder fra blant annet Wuhan og Italia.
En studie viser blant annet at mennesker som har lav følelse av kontroll over omstendighetene kjøper mer nytteprodukter som bakevarer, husholdningsartikler etc. sammenlignet med folk som har høyere følelse av kontroll. I et oppfølgningsstudie så de også at folk som følte at deres følelse av kontroll var truet hadde langt større sannsynlighet for å velge funksjonelle joggesko over et mer fasjonabelt fottøy.
5. Vi ønsker å oppnå et mentalt “state of equlibrium” (likevektstilstand)
Den mentale påkjenningen av det vi står i og overfor er stor, og vi befinner oss i en helt ny situasjon. De færreste av oss har opplevd noe lignende. Rent kognitivt er dette en situasjon som ikke er programmert inn. Hodene våre er rett og slett ikke innstilt på dette, særlig i større byer hvor folk bor tett og det er mye smitte. Innkjøp av problemløsende varer (også kalt nyttevarer) er med på å skape en trygghet av at “dette har jeg under kontroll”. Vi skaper en slags kognitiv likevekt. “Dette skjer, og jeg tar disse grepene for å fikse det”. Dette gir faktisk en positiv effekt, både for deg, meg og samfunnet, fordi det blir ro og orden i stedet for panikk.
Råd om egenberedskap
Selv om innkjøp av nyttevarer kan hjelpe skal du ikke hamstre. Du skal kun ha det mest nødvendige. Dette har de norske myndighetene tenkt på, og vi er alle en del av beredskapen i landet. De har derfor utarbeidet en liste over ting det er lurt å ha hjemme til enhver tid i tilfelle en krise skulle oppstå. Denne listen kan du finne her → Råd om egenberedskap.
Å hamstre slik at andre ikke får tilgang på varer er det samme som å ikke overholde reglene vi har fått av myndighetene. Så skjerpings folkens! Det er mer enn nok på lagrene til Asko og Norgesgruppen. Hør etter!
Kanskje det å være klar over de psykologiske mekanismene kan hjelpe deg med å ikke hamstre?
Vi har nå en nasjonal dugnad, vi må hjelpe hverandre. Husk å vaske hendene, ikke hamstre og følg rådene til Folkehelseinstituttet.
PS! Du som har dopapir frem til påske 2021, lykke til den dagen du skal begynne å håndhilse på de som har hatt knapphet på dopapir 💩
TLDR;
Disse faktorene er med på å skape hysteriet
- Selvoppfyllende profeti → Om alle tror at det vil bli knapphet på matvarer, så vil vi få knapphet på matvarer.
2. Flokkmentalitet → Jeg gjør det jeg ser andre gjør
3. Mistillit til myndighetene → Jeg tror ikke myndighetene gjør nok / jeg stoler ikke på dem, derfor må jeg ta grep selv.
4. Vi prioriterer nytteprodukter fremfor andre produkter → Vi prioriterer problemløsende nytteprodukter fremfor nyeste vårmote
5. Vi ønsker å oppnå en kognitiv likevekt → Situasjonen er kognitivt ukjent for oss, derfor må vi ta grep for å slippe den mentale usikkerheten.
