Året der bratt ble brattere
Etter flere år med pandemi der alt annet enn Norgesferie, kohorter og nær familie har vært utenfor rekkevidde var året 2022 året der vi skulle få livene våre tilbake. Nyttårsaften flømmet over av forsetter om sydenferie, palmer og lovnader om at den relativt nyinnkjøpte bobilen skulle få seg en velfortjent pause etter noen harde år.
Det var det herrens året tjue tjueen
Det var så bratt at det var vondt å spise speilegg
Og juleposten den kom aldri frem
Før nyttårsaften tjue tjueen
Det året det var så bratt som Øystein Sunde sang den gang. Det er vel like relevant i om 2021 som i hine hårde dager — 1965.
Lite visste vi dengang at de foregående årene kun var oppvarming, og 2022 skulle være året der vi skulle oppleve ar verden virkelig gikk av hengslene. Kanskje skulle vi ha sett tegnene da strømprisen gikk i det vi den gang trodde var taket, og ihvertfall tatt hintet da vi midt i Julebordssesongen ble verdenskjent for å ha verdens største massesmitte av Omikron på Aker Brygge, men det var vanskelig å se noe annet enn klar og skyfri himmel gjennom den rosa drømmetåken Nyttårsaften 2021. For noen var sjampanjen like rosa som horisonten, dog også like forgjengelig som en skyfri himmel om høsten.
Det skulle raskt bli brattere. Allerede i 2021 hadde enkelte vært ute og advart mot en mulig økonomisk resesjon i etterkant av pandemien. Rett og slett fordi man var engstelige for at politikerne hadde tatt litt for mye Møllers Tran når man planla og tilrettela for koronatiltakene som skulle holde hjulene i gang under pandemi og lockdown. Men selv ikke den verste pessimisten blant oss så for seg den det som skulle treffe oss i 2022. Året der bratt ble brattere.
At vi skulle gå fra høye strømpriser til en nesten verdensomspennende energikrise, en løpsk inflasjon drevet frem av Putins invasjon av Ukraina, redsel for en europeisk energikrise på grunn av europeiske lands avhengighet av russisk gass, stigende matvarepriser og en sultkatastrofe i store deler av Midt-Østen og Afrika på grunn av kollaps i verdens hveteproduksjon med bakgrunn i Putins drøm om et Stor-Russisk rike, hetebølger man ikke har sett maken til, kombinert med en særnorsk passkrise og en veldig reiselysten befolkning samt en flynæring som ikke har vært klar for gjenåpningen, stigende renter og inflasjonsrekorder og en varslet økonomisk resesjon får en nesten til å savne kohorter og ansiktsmasker, selv før man tenker på de menneskelige lidelsene krigen har medført. Sett under et var flykningekrisen i 2015 kun en oppvarming til dagens situasjon, og med ingen fred i sikte og matmangel i Midt-Østen tør jeg ikke tenke på hva vi har i vente.
I meteorologien snakker man om en perfekt storm når flere værfenomener, som hver for seg ikke nødvendigvis er så dramatiske inntreffer samtidig, og forsterker hverandre slik at man ender opp i et katastrofalt uvær. I økonomien har man snakket om at det som ledet opp til finanskrisen som traff oss i 2008–2009 var en perfekt storm.
Den gangen snakket mange økonomer om at det hovedsakelig var tre feil våre politikere hadde gjort som skapte den perfekte stormen: den amerikanske styringsrenten var for lav, man hadde undervurdert den kinesiske økonomien og den politiske innblandingen i det amerikanske boligmarkedet medførte at man hadde gitt lån til personer med for lav kredittverdighet. Om man ser bort ifra økonomenes ønske om å “glemme” sin egen håndtering av disse lånene der man solgte “pakkede lån” der man til slutt ikke hadde noen ide om hva pakkene inneholdt, er det i ettertid mulig å se at noen av de samme mekanismene som utløste finanskrisen i 2008 har vært gjeldende også gjennom pandemien, mens jokeren denne gangen har vært Putin.
Putin var den som ingen forutså, men som satte i gang en kjede av reaksjoner som har fått en enorm påvirkning. For å bruke en annen metafor fra økonomisk teori har Putin vært den svarte svanen som ledet oss inn i en perfekt storm. Svarte svaner var ansett for å være en umulighet helt frem til nederlandske sjøfolk plutselig støtte på en under utforskningen av det vestlige Australia, likeledes fremsto en omfattende krig på det Europeiske fastland som en umulighet helt til vi plutselig er her vi er i dag.
