AKT overlater de svakeste ukrainske flyktningene til seg selv
Agder Kollektivtransport kunngjorde nylig at fra 1. Juli skal ikke lenger Ukrainske flyktninger kunne reise gratis med lokalbusser i Agder, i stedet skal AKT dele ut 180 busskort til flyktningmottak på Agder som skal kunne benyttes av alle flyktninger på mottakene.
Bakgrunnen er reaksjoner på særbehandlingen av de ukrainske flyktningene.
Konfrontert med at endringen i forhold til ukrainske flyktninger ikke tar inn over seg at de aller fleste ukrainske flyktninger er bosatt privat eller i alternativ mottaksplass slik at dette nå rammer ukrainere som har ankommet og står helt utenfor det offentlige systemet svarer AKT følgende:
Ukrainske flyktninger har blitt tilbydd gratis reiser med lokalbusser på Agder. Dette var en midlertidig ordning for å gjøre situasjonen litt lettere for ukrainske flyktninger i en vanskelig situasjon. Det er kommet reaksjoner på at ukrainske flyktninger kan kjøre gratis og ikke andre flyktninger. Vi ønsker derfor å gjøre de slik at alle flyktningmottak får 15 stk 180-dagers busskort pr mottak. Da kan alle flyktninger, uavhengig av land benytte disse.
Når flyktninger blir plassert i kommunale boliger er det kommunen som har ansvaret for videre oppfølgning.
.
Svaret viser klart at AKT har tatt sin avgjørelse basert på en manglende forståelse av Ukrainernes situasjon. noe som kan bekreftes av UDI og IMDI. Man ser heller ikke ut til å ha forstått hvorfor det forelå en særbehandling i første omgang.
Som jeg skriver:
Endringen i forhold til ukrainske flyktninger tar ikke inn over seg at de aller fleste ukrainske flyktninger er bosatt privat eller i alternativ mottaksplass slik at dette nå rammer ukrainere som har ankommet og står helt utenfor det offentlige systemet.
Noe som bekreftes av følgende opplysninger fra UDI:
Norge har 13 ordinære mottak, 2 transittmottak, 84 aktinnkvarteringer, opplyser UDI. Rundt halvparten av dem som kommer, bor privat, heller enn i mottak. Ifølge UDI er det en mye høyere andel enn det som er vanlig for asylsøkere.
Om du følger meg kan du nå se at halvparten av de Ukrainske flyktningene som ankommer Norge aldri er innom et flyktningemottak i Norge, og går direkte fra å bo privat eller evnt. i det som kalles en alternativ mottaksplass, som i praksis er at man fremdeles er privat innlosjert frem til man blir bosatt i en kommune. AKTs hypotese om at Ukrainske flyktninger plassert i kommunale boliger er et kommunalt ansvar kan sikkert stemme i det tilfellet de er bosatt i kommunen, noe som krever et vedtak fra IMDI. Jeg er ikke uenig i det, men vil påpeke at det ikke er det jeg prøver å få frem.
La meg gjenta:
Over halvparten av de ukrainske flyktningene som ankommer Norge er aldri innom et flyktningmottak før bosetting i en kommune, og vil derfor heller ikke ha noen glede av eller tilgang til de busskortene som nå blir delt ut til flyktningemottakene. Disse har heller ikke tilgang på kommunale tjenester eller sosialhjelp, og har hatt AKTs busser som eneste måte å bevege seg rundt på. Man har nå fratatt disse sin eneste måte å bevege seg rundt på, noe som vil ha en sterkt negativ effekt på deres situasjon, og også hindre dem i få kontakt med hjelpeorganisasjoner og tiltak. For eksempel har man i Arendal organisert en ukrainsk kafe hver torsdag , samt et hjelpetiltak der ukrainske flyktninger har kunnet få tilgang til livsnødvendigheter og klær. Disse tiltakene har vært godt besøkt fra hele fylket og har vært til hjelp med å kartlegge de ankomne Ukrainerne og deres behov lenge før de er kommet inn i det offentlige systemet. En annen effekt er at de Ukrainerne som frivillig har drevet tiltakene ikke lenger har råd til å gjøre dette lenger da de ikke kan ta seg råd til å kjøpe bussbilletter for å komme seg frem og tilbake til tiltakene.
Særbehandlingen av Ukrainere har hatt, og har fremdeles, sine gode grunner, og reaksjonene på at at de særbehandles r basert på en misforståelse rundt deres situasjon. Man har hatt samme diskusjoner rundt andre tiltak for Ukrainere, men ved riktig informasjon har man fått avklart misforståelsene og fått forståelse for hvorfor denne særbehandlingen har vært nødvendig.
Vi kan dokumentere at det har bodd ukrainere på Agder som, selv om det offentlige har visst om dem og hatt deres kontaktinformasjon ikke har blitt kontaktet av offentlige myndigheter på to måneder, og når disse nå ikke får muligheten til å reise blir de i enda større grad overlatt til seg selv og prisgitt dem som huser dem.
På vegne av de Ukrainske flyktningene vil jeg be om at AKT revurderer sin beslutning, eller i det minste inkluderer Ukrainere som fremdeles ikke er bosatt i en kommune men oppholder seg på en Alternativ Mottaksplassering eller venter på sådan i ordningen.
Jeg kan ikke tro at det har vært intensjonen å utelukke halvparten av Ukrainske flyktninger fra denne ordningen da dette er den delen av Ukrainske flyktninger som stiller svakest og ikke er fanget opp av systemet enda, og ikke mottar noen som helst form for offentlig stønad.
